KAMP OM TORSKEN: Førstehåndsprisen på torsk økte med 70 prosent fra første halvår 2012 til første halvår 2018.Foto: Odd-Børre Humborstad/Havforskningsinstituttet
KAMP OM TORSKEN: Førstehåndsprisen på torsk økte med 70 prosent fra første halvår 2012 til første halvår 2018.Foto: Odd-Børre Humborstad/Havforskningsinstituttet

Konkurransen om torsken hardner

Stadig mer kapital flyttes inn i hvitfisksektoren. Allikevel øker eksporten av fersk hel torsk. Det forteller at konkurransen om torsken på første hånd blir stadig større.

Kronikk

Torsken blir ikke lengre bare foredlet nær fiskefeltet. Globaliseringen av råvaremarkedet for fersk og fryst torsk har flyttet deler av foredlingsindustrien til lavkostland hvor produsentene profitterer på billig arbeidskraft og lave faste kostnader. Det gir særlig et konkurransefortrinn i arbeidsintensive produktkategorier med lang holdbarhet. 

Parallelt profitterer europeisk foredlingsindustri på nærhet til markedet, noe som gir større produktfleksibilitet og lengre holdbarhet for flere produktkategorier enn for produsentene lokalisert nær ressursen.

zoomFinn-Arne Egeness, bransjeanalytiker sjømat i Nordea
Finn-Arne Egeness, bransjeanalytiker sjømat i Nordea

Økende etterspørsel

Nordea har i tidligere analyser vist at førstehåndsprisen på torsk økte med 70 prosent fra første halvår 2012 til første halvår 2018. Halvparten av prisøkningen kan forklares med en svakere krone mot euro, mens den andre halvparten kan forklares med økt etterspørsel. Fordi kvoterådene sommeren 2012 anbefalte kvoteøkning i 2013, mens kvoterådene sommeren 2018 anbefalte kvotereduksjon i 2019, ble førstehåndsverdien av torsk i 2018 hele 82 prosent høyere enn i 2012.

I det siste er det ikke bare markedet, men også den økte konkurransen om råstoffet blant norske aktører som har bidratt til høyere førstehåndspriser. Et relevant spørsmål er hvordan økt konkurranse har påvirket anvendelsen av torsken. Fordi kvoten i 2012 var på linje med kvoten i 2018, er det relevant å sammenligne eksportstatistikken disse to årene. Hvilke produktkategorier av torsk har vokst og hvilke har fått mindre betydning?

Den største prosentvis differansen er fersk hel, målt i mengde rundt vekt økte eksporten fra 36 500 tonn i 2012 til nesten 86 000 tonn i 2018, en økning på 136 prosent. I tidligere analyser har vi beskrevet den økte eksporten av fersk torsk som en viktig driver for høyere priser. Først og fremst fordi inngangsbarrierene er mindre enn i eksempelvis filet eller klippfisk, samtidig som ferskeksporten reduserer likviditetsutfordringene for finansielt svake bedrifter. Det har økt konkurransen på første hånd og økt bedriftenes betalingsvilje.

I det siste er det ikke bare markedet, men også den økte konkurransen om råstoffet blant norske aktører som har bidratt til høyere førstehåndspriser

Oppgang på filet og saltfisk

Saltet filet har økt med 84 prosent, men på et mye lavere volum. Her er det Italia som står for veksten. I 2012 importerte Italia kun 15 tonn saltet filet av torsk, mens importen hadde økt til 373 tonn i 2018. Det gjorde Italia til det største markedet foran Spania, som var størst i 2012. Fryst hel øker også, men bare med 7 prosent. En økning er naturlig som følge av stadig færre fabrikktrålere. Kina er fortsatt det største enkeltmarkedet for fryst hg, men andelen til Kina faller fra 50 til 47 prosent. Økt konkurranse fra østeuropeisk foredlingsindustri og fremvekten av tinte filetprodukter er viktig for å forklare denne utviklingen.

Den fjerde kategorien som vokser er saltfisk. Målt i mengde er eksporten opp tre prosent. Portugal, Spania og Italia er fortsatt de største markedene. Viktigheten av Portugal øker og hele 80 prosent av saltfisken gikk til Portugal i fjor, hvor lokal portugisisk industri produserer fryste utvannede bacalao-produkter av saltfisken. Industrien har preferanser for saltfisk produsert av ferskt råstoff, noe som gir foredlingsanleggene i Nord-Norge ett fortrinn.

Stabilt for tørrfisk

Eksporten av tørrfisk er relativ stabil. Særlig Italia kjøper nærmest samme volum uavhengig av pris og kvoter. I 2012 gikk det 2 332 tonn til Italia, mens eksporten falt med seks tonn til 2 326 tonn i 2018, en nedgang på marginale 0,25 prosent. Eksporten til USA øker fra 53 til 238 tonn i 2018 og er et stadig viktigere marked for tørrfisk.

Klippfisk er største produktkategori også i 2018, men faller hele 18 prosent i mengde fra 2012. Det er eksporten av klippfisk av torsk til Brasil som faller mest, og prispremien til Brasil på 16 prosent i 2012 er borte. Nedgangen til Portugal er på litt over 13 prosent. På den positive siden er det en vekst også for klippfisk til USA.

Fersk og fryst filet faller

Med bakgrunn i alle investeringene i filetnæringen er det kanskje noe overraskende at både fersk og fryst filet faller med henholdsvis 9 og 10 prosent fra 2012 til 2018. Det forteller om økt konkurranse og at det er vanskelig å få lønnsom filetproduksjonen i Norge, først og fremst som følge av avstanden til markedet, sesongvariasjoner i både fisket og råstoffkvalitet og høye lønninger.

Vår sammenligning av torskeeksporten fra 2012 og 2018 viser en økning i eksporten av sløyd, hodekappet torsk, hvor det særlig er eksporten av fersk torsk som øker. Det forteller at konkurransenom råstoffet øker og at råvaremarkedet ikke er lokalt, men internasjonalt, ikke bare for fryst torsk, men også for fersk torsk. Klippfisk er fortsatt den største og viktigste produktkategorien, men klippfisknæringen påvirkes negativt av den svake økonomiske utviklingen i Brasil og økt konkurranse fra bekvemmelige produkter i Portugal.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Digitalisering øker kvaliteten på forsøk

Kommentar
19. september 2020 10:33

Kjære delegat, pust med magen

Leserinnlegg
18. september 2020 08:36

Det marine økosystemet i nord er i endring

Kommentar
17. september 2020 19:22
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.