ANALYSE AV HVOR FROSSENFISKEN ENDER OPP: Norges Råfisklag har gjort en analyse for å se hva slags selskap som kjøper fryst råstoff hos fiskerne i Råfisklagets distrikt. Salgslaget konkluderer blant annet med at andelen fryst råstoff som selges til norske produksjonsbedrifter, har økt i perioden 2016-2018.Illustrasjonsfoto: Mikaela Berg
ANALYSE AV HVOR FROSSENFISKEN ENDER OPP: Norges Råfisklag har gjort en analyse for å se hva slags selskap som kjøper fryst råstoff hos fiskerne i Råfisklagets distrikt. Salgslaget konkluderer blant annet med at andelen fryst råstoff som selges til norske produksjonsbedrifter, har økt i perioden 2016-2018.Illustrasjonsfoto: Mikaela Berg

- Fiskeindustrien taper ikke kampen om fryst råstoff!

Den senere tid er det kommet påstander om at fiskeindustrien ikke får muligheten til å komme i inngrep med fiskeråstoffet - og at vi dermed går glipp av norsk bearbeiding og verdiskaping.

Denne påstanden har særlig vært knyttet til at andelen fryst fisk som omsettes på auksjon har vært fallende de siste årene, og at mer råstoff har blitt solgt på kontrakter direkte mellom rederi og kjøper.

Analyse

Norges Råfisklag har gjennomført en analyse for å se hva slags selskap som kjøper fryst råstoff hos fiskerne i Råfisklagets distrikt. I analysen har vi kategorisert alle godkjente kjøpere ut fra to kriterier:

  •  1.Produksjonsbedrift (selskap med tilgang til produksjonsbedrift i konsern e.l.) 
  •  2. Trader (selskap uten tilgang til produksjon i eget konsern og rederier som kjøper egen fangst)

Analysen er gjennomført for perioden 2011-2018. I 2018 omsatte Råfisklaget totalt 206.000 tonn fryst fisk (alle fiskeslag) fra norske fartøy. Av dette ble 46 prosent omsatt til en produksjonsbedrift mens 54 prosent ble omsatt til en trader. Kvantumet omsatt til produksjonsbedrifter var på 96.000 tonn i 2018 og dette er det høyeste kvantumet i perioden 2011-2018.

zoomSvein Ove Haugland, administrerende direktør i Norges Råfisklag
Svein Ove Haugland, administrerende direktør i Norges Råfisklag

 Råfisklaget har ikke tall for hvor trader-selskapene selger sin fisk - men en del av denne fisken videreselges også til produksjonsbedrifter i Norge. Sannsynligvis selges en betydelig andel stor torsk og stor sei fra tradere til norske produksjonsbedrifter. Det kan være ønskelig å få utført en grundigere analyse på dette.

For all fryst fisk (alle fiskeslag):

Kjøper/år20112012201320142015201620172018Snitt
Produsenter40 %39 %36 %34 %36 %40 %42 %46 %39 %
Tradere60 %61 %64 %66 %64 %60 %58 %54 %61 %

Det som er mest interessant med analysen, er at i perioden 2011-2018 økte andelen råstoff som ble solgt til produksjonsbedrifter. Snittet for alle årene var at 39 prosent av råstoffet gikk til produksjonsbedrifter i Norge. Årene 2016, 2017 og 2018 ligger alle over snittet for perioden. Lavest andel solgt til produksjonsbedrifter finner vi i 2014 det vil si et av de årene torskekvoten var historisk høy og vi hadde desidert mest fersk torsk tilgjengelig i råvaremarkedet. Det kan synes som om det var behov for å finne andre omsetningskanaler for en større andel av den fryste fisken de årene torskekvoten var svært høy.

Det er særlig for torsk og sei at norsk bearbeiding av fryst råstoff er aktuell. I 2018 ble 47 000 tonn fryst torsk omsatt til produksjonsbedrifter og det er det nest høyeste årskvantumet i perioden 2011-2018. Vår analyse viser altså at 48 prosent av all fryst torsk ble førstehåndsomsatt til produksjonsbedrifter dette året. Dette er samme andel som i 2011.

