- Den kraftige underestimeringen av silde- og makrellbestandene, har ført til en kraftig ubalanse i økosystemene i Norskehavet og på Norskekysten, skriver tidligere sildeskipper Jan Andreas Johansen i et debattinnlegg.Illustrasjonsfoto: Einar Lindbæk
- Den kraftige underestimeringen av silde- og makrellbestandene, har ført til en kraftig ubalanse i økosystemene i Norskehavet og på Norskekysten, skriver tidligere sildeskipper Jan Andreas Johansen i et debattinnlegg.Illustrasjonsfoto: Einar Lindbæk

- For en erfaren sildefisker er dette i høyeste grad amatørmessig

For det første så «går» ikke en erfaren skipper over stimen i 10 knop, skipperen vet av lang erfaring at dette skremmer stimen.

Leserinnlegg

«Vi manipulerer ikke data», skriver forskningsdirektør Geir Huse i Havforskningsinstituttet som et svar til det jeg skriver i andre avsnitt i mitt leserinnlegg i Fiskeribladet 27.februar i år.

Andre avsnitt er totalt dekkende i forhold til tittelen på mitt innlegg.

- Kritisert metoden

Metoden våre havforskere har utviklet for å måle mengden i en sildestim er følgende, en såkalt «ekkoloddmetode».

Forskningsfartøyet seiler etter forhåndsbestemte kurser i fast 10 knops fart. Ekkoloddet registrerer stimene fartøyet passerer over, «farge og areal» avgjør estimatet av sildestimens størrelse. For en erfaren sildefisker er dette i høyeste grad amatørmessig.

Fiskerne har i mange år kritisert denne metoden til å måle sildebestandens størrelse. For det første så «går» ikke en erfaren skipper over stimen i 10 knop, skipperen vet av lang erfaring at dette skremmer stimen. Han reduserer farten, går rundt stimen og beregner mengden sild i sildestimen med sonaren på avstand, og hvor stor fangst han vil oppnå fra stimen.

Dersom skipperen velger å gå over stimen, bruker han sakte fart, 4-5 knop.

Grunnen til det, er at fartøyet produserer en trykkbølge, såkalt baugbølge, i tillegg til annen støy. Størrelsen på denne trykkbølgen er avhengig av fartøyets fart, størrelsen på fartøyet, «bulb» og skrogform. Sildas sidelinjeorgan oppfatter baugbølgen på lang avstand og alarmerer silda om at noe nærmer seg. Da stikker stimen ned og deler seg ut til sidene for å komme unna. Mange av oss har sett på fjernsyn hva som skjer når en predator angriper en sildestim. Stimen oppfatter forskningsfartøyet som en kjempestor predator.

Silda er veldig var, støy og skremmeeffekten fra et fartøy som seiler med 10 knop er så stor at det påvirker stimens adferd på flere hundre meters avstand.

- Kraftig underestimert

Dette medførte at den målte sildemengden under «Vendlatoktet», der ekkoloddregistreringene og mengdeestimatet ble målt med 10 knops fart, ble kraftig underestimert av forskerne som ledet toktet. Da stimene ble målt med «Vendlas» sonar på avstand ble estimatet mer enn 15 ganger høyere. Dette resultatet fjernet Havforskningsinsttuttet fra sin hjemmeside. Det reagerte fiskerne negativt på, noe som kom godt frem under det såkalte «sildemøtet» på Gardermoen, der fiskerne fikk oppleve hvor «god og konstruktiv» dialogen er og har vært mellom Havforskningsinstituttet og fiskerne.

Et forsøk på å utprøve hvor stor skremmeeffekten er med høy hastighet ved ekkoloddregistrering, ble gjennomført med ringnotfartøyet «Brennholm» i januar 2018. Vedlagte foto viser tydelig hvordan et forskningsfartøy i 10 knops fart skremmer silda vekk fra fartøyet, mens 4 knop skremte mye mindre. Forsøkene med «Brennholm», bekreftet fiskernes observasjoner om at sildestimer generelt er meget vare, noe våre havforskere ikke har lyttet til!

Interesserte kan gå inn på denne lenken.  

zoomSKREMMES: - Skremmeeffekten vises tydelig på ekkoloddregistreringer ved 5 knops fart og 10 knops fart, skriver Jan Andreas Johansen i et innlegg.
SKREMMES: - Skremmeeffekten vises tydelig på ekkoloddregistreringer ved 5 knops fart og 10 knops fart, skriver Jan Andreas Johansen i et innlegg.

Lydløs kajakk

Vel, kanskje er det noen lyse hoder i Havforskningsinstituttet som endelig har innsett at dette må vi nå begynne å ta på alvor. Nå har Havforskningsinstituttet selv utviklet en lydløs kajakk med ekkolodd og forsøkene med denne bekrefter det fiskerne har hevdet, store båter med høy fart skremmer sildestimene.

Tittelen på denne publikasjonen taler for seg selv: «Denne kajakken er et lydløst forskningsfartøy».

Les nøye «Forsøk under sildeinnsig» - spesielt siste avsnitt: «Vi så at selv om kajakken lå så mye som 100 meter unna, responderte silda på at «G,O.Sars» var i nærheten. Det påvirket sildeadferden», sier Johnsen i artikkelen.

Og, jeg regner med at «G.O.Sars» ikke seilte med 10 knop.

Havforskningsinstituttet har også selv publisert at verdens stilleste, men store havforskningsbåt, «G.O.Sars», skremmer silda mye mer enn den gamle og bråkete, men lille havforskningsbåten «Johan Hjort».

- Kraftig ubalanse

Den kraftige underestimeringen av silde- og makrellbestandene, har ført til en kraftig ubalanse i økosystemene i Norskehavet og på Norskekysten. Dette har allerede gått ut over for eksempel våre sjøfuglbestanden, fjordbrislingen, sildeyngelen og kysttorsken , noe alle kystens folk kan bevitne. 

Men, det har også gått kraftig ut over silda og makrellen selv, som også i mye større grad enn før dør av sult. Det negative økonomiske resultatet dette innebærer, viser at forskerne og fiskerne nå må samarbeide for at dette ikke skal utvikle seg til en enda større katastrofe enn det den allerede er.

Havforskningsinstituttet ønsker ikke å svare på innlegget fra Johansen.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Skarpere lut mot fiskesmugling

Kronikk
16. juni 2019 20:06

Stabile, eller høyere torskepriser i vente

Leserinnlegg
16. juni 2019 19:02

Vinn-vinn om vi stopper lodde-jojo

Kommentar
3 kommentarer16. juni 2019 13:02

Der biologi møter ny teknologi

Kommentar
16. juni 2019 09:22

- Så er det på 'an igjen med «arealkonflikt til havs»

Leserinnlegg
2 kommentarer9. juni 2019 19:05

Dårlig grensekontroll

Kommentar
8. juni 2019 19:07

EØS - 25 år i tjukt og tynt

Kommentar
1 kommentar8. juni 2019 16:30

Algekrisen: Til heltene i nord

Kronikk
8. juni 2019 11:06
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...