HJERTESPREKK: Laks med CMS/hjertesprekk. Fisken får en betennelse som gjør hjerteveggen så tynn og skjør at hjertet til slutt sprekker.Foto: Marta Alarcon / Veterinærinstituttet
HJERTESPREKK: Laks med CMS/hjertesprekk. Fisken får en betennelse som gjør hjerteveggen så tynn og skjør at hjertet til slutt sprekker.Foto: Marta Alarcon / Veterinærinstituttet

Millioner av oppdrettslaks dør årlig av hjertesykdom: Nå leter forskerne etter en kur

I en ny rapport kommer det frem at sykdommen hjertesprekk hos oppdrettslaks kan overføres fra stamfisk til avkom. Det er viktig informasjon forskerne tar med seg i arbeidet med å finne en kur.

Forskning
Jørn Mikael Hagen
Mobil 91805828
6. februar 2019 17:00Oppdatert:
11. februar 2019 13:58

Under Frisk Fisk-konferansen i Tromsø i dag talte seniorforsker Britt Bang Jensen ved Veterinærinstituttet om utfordringen.

I tre år har hun forsket på temaet, og i sluttrapporten som hun onsdag presenterte for publikum, konkluderer hun at hjertesprekk kan overføres fra stamfisk til avkom. Dét er et viktig funn på veien mot å finne en måte å kontrollere sykdommen på.  

Rammer stor laks

Hjertesprekk heter egentlig kardiomyopatisyndrom og forkortes til CMS. Forskerne og næringen bruker både CMS og begrepet hjertesprekk når de omtaler sykdommen som kun rammer oppdrettslaks. Og gjerne også stor og slakteklar fisk. 

I praksis er CMS/hjertsprekk at fisken får en betennelse som gjør hjerteveggen så tynn og skjør at hjertet til slutt sprekker.

zoomBritt Bang Jensen, seniorforsker ved Veterinærinstituttet.
Britt Bang Jensen, seniorforsker ved Veterinærinstituttet.

Hjertesprekk/CMS

  • Egentlig heter sykdommen kardiomyopatisyndrom.
  • Trolig er viruset kalt PMCV årsaken til sykdommen.
  • Forskningsprosjektet «CMS-epi» har jobbet med å finne ut hvor mye av stamfisken som har viruset og om den kan gi viruset videre til egg og settefisk.
  • I tillegg ble 25 fiskegrupper fra 12 ulike sjøanlegg fulgt fra utsett til slakt for å få bedre oversikt over infeksjonsforløpet i sjø, og å se om der er mulig å bygge verktøy som kan forutsi utbrudd.
  • Prosjektet så også på risikofaktorer for utbrudd.
  • Samarbeidspartnere i prosjektet var Pharmaq Analytic AS, Mowi, Salmar, Lerøy Seafood og Cermaq.

For oppdrettsnæringen er dette det største sykdomsproblemet etter lakselus, og noe man er svært opptatt av å finne en vaksine mot da den medfører omfattende økonomiske tap, samt dårlig velferd hos laksen.

Vet mer

I forskningen har Jensen hatt et tett samarbeid med blant andre fiskehelsespesialist Harald Takle. I dag er han leder for oppdrettsteknologi hos Cermaq, men var ansatt i Mowi da hun startet med forskningen. 

Da var hjertesprekk en nokså ukjent sykdom man ikke oppdaget før den plutselig slo ut hos fullvoksen laks. Nå vet de at sykdommen kan overføres fra stamfisk til avkom.

- Vi finner viruset som forårsaker hjertesprekk i egg og yngel fra infisert stamfisk. Og prøvetagninger fra 12 ulike anlegg spredt over hele landet viser at smitten skjer kort tid etter sjøsetting. Smitten kan være i fisken i opp til et år før sykdomsutbruddet, sier Jensen til Fiskeribladet.

Oppdrettsnæringen har tatt problemer på største alvor, men har mest måttet handle etter et bedre-før-vare-prinsipp enn etter reell kunnskap da man ikke vet nok om sykdommen.

Jensen håper nå at den nye kunnskapen skal kunne gjøre arbeidet for å hindre smittespredning noe lettere.

- Når vi nå vet at smitten kan overføres fra stamfisk kan vi nå velge stamfisk uten smitte. Men det kreves også bedre kontroll med settefiskanlegg og desinfeksjon av rogn og egg, sier hun.

Etterlyser større press

Fra næringen er det ønske om en vaksine, men arbeidet med å finne en vaksine går tregt, mener hun, og etterlyser et større press fra både forsker- og oppdrettsmiljøet for å få en fortgang i arbeidet.

Imens leter hun etter flere svar. Blant annet hvorfor det ofte tar så lang tid som et år fra fisken får i seg viruset før sykdommen bryter ut. Presses fisken for hardt for å vokse raskt? Er det for høy tetthet av fisk slik at den ikke får nok oksygentilførsel til hjertet, spør hun.

- Eller skyldes det stress? Feil fôrsammensetning? Eller suboptimale sjølokaliteter, føyer Takle til. 

Alt dette er spørsmål som henger i luften.

Jensen hadde gjerne sett at oppdrettsselskapenes data var mer tilgjengelig for forskerne, men påpeker at det krever en regelendring og skyldes ikke mangel på velvilje fra næringen.

- For de har vært svært samarbeidsvillige i forskningen, understreker hun.

- Takket være en stor fellesinnsats av flere oppdrettsbedrifter og Jensens forskningsteam er vi på rett spor på veien mot forebyggende tiltak, men vi etterlyser større innsats fra vaksineselskapene for å få utviklet en effektiv vaksine, sier Takle.

zoomLeder for oppdrettsteknologi hos Cermaq, Harald Takle.
Leder for oppdrettsteknologi hos Cermaq, Harald Takle.

Trener fisken

Han sier det var svært viktig å få konkludert at virus kan overføres fra stamfisk til avkom. 

- Da får vi konsentrert en del tiltak; å undersøke stamfisk grundig hvorvidt den er positiv for virus og undersøke smolt før den settes ut i sjø. Men på fem år har vi kun én gang oppdaget virus i smolt. Det kan bety at smolten kun er bærer av viruset, forteller Takle og sier også det er noe de leter etter svar på. Når er det viruset vekkes til live?

- Imens er vi hele tiden svært påpasselige og legger inn betydelige ressurser i å lete etter og fjerne virus, da hjertesprekk medfører betydelige økonomiske tap for næringen. Vi er veldig påpasselige med vask og desinfeksjon av utstyr for å hindre smitte mellom anlegg, påpeker han. 

Takle sier fiskens velvære også er en viktig del av arbeidet i å forhindre sykdom.

- Også fisken har godt av å trene. Det gjør den mer robust og dermed mindre mottagelig for hjertesykdommer. God strømhastighet i oppdrettskar og på sjølokalitetene bidrar til dette, sier han.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...