KAMP OM RÅSTOFFET: Denne plakaten dukket opp under et innlegg fra Arne Hjeltnes på Sjømat Norges årskonferanse i Tromsø januar 2019. Ironisk nok var det kanskje nettopp mangel på haill som gjorde at «Hjeltnes-kvota» aldri ble fisket opp. Foto: Eskild Johansen
KAMP OM RÅSTOFFET: Denne plakaten dukket opp under et innlegg fra Arne Hjeltnes på Sjømat Norges årskonferanse i Tromsø januar 2019. Ironisk nok var det kanskje nettopp mangel på haill som gjorde at «Hjeltnes-kvota» aldri ble fisket opp. Foto: Eskild Johansen

Var det haill-underskuddet i Mehamn som sviktet for «Hjeltnes-kvota»?

I Gamvik kommune lever fortsatt en av fire baillhester hele livet uten kvinnfolk. Manglet de rett og slett haill for å nyttegjøre seg av distriktskvota?

Kommentar
Skrevet av20. februar 2019 20:30Oppdatert:
21. februar 2019 15:37

Fiskeriminister Harald T. Nesvik tok før jul ansvar på vegne av en frustrert kyst og trakk tilbake den særegne 3000 tonn store distriktskvota som Arne Hjeltnes og kystaksjonen hadde jamret til seg oppe i Gamvik. 

Det var rett og slett ikke mulig å fiske alle 3000 tonnene opp etter at skreisesongen var over på våren, og det ble opp til den utarma kysttorsken å bære vekta av en latterlig lite gjennomtenkt kvoteordning på høsten i fjor.

Var det en total kollektiv svikt i haillet i Gamvik og Måsøy, som førte til at kun halve kvota ble jukset opp av havet? Eller var det andre som ikke leverte som de skulle?

Leverte i fiskeindustriarbeiderne

Det var daværende fiskeripolitisk talsmann i Høyre: Frank Bakke-Jensen (H) som først snublet i debatten rundt leveringsplikten for trålerne i januar 2013 da han sa følgende fra talerstolen fremfor 360 næringslivstopper under Sjømatdagene på Hell:

- Det var mange Vesterålsjenter som kom på sommerjobb til Båtsfjord. Da leverte vi mye i dem, skraut han mens han hikstet og lo av sin egen fortreffelige grisevits og tørket de igjen-duggende brilleglassene sine i det blåe silkeslipset sitt. 

Erna syntes tydeligvis at vitsingen, på kvinnelige fiskeindustriarbeidere bekostning - var lite festlig. I regjeringensperiodens kanskje første #metoo-grep, var det Elisabeth Aspaker fra Troms som snappet fiskeriministerposten foran nesa på den forehåndsfavoriserte finnmarkingen samme høst. 

Eller kanskje hun mente at det var pragmatikere som behøvdes i Fiskeridepartementet framfor ramsalte retorikere, for å dempe de stadige kystaksjonene som kom stimende ned langs kysten. 

zoomEskild Johansen
Eskild Johansen

Kystaksjonen gikk i stå

Kystaksjonen, med sitt opphav i Meham og Gamvik, nådde klimakset sitt utenfor Stortinget med direkte live-streaming på Nordlys-TV, på våren 2014.

Dette ble opphavet til distriktskvota: som avlat til kystaksjonister som ville ha erstatning for tapte leveringspliktige trålkvoter, og Aspaker og Hjeltnes som fant det opportunt å gå i statskapitalistisk kompaniskap mens de kvelte en kyststorm. 

(Nb! Tidligere Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) kom forslaget om distriktskvote. Arne Hjeltnes kom inn i Høyres sentralstyre i 2010. Det var imidlertid Per Sandberg som tok kvota ut i live. )

Ikke ulikt kompaniskapet Finnmark Ap og Kjell Inge Røkke inngikk og som raserte vidreforedlingsindustrien ved forrige korsvei. 

Gamvik kommune fikk til slutt ei erigert regning på et charterfly, brukt av kystaksjonen, som først ble betalt da aksjonsleder Trond Einar Olaussen (Ap) erobret ordførerstolen i kommunen i 2015. 

Havflåtens misjon

Distriktskvota, som Hjeltnes fikk ære og senere skylda for, var det første forsøket med samfunnskvote tildelt et geografisk område og skulle kompensere landindustrien for tapet av leveringspliktige trålkonsesjoner.

Problemet var bare at fiskere utenfra så det aldri som lønnsomt å reise helt opp til Gamvik og Måsøy på høsten 2018 og fiske på en kysttorsk som nesten er blitt borte.

Vi kan jo klaske oss på låret og gapskratte litt av Hjeltnes-silkestjert, som ønsker seg tilbake til den gode gamle tida da landindustrien eide sine egne trålere og kvoteressurser, og det var fiskeoppkjøperne som dikterte torskeprisene.

 Likevel er det en kjensgjerning, når kysttorsken har kollapset i norske fjorder, at om man skal ha råstoff til landindustrien hele året, så er det havflåten som må levere den på høstene med fisk i fra Barentshavet. 

#Mehamn-too

I tillegg lever en av fire baillhester i Gamvik hele livet sitt uten haill - som den mest forgubbede kommunen i landet. Det er neppe fordi de ikke er attråverdig og flotte karer. 

Det handler mer om at det er stadig færre kvinnearbeidsplasser langs kysten, blant annet fordi lønns- og ansettelse betingelsene i landindustrien til Hjeltnes er alt for dårlig, spesielt når de må konkurrere med lavtlønnet arbeidskraft fra EU. 

«Elendighetsbeskrivelse!» vil sikkert noen gammelungkarer svare, mens de snyter seg i vottene og legger et ekstra lag med avispapir i dørken på de morkne og nedslitte pungsjarkene sine - så de slipper å dra tua gjennom skjiten.

Så tøffer de ut på feltet for å håndjukse febrilsk på den utømmelige hysekvota si, så slogfokket står, med sjøl-haill fra gamle Ellos-kataloger.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Nok en rekord for norsk sjømateksport

Leserinnlegg
14. mai 2019 05:00

Raudåte - navet i økosystemet

Leserinnlegg
12. mai 2019 17:03

PR-fest i Sjømatrådet

Kommentar
11. mai 2019 17:02
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...