SVARER PÅ KRITIKK: Kjell Ingebrigtsen, leder i Norges Fiskarlag, svarer på kritikk fra Hammerfest Fiskarlag som blant annet går på fordeling av kvoter mellom flåtegruppene.Arkivfoto: Ole Morten Melgård
SVARER PÅ KRITIKK: Kjell Ingebrigtsen, leder i Norges Fiskarlag, svarer på kritikk fra Hammerfest Fiskarlag som blant annet går på fordeling av kvoter mellom flåtegruppene.Arkivfoto: Ole Morten Melgård

- Dryge påstander fra Hammerfest Fiskarlag

Norges Fiskarlag kjenner seg på ingen måte igjen i den beskrivelsen som tegnes av Tore Moesen og Jakob West i Hammerfest Fiskarlag.

Leserinnlegg
Skrevet av19. mars 2019 13:36

I et leserinnlegg framfører Tore Mosesen og Jakob West fra Hammerfest Fiskarlag en rekke påstander og kritikk omkring fordelingen av fiskekvoter (torsk, sei og hyse) som de beskrives som «milliardran fra kystflåten». I leserinnlegget tillegges både fiskerimyndighetene og Norges Fiskarlag skyld.

Norges Fiskarlag kjenner seg på ingen måte igjen i den beskrivelsen som tegnes av Mosesen og West.

- Skjerme den mindre kystflåten

Norges Fiskarlag har som kjent siden organisasjonens eget Ressursfordelingsutvalg la fram sin innstilling i 2001, med påfølgende landsmøtebehandling samme år, fremmet anbefalinger om kvotefordelinger i samsvar med dette. Dette har innbefattet detaljerte kvotenøkler mellom kyst og havflåten, samt at Finnmarksmodellen ble innført i kystflåten i nord med fire kvotegrupper med faste prosentandeler. Selve modellen har sin opprinnelse fra fiskerne i Finnmark, og hadde som hovedmotiv å skjerme den mindre kystflåten fra de større kystfartøyene. 

Myndighetene lyttet til Fiskarlaget og innførte denne modellen med tilhørende kvotenøkler med virkning fra og med 2002. Nettopp gjennom denne modellen har Norges Fiskarlag vært en garantist for å ivareta kvoteinteressene til alle fartøystørrelsene i kystflåten. Kvotefordelingen mellom kystfiskeflåten og havfiskeflåten (trålstigen) har også i alle årene, til og med 2018, blitt fastsatt i samsvar med landsmøtevedtakene.

Kvotefordelingsnøklene som ble vedtatt av Landsmøtet i 2001 ble evaluert og lagt fram for ny behandling på Landsmøtet i 2007, og nå sist i 2015, hvor utfallene er blitt videreføring uten vesentlige endringer slik de ble vedtatt i 2001.

Avvik mellom tildelte kvoter

I de første årene vi hadde Finnmarksmodellen ble det vekslet mellom å legge hjemmelslengde og største lengde til grunn for kvotefordelingene. Fra og med 2009 har prinsippet om hjemmelslengde blitt benyttet, og fordelingen har siden vært «låst», og det ble besluttet at gruppeandelene på torsk, hyse og sei skal følge Norges Fiskarlags landsmøtevedtak av 2007.

I de siste årene har vi imidlertid sett at det har framkommet avvik mellom tildelte kvoter og avregnede kvoter ved årets slutt, selv om kvotene er blitt utdelt uten overregulering. Både Norges Fiskarlag, Fiskeridirektoratet og mange fiskere har stilt spørsmål ved om hvordan dette er mulig. Senest i et møte i Fiskeridirektoratet nå i februar ble saken belyst og gjennomgått på en systematisk måte for å forsøke finne årsaken til avvikene. Også sekretariatet i Fiskarlaget Nord var representert i møtet.

Mulig korrigering

Avvikene skyldes flere forhold, og det blir fort veldig teknisk utfordrende å forklare alle detaljer. Hovedårsaken til avvikene mellom tildelt kvote og avregnet kvote i Finnmarksmodellen ser ut til å skyldes at en del strukturkvoter (kvotefaktorer) i dag ligger i andre lengdegrupper enn der de ble hentet fra. Dette har blant annet skjedd gjennom to unntaksordninger (mer enn 50 prosent eierskap i fartøy fra annen hjemmelslengdegruppe (2003) og ved endring av lengdegrensen fra 10 meter til 11 meter (2008)). Disse avvikene berører både torsk, sei og hyse. Fiskeridirektoratet har nå identifisert om lag 95 prosent av strukturkvotefaktorene. Neste skritt blir derfor å ta stilling til en mulig korrigering av kvoteandelene i Finnmarksmodellen, ikke minst må dette spørsmålet avklares i forbindelse Stortingets behandling av et nytt et nytt kvotesystem.

