KASSER SOM KAN GJENVINNES: Laks i gjenbrukbare plastkasser til NLP på veg til bearbeiding i EU.Foto: NLP
KASSER SOM KAN GJENVINNES: Laks i gjenbrukbare plastkasser til NLP på veg til bearbeiding i EU.Foto: NLP

- I SeaPack-prosjektet er målet å bidra til redusert miljøbelastning

Vi ønsker å dele interessante forskningsresultater som svar på artikkelen «- Det finnes en «isopormafia» som ikke ønsker nye kasseprodukter».

Vi viser til artikkelen «- Det finnes en «isopormafia» som ikke ønsker nye kasseprodukter». Vi kjenner oss ikke igjen i denne teksten. Det ble sendt inn en artikkel til Fiskeribladet fra SeaPack-prosjektet der vår intensjon var å dele resultater fra aktuell forskning på området. I stedet ble sitater fra et utvalg personer i prosjektet brukt som underlag for den ovennevnte artikkelen som fokuserer på eventuelle konflikter i næringen, ikke på å formidle aktuelle forskningsresultat. Vi opplever at prosjektet har blitt trukket inn i en diskusjon omkring konkurranseforhold i bransjen, som vi fra prosjektets side ikke kan stå inne for

Redusert miljøbelastning

I SeaPack-prosjektet er målet, ut fra et helhetsperspektiv å bidra til redusert miljøbelastning relatert til matsvinn, materialforbruk og transport ved å utvikle og implementere nye løsninger for effektiv og kvalitetsbevarende produksjon, emballering, distribusjon og frembud av sjømat. Nofima og Østfoldforskning har i prosjektet ansvaret for å dokumentere egenskapene til nye løsninger med hensyn til miljø, mattrygghet, kvalitet og bærekraft, og gjøre dette med basis i god forskningsmetodikk og gjennom å opptre som uavhengige forskningsmiljøer.

For å vise hva som var vår intensjon presenterer vi her hoveddelene i artikkelen som ble sendt til Fiskeribladet fra prosjektet.

Sirkulær økonomi i sjømatindustrien

Norges viktigste eksportmatvare, fisken, må tas godt vare på. Både forskere og næringen er opptatt av å velge emballasje utfra målet om å redusere både matsvinn, plastavfall og den samlede miljø- og ressursbelastningen i distribusjon. Å legge til rette for gjenbruksemballasje kan være et aktuelt steg i en slik retning.

Det er kjent at emballasjen utgjør en relativt liten del av det totale CO2-avtrykket for fisk. Men fordi det handler om enorme volumer, er det viktig å velge mest mulig optimale løsninger og noe som vil kunne gi store miljøgevinster,

Kvaliteten forblir like god

Vi har undersøkt temperaturprofilen og hvordan laksefiletene pakket i aktuelle gjenbrukskasser i plast klarer seg under innenlandstransport og lagring ved ulike tider på året.

Det har vært forsøk som også har inkludert ulike pakkemetoder; omsvøp og vakuumpakking i såkalt bigbatch - samt bruk av våtis i EPS og med/uten tørris i gjenbrukskasser. Transportforsøkene har vært fra Frøya til Bodø og til Ås.

I starten av lagringstiden er temperaturen noe lavere i isoporkassene, men dette viste liten effekt på sluttkvaliteten på laksen. Analyser av bakterievekst på laksefileter etter 4 og 15 dagers lagring viste ingen signifikante forskjeller i transportforsøkene som sammenliknet gjenbrukskasser og EPS-kasser basert på parametere som beskrevet over.

I dag er EPS-kasser (EPS = Ekspandert Polystyren, også kalt Isopor) den vanligste transportemballasjen for fersk fisk, både til flyfrakt og veitransport. Fordelene med EPS-kassene er at de er lette, hindrer fukt og isolerer godt.

EPS-kasser tar imidlertid stor plass under transport, i pakkeanlegg og mottak, og de tomme kassene tar like stor plass som de fulle.