For all fryst torsk:

Kjøper/år20112012201320142015201620172018Snitt
Produsenter48 %44 %37 %37 %38 %39 %41 %48 %41 %
Tradere52 %56 %63 %63 %62 %61 %59 %52 %59 %

For hele perioden 2011-2018 var snittet 41 prosent og vi ser at 2018 ligger tydelig over dette snittet. Igjen ser vi at i perioden med høye kvoter på torsk er andelen omsatt til produksjonsbedrifter lavest. I kvantum er det imidlertid 2013 som er toppåret med 52.000 tonn fryst torsk solgt til produksjonsbedrifter mens 2017 endte på i overkant av 46.000 tonn, noe som er det tredje høyeste kvantumet i perioden.

For seien finner vi en motsatt trend. Her er det en fallende andel som omsettes til produksjonsbedrifter. I 2018 ble 52 prosent av totalkvantumet for fryst sei solgt til produksjonsbedrifter mot hele 70 prosent i 2011.

For all fryst sei:

Kjøper/år20112012201320142015201620172018Snitt
Produsenter70 %73 %73 %59 %58 %64 %61 %52 %64 %
Tradere30 %27 %27 %41 %42 %36 %39 %48 %36 %

For hele perioden var snittet 64 prosent og vi har hatt en fallende andel de siste to årene. Kvantumet fryst sei som ble omsatt til produksjonsbedrifter var 19.000 tonn i 2018 noe som faktisk er det høyeste årskvantumet i hele perioden. Markedet for sei har vært meget krevende de siste årene med store kvantum og svært lave førstehåndspriser. Det kan synes som at norske produksjonsbedrifter har fått hånd om det råstoffet de har behov for og at mer fryst sei har gått ut i andre kanaler for å oppnå best mulig pris. En slik tilpasning er ikke overraskende og illustrerer at man har en nødvendig dynamikk med flere utganger i råvaremarkedet.

Råfisklagets konklusjon er dermed:

  • 1. En betydelig andel (46 prosent) av det norske ombordfryste fiskeråstoffet førstehåndsomsettes til norske produksjonsbedrifter som dermed har en mulighet til å bearbeide dette hvis de ønsker det. Kvantumet på 96.000 tonn som er omsatt til produksjonsbedrifter i 2018, er det høyeste i perioden 2011-2018.
  • 2. Andelen fryst råstoff som selges til norske produksjonsbedrifter, har økt i perioden 2016-2018. Det er med andre ord ikke riktig at norske produksjonsbedrifter, samlet sett, taper posisjon i førstehåndsomsetningen av fryst råstoff. Imidlertid kan endrede strategier f.eks i integrerte selskaper, føre til at andre produksjonsbedrifter opplever at de har dårligere tilgang til råstoff.
  • 3. Andelen fryst råstoff som selges til norsk produksjon vil variere i takt med den totale tilgangen på råstoff herunder tilgangen på ferskt råstoff og markedssituasjonen for øvrig. Dette er naturlige svingninger og tilpasninger både for kjøpere og selgere i førstehåndsmarkedet for fisk.
( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Senk skuldrene, bli med på fiskarkveld!

Kommentar
1 kommentar13. oktober 2019 15:56

Framtidsmaten vår

Kommentar
13. oktober 2019 08:20

Jantelov og skam - slutt med det!

Kronikk
12. oktober 2019 14:13

Hav og klima er budsjettapere

Kommentar
12. oktober 2019 11:06

- Jeg er på banen for å redde villaksen

Leserinnlegg
4 kommentarer12. oktober 2019 10:01

- Kystfiendtlige høyrekutt

Leserinnlegg
10. oktober 2019 15:44

- Hva er det med størja?

Kommentar
3 kommentarer6. oktober 2019 14:40

Nasjonal dugnad for fôr

Kommentar
6. oktober 2019 11:23

Et sleipt velferdstilbud

Kommentar
6. oktober 2019 10:02

En stortingsmanns rundreise i Finnmark

Leserinnlegg
1 kommentar5. oktober 2019 13:12

Hva nå med fiskeri- og sjømatnæringen?

Kronikk
5. oktober 2019 12:16
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...