Mosesen og West påstår at det har «pågått en massiv flytting av fisk mellom grupper ved hjelp av bevisste omgåelse av vedtatte lover og normer for hvordan dette skal foregå». I leserinnlegget gis det eksempler på hvordan kvoteomgåelser skal ha foregått i fiskeriene etter sei, kvotebonus levendefangst, avsetning gruppe 2 (Åpen gruppe), tredjelandskvoten og torsk.

Sei

Framstillingen som Mosesen og West gir omkring sei er vanskelig å forstå. I Fiskeridirektoratets notat av 8.2.2019 om Kvotefleksibilitetsordningen i fisket etter sei - kvoteoverføringer fra 2018 til 2019, gis det en systematisk og oversiktlig presentasjon av kvotesituasjonen ved årsskiftet 2018/2019. Her framkommer det blant annet at både trålerne og notgruppen overfisket sine gruppekvoter i 2018 mot tilsvarende fratrekk på 2019-kvoten.

Også de to største gruppene i Finnmarksmodellen (kystflåten) overfisket sine gruppekvoter i 2018, mot at tilsvarende kvantum er trukket på deres 2019-kvote. Seifangster (4 557 tonn) fra fartøy som i 2018 valgte å fiske deler av sin seinotkvote med konvensjonelle redskaper har på korrekt måte blitt trukket ut av den konvensjonelle gruppekvoten og belastet seinotkvoten.

Levendefangstbonus

Fiskarlaget har som kjent vært svært kritisk til avsetningen til levendefangstbonus. Så langt Norges Fiskarlag kjenner til er det ingen av medlemslagene (heller ikke Fiskarlaget Nord) som har foreslått å foreta en todeling av bonusavsetningen slik Hammerfest Fiskarlag skal ha foreslått.

Åpen gruppe

Åpen gruppe sin overskridelse av torskekvoten i fjor var gjenstand for mye diskusjoner og behandlinger. I leserinnlegget anføres at Hammerfest Fiskarlag har «bedt om innsyn i regnskapet for denne avsetningen for 2019, men blitt avvist». Det spørres også om «hvorfor denne fordelingen skal hemmeligholdes og er unntatt offentligheten».

Norges Fiskarlag er på samme måte som Hammerfest Fiskarlag opptatt av full åpenhet rundt alle kvotefordelinger, og har siden departementet fastsatte årets torskeregulering sent i desember 2018 forsøkt å framskaffe en oversikt hvordan dette er blitt gjort for 2019. I et brev til Nærings- og fiskeridepartementet datert 13.2.2019 viser Fiskarlaget til at selv om man tar hensyn til de kvotebytter departementet har foretatt mellom åpen gruppe og havfiskeflåten, er det fortsatt et avvik i kvotefordelingen av torsk mellom de ulike reguleringsgruppene sammenholdt med den etablerte fordelingen, basert på de kvotenøklene som har vært benyttet i en årrekke.

I samme brev bes det om en redegjørelse fra departementet for måten kvotetallene for torsk er framkommet, herunder kvoten til åpen gruppe og hvordan inndekningen av fjorårets kvoteoverskridelser er kvoteavregnet. Fiskarlaget har også påpekt at det må være i alles interesse å ha åpenhet om ovennevnte spørsmål, og derved bidra til bedre forståelse av sammenhengene mellom de ulike komponentene i kvotesystemet vårt. Departementet har lovd at de skal komme tilbake til Fiskarlaget med en oversikt slik vi etterspør, men vi har ennå ikke mottatt noe.

Norges Fiskarlag har i kontakt med Mosesen vært åpen om all kunnskap vi har sittet på i torskefordelingen for 2019, men også vi finner det beklagelig at departementet ennå ikke har presentert et detaljert og komplett oppsett av torskeavregningen for 2018 og fordelingen for 2019. Vi har for øvrig aldri karakterisert de problemstillinger som er blitt tatt opp som «tøv og spekulasjoner».