Miljøregnskap for transportkasser

For å dokumentere miljø- og ressursegenskaper for distribusjon av fisk i gjenbrukskasse, har Østfoldforskning tatt for seg alle innsatsfaktorene som må til for å tilby en rengjenbrukskasse hos kunde. Det gjelder alt fra utvinning av råolje til plastproduksjon, via transport og vask, til avfallshåndtering. Dette er sammenlignet med publiserte resultater for EPS-kasser basert på en dansk studie fra 2011 (EUMEPS; 2011) og resultater fra den mest brukte europeiske databasen for livsløpsanalyser, ecoinvent (Wernet med flere; 2016), siden det ikke finnes tilsvarende analyser for norske forhold.

Fordi gjenbrukskasser brukes mange ganger blir miljøbelastningen ved kasseproduksjon og avfallsbehandling svært lav målt per gang kassen brukes. Det må veies opp mot utslipp fra transport og selve vasken. Like fullt viser sammenligningen at den aktuelle gjenbrukskassen generelt har mye lavere klimagassutslipp enn EPS-kasser.

En direkte sammenligning produkt mot produkt under helt sammenliknbare forhold krever imidlertid bedre og mer spesifikt datagrunnlag for EPS-kassene. Østfoldforskning oppfordrer derfor leverandørene av isoporkasser til å utvikle miljødeklarasjoner i henhold til anerkjente ISO-standarder, slik NLP (Norsk Lastbærer Pool) har gjort for sine gjenbrukskasser.

Fra engangsbruk til gjenbruk?

Det er behov for løsninger som kan tilfredsstille kravene til transportemballasje for sjømat - samtidig som det både kan forenkle distribusjon og håndertingen av emballasjen etter bruk - og ivareta produktkvalitet og mattrygghet.

En gjenbrukskasse er gjerne designet slik at de kan stables i hverandre når de ikke er fylt med produkt. Dermed kan man oppnå betydelig volumreduksjon med tanke på frakt av kasser inn til fabrikk, og kassene kan brukes mange ganger. De vaskes etter hver gangs bruk. Det er ikke uvanlig at slike kasser blir brukt over 100 ganger før kvaliteten på kassene er blitt forringet. Kassene er laget av polypropylen (PP), og kan materialgjenvinnes til nye produkter etter bruk.

Gjenbrukskassene som er testes i prosjektet eies av Norsk Lastbærer Pool (NLP). Kassene produseres imidlertid av selskapet Lycro, og Lycro har arbeidet med forbedring av disse.Under belastning er det som oftest bøylen, altså håndtaket som er det svakeste punktet og brudd skjer oftest her. Forbedringer av kassen har derfor i hovedsak omhandlet bøylen, blant annet med fokus på plassering av innløpspunktet, det vil si posisjonen der plastmaterialet sprøytes inn i støpeformen (ved sprøytestøping). Kassene som er produsert tåler omfattende belastning, langt over gjeldende belastningskrav.

Prosjektet har startet arbeidet med å se på mulighetene for å bruke resirkulert PP i produksjon av gjenbrukskasser. Neste steg blir å analysere effekten av å bruke resirkulert polypropylen med tanke på mekanisk styrke og knyttet til migrasjon (overføring av komponenter fra emballasjen til maten)

Lavere klimautslipp

Beregninger som Østfoldforskning har gjort, viser at råvareuttak og produksjon av NLPs gjenbrukbare plastkasser gir lavere klimagassutslipp per bruk av kasse sammenlignet med EPS-kasser fordi klimagassutslippene kan fordeles på alle gangene kassen blir brukt.

Den viktigste miljøgevinsten med NLPs gjenbrukbare plastkasser kommer som en følge av at de kan gjenbrukes, som regel 100-150 ganger, mens EPS-kasser typisk brukes kun en gang før de går til avfallsbehandling og evt. gjenvinning. Dermed trengs langt færre NLP-kasser enn EPS-kasser for at en gitt mengde fisk skal kunne distribueres.

