MOT GRUVEDRIFT: På lørdag var det demonstrasjoner i Alta (bildet) og flere andre steder mot næringsminister Torbjørn Røe Isaksens grønt lys til gruvedrift i Repparfjorden i Finnmark. Sametingspolitiker Silje Karine Muotka (NSR) var en av dem som holdt appell.Foto: Agnar Berg
MOT GRUVEDRIFT: På lørdag var det demonstrasjoner i Alta (bildet) og flere andre steder mot næringsminister Torbjørn Røe Isaksens grønt lys til gruvedrift i Repparfjorden i Finnmark. Sametingspolitiker Silje Karine Muotka (NSR) var en av dem som holdt appell.Foto: Agnar Berg

Samepolitiker Silje Karine Muotka måtte holde kjeft om næringsministerens gruvevedtak

Sametingsråd Silje Karine Muotka visste på forhånd at næringsminister Torbjørn Røe Isaksen ville gi grønt lys for gruvedrift i Repparfjorden. Hennes kamp mot gruvedrift prellet av på ministeren.

Miljø
Agnar Berg
Telefon 75 54 49 21
Mobil 932 56 324
18. februar 2019 18:33

Sist torsdag, 14. februar, slapp Røe Isaksen nyheten om at han gir driftskonsesjon til gruveselskapet Nussir slik at de kan komme i gang med å utvinne kobber i Kvalsund kommunen i Finnmark. Mandag 11. februar var Muotka fra Norske Samers Riksforbund (NSR) i møte med politisk ledelse i Nærings- og fiskeridepartementet. Målet hennes var å få næringsministeren til å vende tommelen ned for gruveplanene. 

Skjønte tegningen

Muotka sier at hun i løpet av møtet skjønte hvilken veg det ville gå.

Hun kunne ikke gå ut offentlig med at det ikke kom til å gå Sametingets veg i gruvesaken før Røe Isaksen selv kom med nyheten.

Hun sier at delegasjonen fra Nærings- og fiskeridepartementet var «mannsterk». I tillegg til Røe Isaksen, møtte også statssekretæren og politisk rådgiver i departementet samt embetsverket.

Sametinget har jobbet politisk for å unngå sivil ulydighet i denne saken. Så kan en jo spørre seg om det nytter med sivil ulydighet. Men det er siste utveg

Silje Karine Muotka, sametingsråd

Muotka har i Sametingets regjering, sametingsrådet, ansvar for blant annet miljø, næring, mineraler, klima og energi.

zoomSilje Karine Muotka
Silje Karine Muotka

Hun var eneste politiker fra Sametinget på møtet i departementet, men hadde med seg støtte fra administrasjonen i Sametinget.

Samene har som urfolk rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem.

Konsultasjonsmøte

Samiske interesser skal kunne komme tidlig inn i aktuelle prosesser, og ha muligheten til å påvirke resultatet. Formålet med konsultasjoner er å oppnå enighet.

Møtet 11. februar var et slikt konsultasjonsmøte.

- Var konsultasjonene reelle i denne saken?

- For å si det slik: Vi sto veldig langt fra hverandre. Men vi hadde håpet at næringsministeren ville høre på våre argumenter for at det ikke måtte åpnes for gruvevirksomhet. Vi spurte hvorfor det kun var gjort en bedriftsøkonomisk analyse av gruvedriften og ikke en samfunnsøkonomisk analyse. Det hadde han ikke noe svar på, sier Muotka.

Muotka sier at i det store og hele har Sametinget og Nærings- og fiskeridepartementet helt forskjellig virkelighetsoppfatning om hva gruvedriften med sjødeponi har å si for livet i Repparfjorden, og hva virksomheten vil bety for reindriften som bruker området i sommerhalvåret.

Mange markeringer

Sist lørdag, to dager etter gruvevedtaket til næringsministeren, var det demonstrasjoner mot gruvevedtaket flere steder i landet.

I Alta møtte om lag 200 fram for å vise sin misnøye mot gruveplanene i Kvalsund.

Motstanderen av gruveplanene har trukket fram at gruveprosjektet til Nussir kan få samme dimensjoner som Alta-aksjonen. Hundrevis av demonstranter samlet seg i Alta for å demonstrere mot utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. Lenkegjengen er et stikkord fra den tid.

