ØKNING: Havforskerne har i år registrert en økning i biomasseindeksen på NVG-sild.Foto: Rokas Kubilius/HI
ØKNING: Havforskerne har i år registrert en økning i biomasseindeksen på NVG-sild.Foto: Rokas Kubilius/HI

Toktrapport: Forskerne kartla større mengder NVG-sild i år

Toktleder Aril Slotte opplyser at en økning i biomasseindeksen kan til dels skyldes en større 2013-årsklasse. Men det ser også ut til at årets tokt i større grad har fanget opp bestanden enn fjorårets tokt, påpeker han.

Forskning
Torhild Måkestad Martinussen
Telefon 55 30 22 34
Mobil 98404287
1. april 2019 11:06Oppdatert:
1. april 2019 11:18

Under årets gytetokt på NVG-sild ble bestanden registrert fra Buagrunnen i sør til Fugløybanken i nord. Det ble observert en økning i biomasseindeksen på 30 prosent i forhold til fjoråret, melder toktleder Aril Slotte i en artikkel på Havforskningsinstituttets nettsider. 

Fremdeles er det 2013-årsklassen som bidrar sterkest, viser toktlederen til.

- Akseptabel kvalitet

I løpet av perioden 13-25. februar ble gytefeltene fra Møre (62ºN) til grensen mellom Troms-Finnmark og Tromsøflaket (71ºN) dekket akustisk med de innleide fiskebåtene «Eros», «Kings Bay» og «Vendla».

Toktet ble gjennomført under til dels utfordrende værforhold som tidvis forhindret progresjonen, samt skapte utfordringer med å oppnå god kvalitet på de akustiske dataene og reduserte mulighetene for tråling på observasjoner, viser Slotte til.

Likevel, resultatene anses å være av akseptabel kvalitet for bruk i bestandsvurderingen. Økningen i biomasseindeksen kan til dels skyldes tilvekst hos 2013-årsklassen, men det ser også ut til at årets tokt i større grad har fanget opp bestanden enn under fjorårets tokt, skriver toktlederen.

zoomToktleder Aril Slotte foran leiefartøyet «Eros», som sammen med «Vendla» ble benyttet under årets gytetokt på NVG-sild.
Toktleder Aril Slotte foran leiefartøyet «Eros», som sammen med «Vendla» ble benyttet under årets gytetokt på NVG-sild.

Gi større bidrag til bestanden

«Som i 2018 og i tidligere år ble silda mindre nordover, noe som all hovedsak skyldes at andelen av 2013-årsklassen økte. Helt nord i dekningsområdet, i havet vest av Fugløybanken var det 2016-årsklassen som dominerte», opplyser Slotte. 

Forskerne har forventninger om at denne årsklassen skal gi et større bidrag enn 2013 årsklassen, som i forhold til den siste virkelig store 2004-årsklassen, er av medium størrelse.

«Det er med andre ord lenge siden sist gang bestanden kom med en stor årsklasse, så det vil bli spennende å følge utviklingen av 2016 årsklassen fremover. Årets økosystemtokt i Norskehavet i mai er den neste muligheten får å sjekke styrken på denne årsklassen.

Den er forventet å trekke ut fra Barentshavet i vår, og styrken på årsklassene blir normal fanget bra opp av dette toktet når silda er blitt tre år gammel», viser Slotte til.

Hele toktrapporten finner du her.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...