KONGEKRABBEFISKER: Sverre Kimo Pedersen fra Tana, er en av dem som har tatt til orde for at omsetningskrav for kongekrabbefiskere må fjernes for åpen gruppe. Foto: Harry Johansen / govas.no
KONGEKRABBEFISKER: Sverre Kimo Pedersen fra Tana, er en av dem som har tatt til orde for at omsetningskrav for kongekrabbefiskere må fjernes for åpen gruppe. Foto: Harry Johansen / govas.no

Skjevfordelingen av kvotetilgangen i åpen gruppe må rettes opp

En fisker i åpen gruppe i Nordland vil omsette for under 300.000 kroner i år. I Øst-Finnmark vil man i samme gruppe kunne omsette for rundt 700.000 kroner.

Kommentar
Eskild Johansen 9. februar 2019 12:02Oppdatert:
9. februar 2019 14:22

Historisk har deltagelse i fiskeri vært en mulighet for alle langs kysten som har ønsket det. Men i praksis har stadig flere reguleringer ført til en gradvis begrensning av adgangen. 

Det er likevel vanskelig å se bort ifra at adgangsregulering har ført til at fangstleddet i hvitfisknæringen er økonomisk bærekraftig, og at fiskebestandene forvaltes på en mer bærekraftig måte i dag. 

Det bringer velstand langs kysten for de familiene som fortsatt tar del i dette eventyret. Likevel kan dette kun forsvares, om det finnes ei dør inn i dette lukkede fiskeriet, der alle med ønsker og kunnskap, kan komme seg inn og finne sin plass.

Åpen gruppe og havressursloven

Åpen gruppe av sjarker under 11-meter er derfor symboltung for kysten. De bærer alene med seg det som er selve grunnlagene for havressursloven: at de viltlevende marine ressursene tilhører fellesskapet i Norge. 

Uten at man har mulighet til å skaffe seg tilgang til fiskeriene, så faller det folkerettslige grunnlaget for hele det omsettelige kvotesystemet sammen. 

Forutsetningene er at deltagelse i gruppen alene gir deg ei anstendig årslønn, eller at åpen gruppe fungerer som en inngangsport til deltagelse i de lukkede fiskeriene

Det er ulogisk og skaper ubalanse at fiskere i åpen gruppe blir tvunget til å fiske på andre arter for å få tilgang på den ressursen som ligger rett utenfor stuedøren.

Skjevfordeling i åpen gruppe

Tilstrømmingen til åpen gruppe de senere årene, har vært svært geografisk avgrenset til Øst-Finnmark, og sammenfaller med to særegne tilleggsrettigheter: Kystfiskekvoten som grovt sett er innført i Nord-Troms og Finnmark og kongekrabbekvoten for fiskere fra Porsangerfjorden og østover til russergrensen. 

I 2018 kunne man fiske 18 tonn torsk garantert med et fartøy i åpen gruppe. Bodde man i det særskilte tilskuddsområdet for Sametingets næringsfond, hadde man i fjor 17 tonn ekstra torsk via kystfiskekvoten. Om man i tillegg var så heldig å bo i Porsanger og østover i Finnmark, kunne man fiske kongekrabbe for rundt 400.000 kroner. Det er lett å se at fiskerne i åpen gruppe i Øst-Finnmark har omsatt for rundt tre ganger så mye som fiskerne i åpen gruppe i for eksempel Lofoten. 

Åpen gruppe

  • Fartøygruppe i torskefiskeriene som er åpen for fiskere/redere som er registrert i fiskermanntallet og eier fartøy som er innført i merkeregisteret. Båten må i utgangspunktet ha en største lengde under 11 meter. Dessuten må fartøyet være egnet, bemannet og utstyrt for fiske. 
  • Åpen gruppe ble tidligere benevnt Gruppe II, og er fra starten av året regulert med en maksimalkvote og en garantert kvoteandel som iverksettes når maksimalkvotene er beregnet oppfisket.
  • I 2017 ble åpen gruppekvotene i torskefisket bli betydelig overfisket, og i 2018 er overfisket økt ytterligere. Mange forslag til innstramminger fisket i 2019 og inndekning av overfisket er diskutert, men i de neste torskereguleringene må åpen gruppe uansett ta et merkbart kvotekutt sammenlignet med 2018.

Vekst i Finnmark stagnasjon lenger sør

Konsekvensen er en tilstrømming til gruppen som har begrenset seg utelukkende til Øst-Finnmark. En påfølgende nedgang i gruppen har forsterket seg sørover langs kysten. I tillegg førte et økt omsetningskrav, for å få tilgang på kongekrabbe, til at overfisket i åpen gruppe forverret seg i 2018. 

Det er derfor ulogisk og skaper i tillegg en stor ubalanse at fiskere i åpen gruppe blir tvunget til å fiske på andre arter for å få tilgang på den ressursen som ligger rett utenfor stuedøren. Kongekrabbekvoten skulle være ei erstatning for de fiskerne i Øst-Finnmark, som fikk problemer med sitt tradisjonelle fjordfiske da krabben dukket opp.

Urfolksrettslige forpliktelser

Mange kunne nok tenkt seg å bare fiske kongekrabbe, men blir i stedet tvunget til å forlate tradisjonelt jordbruk og andre næringer, og bli helårsfiskere for å klare kravet til aktivitet i andre fiskerier.

Dette er trolig i strid med ILO-169 artikkel fem, som sier at endringer i leveveier for folk i urfolksområder kun skal skje ved konsultasjoner med dem som blir berørt av slike tiltak.

I sum har disse ordningene bidratt til et overfiske som er akkumulert over år, og som myndighetene selv står ansvarlig for. Det blir derfor ei kollektiv avstraffelse av alle fiskere i åpen gruppe, når man halvere kvotene fra ett år til et annet. Det vil attpåtil skape problemer med råstofftilgang for landindustrien i 2019.

Åpen gruppe trenger bedre balanse

Hadde man fjernet aktivitetskravet til åpen gruppe for å få tilgang på kongekrabbe, samtidig som at båter med krabbekvote kun fisket på kystfiskekvoten - ville det ført til en bedre balanse i inntektsgrunnlaget i hele åpen gruppe. Samtidig ville ikke den store økningen i båter i åpen gruppe i Øst-Finnmark, ført til periodiske overfisket på både kongekrabbe og kysttorsk lokalt.

Med denne skjevfordelingen av kvoteressursene i åpen gruppe, mellom regionene, har myndighetene lykkes med å sette fiskerne i den åpen gruppen i sør, i direkte konflikt med fiskerne i Finnmark, noe som har ført til at de urfolksrettslige ordningene har fått svekket legitimitet blant fiskerne. 

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Barentshavet: Vårt arvesølv eller oljesøl?

Kommentar
23. februar 2020 19:05

Bærekraftig transport bør skje sjøveien

Leserinnlegg
23. februar 2020 10:05

Sjømatnæringen må bli mer synlig

Kommentar
22. februar 2020 16:55
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...