Tredjelandskvoten

Fra tid til annen reises ulike spørsmål rundt den såkalte tredjelandskvoten. Fra og med 1977 er kvote til tredjeland årlig blitt fastsatt av Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon. Kommisjonen har av tredjelandskvoten avsatt en andel for fiske i Fiskevernsonen rundt Svalbard, det resterende av tredjelandskvoten har tradisjonelt vært fordelt med 60 prosent disponibelt for fiske i Norges økonomiske sone (NØS) og 40 prosent for fiske i sovjetisk/russisk økonomisk sone (RØS).

Ved etableringen av 200 mils økonomiske soner var det en viktig forutsetning, både for Norge og for våre naboland, at fiskemønstre og gjensidige fiskemuligheter skulle opprettholdes på et høyt nivå. Om mulig skulle det gjensidige fisket opprettholdes på samme nivå som det hadde eksistert før etableringen av de økonomiske sonene, likevel slik at ved en initial ubalanse mellom partene skulle det skje en gradvis nedtrapping til et balansert kvotebytte etter noen år.

Innstillingen fra Fiskarlagets Ressursfordelingsutvalg i 2001 behandlet alle fiskerier med deltagelse av norske fartøy, herunder fiske i andre lands soner og tredjelandskvoten av torsk som avsettes i forhandlingene mellom Norge og Russland. Det var således et samlet driftsgrunnlag (fiskemuligheter), både i norske og utenlandske farvann, som lå til grunn for behandlingen av kvotefordelingene for de ulike bestandene/fiskeriene. I likhet med Ressursfordelingsutvalget la Landsmøtet 2001 til grunn at de vedtatte fordelingsnøklene også innbefattet hensynet til havfiskeflåtens fiskemuligheter i andre lands farvann som følge av forpliktelser i havretten (kvoteavtaler med andre nasjoner). Dette forholdet har også ligget inne i etterfølgende evalueringer og vedtak som landsmøtene i 2007 og 2015 har gjort om langsiktige fordelinger mellom flåtegruppene. Forannevnte vedtak har også fått tilslutning fra landsmøteutsendinger fra Fiskarlaget Nord (og fra tidl. Finnmark Fiskarlag).

Forankret i vedtak

Foranstående bekrefter at behandlingen av tredjelandskvoten er forankret i vedtak i organisasjonens høyeste organ, hvor det er utsendinger fra alle medlemslagene. Påstanden fra Mosesen og West om at «Dette er også et grelt eksempel på hva Norges Fiskarlag sentralt ikke ønsker å diskutere og igjen viser den reelle maktfordelingen internt» er derfor vanskelig å skjønne.

Norges Fiskarlag vil avslutningsvis påpeke at det er viktig med engasjerte og interesserte medlemmer. Vi finner imidlertid både overskriften som er benyttet og flere av eksemplene som Mosesen og West har trukket fram i leserinnlegget sterkt misvisende i forhold til den faktiske situasjonen knyttet til de spørsmål som tas opp i leserinnlegget. Vi tar selvsagt misnøye som framføres fra våre medlemmer og medlemslag på høyeste alvor, og lytter for å forsøke å finne logiske og naturlige forklaringer på hvorfor ting er blitt slik de er blitt. Dette gjelder også representanter fra Hammerfest Fiskarlag, og vi er derfor åpen for dialog for å gå gjennom tematikken som tas opp i leserinnlegget

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

- Er hvalsafari bærekraftig?

Leserinnlegg
20. november 2019 10:08

- Regjeringa tar vogntogulukkene på alvor

Leserinnlegg
20. november 2019 10:02

«Mytekalenderen»: Fiskekvoter er ikke privates- men folkets eiendom!

Leserinnlegg
8 kommentarer20. november 2019 08:36

Fiskekjøper: - Føler meg som en naiv fjott i utkantens utkant

Leserinnlegg
2 kommentarer19. november 2019 08:45

- Overgrep mot kystfolket

Leserinnlegg
5 kommentarer18. november 2019 12:09

Kunnskap for et bærekraftig havbruk

Kommentar
1 kommentar16. november 2019 17:10

Kommentar: - Pinlig retrett for Nesvik

Kommentar
8 kommentarer12. november 2019 17:30
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...