BEDRE ADGANG: Norske sildesalgslag vil ha bedre markedsadgang til norske fiskeprodukter.  Her fra fiskefabrikken Ouwehand, som bearbeider blant annet norsk sild.Foto: Tommy Ellingsen
BEDRE ADGANG: Norske sildesalgslag vil ha bedre markedsadgang til norske fiskeprodukter.  Her fra fiskefabrikken Ouwehand, som bearbeider blant annet norsk sild.Foto: Tommy Ellingsen

Oma: Handelshindringer stopper pelagisk fisk

Sildelaget ønsker å bidra til størst mulig verdi på sluttproduktene som selges til konsument eller annen sluttbruker, skriver Paul Oma i Norges Sildesalgslag.

Leserinnlegg

I Sildelaget har vi et verdikjedeperspektiv for driften av markedsplassen for pelagisk fisk. Det betyr at vi ønsker å bidra til størst mulig verdi på sluttproduktene som selges til konsument eller annen sluttbruker. Dette kan igjen bety at verdiene til fiskerne øker ved at kjøperne av pelagisk råstoff vil kunne betale mer for fisken.

For å øke verdien på villfisken i pelagisk sektor er det flere ting som må gjøres. I førstehåndsmarkedet har vi i dag en velfungerende markedsplass med fri konkurranse om råstoffet og like konkurransevilkår blant aktørene. Samtidig arbeider fiskerne hele tiden for å forbedre markedsplassen ytterligere, og her ønsker fiskerne en god dialog med kjøperne.

De største hindrene for økt verdiskaping opplever vi imidlertid når fisken skal eksporteres. Her begrenses norsk pelagisk eksport av en rekke handelshindringer. At f. eks. Russland, som var Norges viktigste sildemarked er stengt, har skadet og fortsetter å skade pelagisk sektor.

EØS-avtalen er selvsagt et stort gode for norsk sjømatnæring. Viktigst av alt er veterinæravtalen vi har med EU, som gjør at norsk sjømat kan eksporteres uhindret over landegrensene i EØS-området. Dessverre gir ikke EØS-avtalen Norge frihandel med pelagisk fisk som eksporteres til EU. Her er det opptil 20 prosent toll på makrell og 15 prosent toll på sild. Tollsatsen øker med økt bearbeiding. Dette må norske myndigheter arbeide for å få endret. - Her er alt uendret siden 1994. Å oppnå fri markedsadgang til EU vil være det viktigste enkelttiltaket norske myndigheter kan gjøre for pelagisk sektor.

Sildelaget krever at norske myndigheter prioriterer arbeidet med frihandel og markedsarbeid for pelagisk fisk høyere.

At Færøyene gjennom de siste 4-5 årene har gjennomført et effektivt eksportforbud for pelagisk fisk betyr at norsk industri går glipp av minimum 50.000 tonn pelagisk råstoff årlig. Det er åpenbart for alle at dette er skadelig for norsk pelagisk næring. Det mest alvorlige er imidlertid at dette bruddet på frihandelsavtalen mellom Norge og Færøyene ikke får noen konsekvenser for Færøyene, og at norske myndigheter tilsynelatende er handlingslammet.

Samtidig ser vi at EU og andre har klart å fremforhandle frihandelsavtale med Japan. Norsk makrell er her gjenstand for syv prosent toll. Dette er klart konkurransevridende, og norsk makrelleksport til Japan vil bli utfordret av makrell fra EU i årene som kommer. En frihandelsavtale med Japan må prioriteres høyt.

Sildelaget har tidligere sagt at vi tror at en del av det økte verdiskapingspotensialet vi ser i pelagisk sektor kan komme gjennom økt bearbeiding av fisk i Norge. Økt bearbeiding i Norge er mulig, men uten bedret markedsadgang til viktige markeder vil det være vanskelig å få uttelling for økt bearbeiding.

Økt verdiskaping kan også skje gjennom økt markedsinnsats og markedsføring i viktige markeder og gjennom å utvikle nye markeder. Her er Sjømatrådets arbeid helt avgjørende. Fiskerne har derfor protestert kraftig mot Regjeringens reduksjon av markedsavgiften. Det er helt uforståelig hvorfor norske myndigheter ikke ser behovet for markedsinnsats i pelagisk sektor. Norsk eksport øker år for år, også i villfisksektoren. Unntaket er pelagisk fisk. Dette er alarmerende, og det er avgjørende at markedsinnsatsen og markedsavgiften økes for å snu utviklingen.

Fiskerne, gjennom Sildelaget, har derfor som kjent bevilget 9 millioner kroner til en ekstraordinær markedsinnsats for 2019 i samarbeid med Sjømatrådet. Disse 9 millionene bruker vi i Japan (3,3 mill. kr.), i Korea (2 mill. kr.), i Kina (2,2 mill. kr.) og på bedriftsinitiativ (1,5 mill. kr). Fiskernes bidrag gjør at Sjømatrådets markedsinnsats i 2019 nesten dobles sammenlignet med hva situasjonen ville vært om Sjømatrådet kun kunne benytte seg av midler fra den kraftig reduserte markedsavgiften.

Sildelaget krever at norske myndigheter prioriterer arbeidet med frihandel og markedsarbeid for pelagisk fisk høyere. Fiskerne har et verdikjede-perspektiv når vi ønsker å øke verdiskapingen i pelagisk sektor. Det er vår klare forventning til myndighetene at de har det samme.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Seafood from Nowhere

Kommentar
18. april 2019 18:15

- Samspill gjør oss gode!

Kommentar
18. april 2019 12:14

Tekfisk har bursdag!

Kommentar
18. april 2019 09:00

Here Be Monsters! Trusler mot havets helse

Kommentar
17. april 2019 11:30

Sjømat Norge: Klart vi kan vokse

Leserinnlegg
16. april 2019 16:08

- De største snurrevadbåtene soper med seg alt som kommer i veien

Leserinnlegg
8 kommentarer15. april 2019 15:27

De unges LoVeSeier

Kommentar
13. april 2019 11:06
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...