ØKT BEARBEIDING: - Sjømat Norge mener det er fullt mulig å øke andelen råstoff som bearbeides i Norge, men det krever tilpasninger i både kvotesystemet og omsetningssystemet, skriver Sverre Johansen, direktør industri i Sjømat Norge.Illustrasjonsfoto: Skjalg Bøhmer Vold
ØKT BEARBEIDING: - Sjømat Norge mener det er fullt mulig å øke andelen råstoff som bearbeides i Norge, men det krever tilpasninger i både kvotesystemet og omsetningssystemet, skriver Sverre Johansen, direktør industri i Sjømat Norge.Illustrasjonsfoto: Skjalg Bøhmer Vold

Sjømat Norge: Økt bearbeiding i Norge er mulig

Hverken vi eller Råfisklaget bør være fornøyd med at bare 39 prosent av den fryste fisken fra 2011 til 2018 ble solgt til produsenter i Norge.

Leserinnlegg

Svein Ove Haugland i Norges Råfisklag presenterer i Fiskeribladet 8. mars noen tall fra sin egen omsetningsstatistikk. Budskapet er at fiskeindustrien ikke taper kampen om det fryste råstoffet. Statistikk kan brukes til så mangt, men tallene som presenteres er ikke særlig godt egnet til å friskmelde førstehåndsomsetningen av fryst fisk. 

- Gal retning

Sjømat Norge har de siste årene tatt opp at omsetningen av fryst fisk utvikler seg i gal retning. De åpne auksjonene har blitt svekket, og en økende andel av råstoffet omsettes på såkalt egenovertakelse (reder overtar egen fangst) eller i et uoversiktlig og delvis lukket kontraktmarked. Det betyr i praksis at en god del fisk ikke er mulig å konkurrere om for frittstående produsenter. Dette er bakgrunnen for at Sjømat Norge har foreslått endringer i salgslagenes regelverk for omsetning av fryst fisk. Forslaget er nå til vurdering hos salgslagene, og vi håper på en rask og positiv avklaring.

Kortsiktige hensyn

Det mest påfallende med Hauglands innlegg er at han utelater salgslagenes ansvar for å sørge for en førstehåndsomsetning også fungerer godt for kjøperne i Norge og at konkurransen om råstoffet skjer på like vilkår. Utviklingen som Sjømat Norge har advart mot er at fisken i større grad låses inn i lukkede systemer, hvor kvoteeierne styrer basert på kortsiktige hensyn. Det setter kjøperne uten egne båter - altså de aller fleste - i en vanskelig situasjon. Det er også grunn til å spørre hvorfor vi skal ha et regulert omsetningssystem dersom fisken i stadig økende grad omsettes i et gråmarked med salgslagenes velsignelse. Utviklingen illustrerer også hvordan de særnorske reglene for eierskap og omsetning utfordres av både fiskerne selv og de globale markedskreftene som preger sjømatnæringa.

Statistikken fra Råfisklaget forteller samtidig bare en del av historien. For det første går en betydelig del av omsetningen av fryst fisk går gjennom andre salgslag. For det andre brukes tidsperioden fra 2011 til 2018 som en slags «fasit»  på hvor mye råstoff fiskeindustrien har behov for. Selv med et lite, men gledelig, oppsving i 2018 så er andelen torsk solgt til produsenter i Norge i beste fall stabil. For sei er trenden klart nedadgående. Hovedpoenget er at hverken vi eller Råfisklaget bør være fornøyd med at bare 39 prosent av den fryste fisken fra 2011 til 2018 ble solgt til produsenter i Norge.

Øke bearbeidingen

Sjømat Norge mener det er fullt mulig å øke andelen råstoff som bearbeides i Norge, men det krever tilpasninger i både kvotesystemet og omsetningssystemet. Teknologisk utvikling, kapasitetsutnyttelse, produktutvikling, bedre råstoffkvalitet og investeringer er også avgjørende for å lykkes. En konkurransekraftig fiskeindustri i Norge vil sikre arbeidsplasser og aktivitet langs kysten, og en smartere bruk av både råstoff og restråstoff skaper grunnlag for økt verdiskaping og nye arbeidsplasser. Dette vil også komme den norske fiskeflåten til gode. Fiskesalgslagene har ansvar for å skape forutsigbare og ryddige "markedsplasser" for norsk fisk.

Statistikk og fakta ønsker vi velkommen i enhver diskusjon, men Haugland sine tall kan ikke brukes som noe argument for at fiskeindustrien i Norge får dekket sitt råstoffbehov. Vi har en klar ambisjon om at andelen råstoff som bearbeides i Norge skal økes, og vi håper salgslagene vil være med å bidra til at vi lykkes.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Sildas siste venn

Kommentar
24. mars 2019 08:30

- Vårens vakreste eventyr er i emning

Leserinnlegg
23. mars 2019 15:19

- En verden der 1 + 1 = 2

Leserinnlegg
1 kommentar23. mars 2019 10:21

- Penger, møkk og ressursrente

Leserinnlegg
2 kommentarer22. mars 2019 05:00

- Å høste på rødåta er tukling med økosystemet

Kommentar
2 kommentarer20. mars 2019 05:00

- Dryge påstander fra Hammerfest Fiskarlag

Leserinnlegg
1 kommentar19. mars 2019 13:36

- Milliardran fra kystflåten

Leserinnlegg
19. mars 2019 13:36

- Fangst av rødåte er å sage av greina vi sitter på

Leserinnlegg
2 kommentarer19. mars 2019 05:00
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...