KONGEKRABBEFISKER: Sverre Kimo Pedersen fra Tana, er en av dem som har tatt til orde for at omsetningskrav for kongekrabbefiskere må fjernes for åpen gruppe. Foto: Harry Johansen / govas.no
KONGEKRABBEFISKER: Sverre Kimo Pedersen fra Tana, er en av dem som har tatt til orde for at omsetningskrav for kongekrabbefiskere må fjernes for åpen gruppe. Foto: Harry Johansen / govas.no

Skjevfordelingen av kvotetilgangen i åpen gruppe må rettes opp

En fisker i åpen gruppe i Nordland vil omsette for under 300.000 kroner i år. I Øst-Finnmark vil man i samme gruppe kunne omsette for rundt 700.000 kroner.

Kommentar
Eskild Johansen 9. februar 2019 12:02Oppdatert:
9. februar 2019 14:22

Historisk har deltagelse i fiskeri vært en mulighet for alle langs kysten som har ønsket det. Men i praksis har stadig flere reguleringer ført til en gradvis begrensning av adgangen. 

Det er likevel vanskelig å se bort ifra at adgangsregulering har ført til at fangstleddet i hvitfisknæringen er økonomisk bærekraftig, og at fiskebestandene forvaltes på en mer bærekraftig måte i dag. 

Det bringer velstand langs kysten for de familiene som fortsatt tar del i dette eventyret. Likevel kan dette kun forsvares, om det finnes ei dør inn i dette lukkede fiskeriet, der alle med ønsker og kunnskap, kan komme seg inn og finne sin plass.

Åpen gruppe og havressursloven

Åpen gruppe av sjarker under 11-meter er derfor symboltung for kysten. De bærer alene med seg det som er selve grunnlagene for havressursloven: at de viltlevende marine ressursene tilhører fellesskapet i Norge. 

Uten at man har mulighet til å skaffe seg tilgang til fiskeriene, så faller det folkerettslige grunnlaget for hele det omsettelige kvotesystemet sammen. 

Forutsetningene er at deltagelse i gruppen alene gir deg ei anstendig årslønn, eller at åpen gruppe fungerer som en inngangsport til deltagelse i de lukkede fiskeriene

Det er ulogisk og skaper ubalanse at fiskere i åpen gruppe blir tvunget til å fiske på andre arter for å få tilgang på den ressursen som ligger rett utenfor stuedøren.

Skjevfordeling i åpen gruppe

Tilstrømmingen til åpen gruppe de senere årene, har vært svært geografisk avgrenset til Øst-Finnmark, og sammenfaller med to særegne tilleggsrettigheter: Kystfiskekvoten som grovt sett er innført i Nord-Troms og Finnmark og kongekrabbekvoten for fiskere fra Porsangerfjorden og østover til russergrensen. 

I 2018 kunne man fiske 18 tonn torsk garantert med et fartøy i åpen gruppe. Bodde man i det særskilte tilskuddsområdet for Sametingets næringsfond, hadde man i fjor 17 tonn ekstra torsk via kystfiskekvoten. Om man i tillegg var så heldig å bo i Porsanger og østover i Finnmark, kunne man fiske kongekrabbe for rundt 400.000 kroner. Det er lett å se at fiskerne i åpen gruppe i Øst-Finnmark har omsatt for rundt tre ganger så mye som fiskerne i åpen gruppe i for eksempel Lofoten. 

Åpen gruppe

  • Fartøygruppe i torskefiskeriene som er åpen for fiskere/redere som er registrert i fiskermanntallet og eier fartøy som er innført i merkeregisteret. Båten må i utgangspunktet ha en største lengde under 11 meter. Dessuten må fartøyet være egnet, bemannet og utstyrt for fiske. 
  • Åpen gruppe ble tidligere benevnt Gruppe II, og er fra starten av året regulert med en maksimalkvote og en garantert kvoteandel som iverksettes når maksimalkvotene er beregnet oppfisket.
  • I 2017 ble åpen gruppekvotene i torskefisket bli betydelig overfisket, og i 2018 er overfisket økt ytterligere. Mange forslag til innstramminger fisket i 2019 og inndekning av overfisket er diskutert, men i de neste torskereguleringene må åpen gruppe uansett ta et merkbart kvotekutt sammenlignet med 2018.