- Jeg er glad så mange kom i dag for å protestere mot gruveplanene i Kvalsund, sier Muotka.

Det var Alta Sameforening og Finnmark Natur og ungdom som sto som arrangører for demonstrasjonen sist lørdag.

Lenkegjengen

Muotka sier at regjeringen ikke må undervurdere sprengstoffet i gruvesaken.

- Hvis de tror at det blir bare litt støy, og så blir saken glemt. Da tar de feil.

I Alta-aksjonen ble det brukt sivil ulydighet. Lenkegjengen, demonstrantene lenket seg sammen for å stoppe anleggsmaskinene.

- Sametinget har jobbet politisk for å unngå sivil ulydighet i denne saken. Så kan en jo spørre seg om det nytter med sivil ulydighet. Men det er siste utveg, sier hun.

Koster å aksjonere

Muotka sier at sivil ulydighet heller ikke er noe en skal ta lett på.

- Jeg har snakket med flere av dem som valgte sivil ulydighet under Alta-aksjonen. De sier det har kostet i form av bøter, fengsel, tapt utdannelsen, tapte jobbmuligheter og splittede familier, sier hun.

- Vil du selv delta i en lenkegjeng mot gruvedrift i Kvalsund?

- Det jobber jeg politisk for å unngå både ved at vi klager næringsministeren vedtak inn for Kongen i statsråd og at det blir en sak i rettssystemet om vi ikke får medhold politisk. Men ytterste konsekvens vil jeg ikke utelukke at også jeg vil velge sivil ulydighet, sier Muotka.

Gruvedrift i Repparfjorden

  • Kobberforekomsten i Kvalsund kommune i Vest-Finnmark ble først oppdaget på 1970-tallet
  • Folldal Verk drev utvinning av kobber fra forekomsten fra 1972 til 1978.
  • Gruveselskapet Nussir kontrollerer rettighetene til kobber i det aktuelle området.
  • Malmen som brytes, vil bli bearbeidet i et oppredningsverk ved Repparfjorden
  • Nussir har fått tillatelse til å legge gruveavfall i sjødeponi i Repparfjorden.
  • Repparfjorden er en såkalte nasjonale laksefjorder som skal gi villaksen et spesielt vern og sjødeponiet er svært omstridt.
  • Nå kan imidlertid gruvevirksomheten komme i gang fordi Nærings- og fiskeridepartementet sist torsdag ga gruveselskapet driftskonsesjon.
  • Men departementets vedtak kan klages inn for Kongen i statsråd.

80 arrestert i Førdefjorden

Karianne Opgård Andersen var en av appellantene på demonstrasjonen i Alta.

Opgård Andersen vet hva det koster å demonstrere.

To ganger i februar i 2016 ble hun båret vekk av politiet, da hun demonstrerte mot regjeringens tillatelse til å bruke sjødeponi til gruveslam i Engebø i Førdefjorden.

Hun ble også bøtelagt for de to hendelsene.

zoomKarianne Opgård Andersen
Karianne Opgård Andersen

Opgård Andersen sier til Fiskeribladet at de i 2016 var rundt 100 aksjonister som demonstrerte mot planene om sjødeponi i Førdefjorden og at om lag 80 ble arrestert.

- Jeg var med i «lenkegjengen» i Førdefjorden fordi hvis vi fikk stoppet planene om sjødeponi der, så ville det bli vanskeligere for regjeringen å gi grønt lys til virksomhet i Repparfjorden, sier hun.

Ja til sivil ulydighet

Opgård Andersen sier at det er merkelig at Norge, som kaller seg en miljønasjon og satte inn tiltak mot marin forsøpling i 2018, i 2019 gir grønt lys til å dumpe gift i Repparfjorden.

I juni 2014, mens hun var leder i Natur og Ungdom i Finnmark, hadde Natur og ungdom en aksjonsleir i Rapparfjorden for å øve på en fremtidig situasjon med sivil ulydighet.

Det er nå ifølge Natur og ungdom litt over 3000 personer som har sagt seg villig til å delta med sivil ulydighet i Rapparfjorden-saken.

Opgård Andersen sier at hun kommer til å delta med sivil ulydighet mot gruvedrift i Repparfjorden hvis det blir nødvendig.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.