VIKTIG: For å lykkes i å forstå fisken og å tilby løsninger, er det nødvendig med et felles språk som beskriver hva helse og velferd er, skriver Gunn Berit Olsson, forskningssjef i Nofima.Foto: Ole Morten Melgård
VIKTIG: For å lykkes i å forstå fisken og å tilby løsninger, er det nødvendig med et felles språk som beskriver hva helse og velferd er, skriver Gunn Berit Olsson, forskningssjef i Nofima.Foto: Ole Morten Melgård

«Språkforskning» for fremtidens havbruk

Nye verktøy, fokus på og åpenhet i arbeidet for å sikre oppdrettsfiskens helse og velferd, gir håp for fremtidens havbruk i Norge.

Kommentar
Skrevet av11. februar 2019 16:06

Forskning på fiskehelse og fiskevelferd handler om å forstå fiskens ordløse «språk» og oversette dette til nye verktøy som kan anvendes av de som skal håndtere fisk i fangenskap.

Dyrevelferd handler ikke bare om å være godhjerta og snill mot dyr. Det er faktisk et lovpålagt ansvar for alle som har dyr i fangenskap å sikre dyrenes helse og velferd. Men hvordan kan vi forstå fiskens behov når den ikke kan snakke? Dette kan synes som en umulig oppgave men det er her forskning kommer til nytte.

Det er nemlig ikke slik at overlevelse i seg selv er et godt nok mål for helse og velferd. Forskning på området handler om å lese og forstå de signalene som fisken gir i ulike situasjoner og ved ulike betingelser. Vi kan tolke signaler på molekylnivå og bruke dette til å utvikle verktøy som kan benyttes i praktisk oppdrett. Dette kan for eksempel være hvordan egenskapene i fiskens hud - og slimlag -endrer seg ved gitte betingelser eller ved sykdom.

Fiskens ordløse språk blir altså omsatt til operative helse- og velferdsindikatorer som kan gi gode indikasjoner og brukes på merdkanten. Indikatorene kan kobles til risiko og dermed brukes til å styre og optimalisere driften i ulike oppdrettssystemer og livsfaser.

zoomGunn Berit Olsson, forskningssjef i Nofima.
Gunn Berit Olsson, forskningssjef i Nofima.

Felles «språkforskning» på fiskehelse og fiskevelferd har vært et satsingsområde i mange år. Både næringen selv og ulike forskningsmiljø jobber iherdig med problemstillinger knyttet til fiskehelse og fiskevelferd. Også i Nofima. Det nye nå er at den grunnleggende kunnskapen (tolkningen av fiskens språk) er blitt utnyttet til å utvikle operative verktøy med beskrivelser av spesifikke helse- og velferdsindikatorer. 

Vi trenger tilbakemelding på hvordan og om de ulike tiltakene virker i praksis, i storskala, i alle regioner og livsfaser.

Nofima har, i samarbeid med Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og Nord Universitet og med finansiering fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF), utgitt boka «Velferdsindikatorer for oppdrettslaks - hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd» (også tilgjengelig på engelsk). Den omfattende og systematiske samlingen av eksisterende kunnskap, er allerede tatt i bruk i næringa.

For å lykkes i å forstå fisken og å tilby løsninger, er det nødvendig med et felles språk som beskriver hva helse og velferd er, og hvordan disse kan ivaretas i den daglige driften.

Norsk havbruksnæring er en ung næring som har sine utfordringer. Utfordringene må synliggjøres med åpenhet og dialog slik at det oppnås konsensus til beste for fiskens velferd. Det er viktig at de operative helse- og velferdsindikatorene nå systematisk tas i bruk i praktisk oppdrett. 

Vi i forskningen trenger tilbakemelding på hvordan og om de ulike tiltakene virker i praksis, i storskala, i alle regioner og livsfaser. Hvilke indikatorer er god eller dårlige? Hvilke er de viktigste? Trengs det andre indikatorer? Vi er lutter øre for brukernes synspunkter. Det er gjennom kunnskap om erfaringer at forskningen på området kan bli enda bedre.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Arnesen: Skremselspropaganda om slaktebåt

Kommentar
18. februar 2019 15:46

Jonny Berfjord: Aktive fiskere bør styre skuta

Leserinnlegg
1 kommentar18. februar 2019 10:45

- Tap er ikke ok

Leserinnlegg
18. februar 2019 09:48

Mikroplast fanges opp i fiskens gjeller og celler

Leserinnlegg
17. februar 2019 19:42

Øya som fikk vokseverk

Kronikk
17. februar 2019 18:11

Konkurransen om torsken hardner

Kronikk
2 kommentarer17. februar 2019 12:05

Slipp ungdommen til

Kommentar
17. februar 2019 10:32

Kronglete vei fra fisker til fartøyeier

Kommentar
17. februar 2019 09:00

Jan Fredriksen: Fiskebåt provoserer kraftig

Leserinnlegg
14. februar 2019 14:08

Dra ut og fisk sjølv da!

Kommentar
13. februar 2019 05:00

Fiskeanalytiker: - Mot ny rekord i 2019

Kronikk
12. februar 2019 19:51
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...