Etter første behandlingsrunde i november, ble han midlertidig tildelt en av de 10 rekrutteringskvotene og sa opp jobben han hadde som mannskap. Etter klagerunden mistet han derimot tildelingen til Håvard Vikedal Pedersen.
Pedersen hadde på sin side, etter den første behandlingsrunden med avslag, investert i en 15 meter lang båt med kvote. Etter endelig behandling har han nå havnet i en situasjon hvor han enten må investere i en båt til eller selge den han allerede har kjøpt.
Dette gjenspeiler det kompliserte og rotete regelverket rundt rekrutteringskvoter.
Fiskere ønsker stabile forhold
Jeg føler med Einar Lind i hans frustrasjon over Fiskeridirektoratet som har brukt 2,5 måned på saksbehandlingen.
Dette er likevel ikke et enkelttilfelle i norsk fiskeriregulering. Hvert år blir mange fiskere berørt av nye bestemmelser og begrensinger som kanskje har gode intensjoner, men som blir offentliggjort bare noen dager før sesongene begynner.
Fiskere ønsker generelt stabile og forutsigbare forhold, slik at man kan planlegge en eller flere sesonger over tid, uten å måte risikere at man mister rettighetene over natta.
Feil å gi «ekstra» kvote
Ettersom saken har kommet i media, har stortingspolitikere tatt initiativ i saken og skal ta den opp i Stortinget med fiskeriminister Harald Tom Nesvik (H). De har et ønske om at Einar Lind skal bli tildelt en «ekstra» kvote for at han også skal kunne fiske 50 tonn torsk.
Jeg mener at det blir feil. Einar Lind hadde ikke endelig vedtak på rekrutteringskvoten. At han sluttet i jobben sin før han hadde endelig vedtak, er noe jeg mener han kan rette opp selv.
Om alle norske fiskere skal betale for at én mann skal fiske litt mer torsk enn han allerede har, blir ikke rett mot resten av yrkesfiskerne.
Skjegget i postkassa
Men hva er en rekrutteringskvote? Det er en fullverdig deltageradgang i et lukket fiskeri, med en begrensing på eierskap. Den som er tildelt kvoten kan ikke selge den og når han ikke bruker den, blir den tatt tilbake.
Per 2018 er det tildelt 118 deltageradganger, hvor ca. 100 er i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord. Dette høres for den vanlige nordmannen ut som bare smuler i norsk fiskeri, men de kvotene tilsvarer 5500 tonn med torsk. Torsk som resten av fiskerinæringen må betale for.
Om politikere på Stortinget tror at å tildele kvoter som de ønsker, uten konsekvenser, så har de ikke forstått poenget. Yrkesfiskere som har kjøpt sine rettigheter blir sittende med skjegget i postkassen når Nærings- og fiskeridepartementet gir bort deler av kvotene de har betalt for, til fiskere som har fisket torsk på åpen gruppe i flere år.
Behov for hjelpemiddel for unge
Det er behov for en rekrutteringsordning i norsk fiskeri. Selv om vi ser en god trend med mange unge fiskere, så er det fremdeles behov for et hjelpemiddel for at flere unge kommer inn lukket gruppe. Men er det en menneskerett å være i lukket gruppe?
En rekrutteringskvote er som sagt ikke salgbar og gir ikke bankene det pantebehovet de trenger. Jeg er i den oppfatning at å fiske i åpen gruppe kan være like lukrativt som lukket gruppe. Man kan fiske ubegrenset med sei, hyse og kveite. Og du har like mye blåkveite, rognkjeks og en grei kvote på sild, som resten av flåten.
Den eneste forskjellen er at man har ikke like mye torsk som i lukket gruppe. Skal den norske fiskeflåten kun være fokusert på torsk, så vil ikke vi ha noen rekruttering til kystflåten.
Norsk fiskerinæring har som mål å få fem ganger så stor verdiskapning de neste 20 årene. Dette gjøres ikke uten at kystflåten tar i bruk andre arter resten av året.
Behov for forbedringer
Norges Fiskarlag har gjennom vedtak sagt at det ikke bør tildeles flere rekrutteringskvoter, før Nærings- og fiskeridepartementet har hatt en grundig evaluering av ordningen.
Å ta av fiskeflåtens levebrød, for at 10 stykker per år skal fiske noen torsker mer enn de har gjort tidligere, synes jeg høres galt ut. Det er ikke umulig å kunne tjene seg opp penger for å kunne kjøpe en kvote, men at alle som er 18-20 år i dag skal få mulighet til å få tildelt en rettighet gratis fordi det anses å være den eneste måten at den norske kystflåten skal bestå, blir ikke rett.
Jeg er 22 år gammel og har søkt rekrutteringskvote i fire år og har ikke fått tilslag på kvoten noen av årene. Selv om jeg kan sees på som taper ved at rekrutteringskvoteordningen forsvinner, synes jeg ikke at mine avslag skal veie opp for undergravingen av de kvotene som allerede er der.
Jeg deler samme oppfatning som Norges Fiskarlag og håper at Nærings- og fiskeridepartementet ser over resultatet av ordningen. For det er behov for forbedringer av ordningen, men det bør være en ordning som ikke går på bekostning av de som trenger fisken.
Rekruttering er viktig, men til hvilken pris?
( VILKÅR )