Figuren under viser relative klimagassutslipp fra produksjon av de tre kassene. Gjenbruk av NLP-kassen forutsetter transport tilbake til NLP og vasking av kasse. Klimagassutslippene knyttet til dette er inkludert i figuren. Klimagassutslippene er fordelt på antall kg fisk som transporteres.

zoom

Denne figuren viser kun klimagassutslipp knyttet til produksjon for EPS-kassene. For gjenbrukskassen er både produksjon, returtransport og vasking med i beregningen. For alle kassene vil en analyse av hele livsløpet inkludere flere livsløpsfaser, som transport til bruker, kjølemedium, eventuell indre emballering og avfallsbehandling.

Livsløpsvurderinger viser at NLP-kassen, også når disse elementet tas i betraktning, har lavere klimagassutslipp enn EPS-kasser. I denne analysen er NLP-kassen som tidligere nevnt sammenlignet med EPS-kasser produsert i Europa, da produksjon og bruk av norske EPS-kasser foreløpig ikke er dokumentert. I fraværet av miljødokumentasjon for bruk av EPS-kasser under norske forhold har prosjektet, inntil dette kommer på plass, sammenlignet NLPs klimagassutslipp mot EUMEPS’ livsløpsvurdering av EPS fra 2011, som riktignok gjelder danske forhold, og gjennomsnittlig europeisk produksjon.

Isolasjonsegenskapene har blitt mindre viktig

Det er særlig de gode isolasjonsegenskapene til EPS som har vært viktig for å holde fersk fisk godt kjølt gjennom hele distribusjonskjeden. De siste årene har det imidlertid blitt mer vanlig å benytte transportetappen for kjøling av produktene ved temperaturer på 0-1 °C, og behovet for isolasjonsegenskaper i emballasjen er redusert.

Det kan til og med være til hinder for rask nedkjøling hvis produktet har høyere temperatur enn 1 °C ved pakking. Det trengs derfor ikke lenger like gode isoleringsegenskaper hvis temperaturen på produktet i utgangspunktet er for høy, og dersom kjølekjeden sikrer lav temperatur ved lagring og distribusjon.

Valg av løsninger for kjøling og emballering under transport er også viktig for det samlede klimafotavtrykket. Østfoldforskning har sett på transport med tørris som alternativ til vanlig is, og med ulik type inneremballasje. Når det gjelder tørris som kjølemedium, bidrar dette i utgangspunktet til direkte utslipp av CO2 til luft når den fordamper. Miljøvurderingene tar imidlertid for seg et bredere perspektiv enn bare direkte utslipp. Metodisk avhenger klimafotsporet ved bruk av tørris av om karbondioksidet den produseres fra kan regnes som et industrielt avfallsprodukt (lavere klimagassutslipp) eller som et industrielt biprodukt (høyere klimagassutslipp).

Fakta om forskningen Innovasjonsprosjektet SeaPack er finansiert av Forskningsrådet og deltakende bedrifter. Prosjektet eies av SalMar og øvrige deltakende bedrifter er Lycro, Norsk Lastbærer Pool (NLP), Tommen Gram, Multivac, Marel, Praxair og Keep-it Technology. Forskningspartnere er Nofima og Østfoldforskning.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Vi burde spise mer av fisken

Kommentar
17. september 2019 11:35

Kyst er fortsatt kyst selv om enkelte vil det annerledes

Leserinnlegg
3 kommentarer16. september 2019 17:21

Kvotebonus som stimuleringsverktøy

Kommentar
15. september 2019 13:21

Fakta om lusemidler og reker

Leserinnlegg
14. september 2019 19:26

Jo, unge bryr seg om bærekraft

Leserinnlegg
1 kommentar14. september 2019 15:48

- Tull med tall for Torbjørn Trondsen

Leserinnlegg
2 kommentarer13. september 2019 11:27

Nesvik: - Ribbes kvotegruppen 15-21 meter i kvotemeldingen?

Leserinnlegg
4 kommentarer12. september 2019 12:06
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...