Vekst i Finnmark stagnasjon lenger sør

Konsekvensen er en tilstrømming til gruppen som har begrenset seg utelukkende til Øst-Finnmark. En påfølgende nedgang i gruppen har forsterket seg sørover langs kysten. I tillegg førte et økt omsetningskrav, for å få tilgang på kongekrabbe, til at overfisket i åpen gruppe forverret seg i 2018. 

Det er derfor ulogisk og skaper i tillegg en stor ubalanse at fiskere i åpen gruppe blir tvunget til å fiske på andre arter for å få tilgang på den ressursen som ligger rett utenfor stuedøren. Kongekrabbekvoten skulle være ei erstatning for de fiskerne i Øst-Finnmark, som fikk problemer med sitt tradisjonelle fjordfiske da krabben dukket opp.

Urfolksrettslige forpliktelser

Mange kunne nok tenkt seg å bare fiske kongekrabbe, men blir i stedet tvunget til å forlate tradisjonelt jordbruk og andre næringer, og bli helårsfiskere for å klare kravet til aktivitet i andre fiskerier.

Dette er trolig i strid med ILO-169 artikkel fem, som sier at endringer i leveveier for folk i urfolksområder kun skal skje ved konsultasjoner med dem som blir berørt av slike tiltak.

I sum har disse ordningene bidratt til et overfiske som er akkumulert over år, og som myndighetene selv står ansvarlig for. Det blir derfor ei kollektiv avstraffelse av alle fiskere i åpen gruppe, når man halvere kvotene fra ett år til et annet. Det vil attpåtil skape problemer med råstofftilgang for landindustrien i 2019.

Åpen gruppe trenger bedre balanse

Hadde man fjernet aktivitetskravet til åpen gruppe for å få tilgang på kongekrabbe, samtidig som at båter med krabbekvote kun fisket på kystfiskekvoten - ville det ført til en bedre balanse i inntektsgrunnlaget i hele åpen gruppe. Samtidig ville ikke den store økningen i båter i åpen gruppe i Øst-Finnmark, ført til periodiske overfisket på både kongekrabbe og kysttorsk lokalt.

Med denne skjevfordelingen av kvoteressursene i åpen gruppe, mellom regionene, har myndighetene lykkes med å sette fiskerne i den åpen gruppen i sør, i direkte konflikt med fiskerne i Finnmark, noe som har ført til at de urfolksrettslige ordningene har fått svekket legitimitet blant fiskerne. 

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Arnesen: Skremselspropaganda om slaktebåt

Kommentar
18. februar 2019 15:46

Jonny Berfjord: Aktive fiskere bør styre skuta

Leserinnlegg
1 kommentar18. februar 2019 10:45

- Tap er ikke ok

Leserinnlegg
18. februar 2019 09:48

Mikroplast fanges opp i fiskens gjeller og celler

Leserinnlegg
17. februar 2019 19:42

Øya som fikk vokseverk

Kronikk
17. februar 2019 18:11

Konkurransen om torsken hardner

Kronikk
2 kommentarer17. februar 2019 12:05

Slipp ungdommen til

Kommentar
17. februar 2019 10:32

Kronglete vei fra fisker til fartøyeier

Kommentar
17. februar 2019 09:00

Jan Fredriksen: Fiskebåt provoserer kraftig

Leserinnlegg
14. februar 2019 14:08

Dra ut og fisk sjølv da!

Kommentar
13. februar 2019 05:00

Fiskeanalytiker: - Mot ny rekord i 2019

Kronikk
12. februar 2019 19:51
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...