TAREHØSTING: Tang og tare-produksjon blir viktig skal vekstvisjonene til sjømatnæringen nås.Foto: Sintef Ocean
TAREHØSTING: Tang og tare-produksjon blir viktig skal vekstvisjonene til sjømatnæringen nås.Foto: Sintef Ocean

- Nesvik må tenke mer nytt enn bare på nye arter

Leder
30. januar 2019 19:06

Regjeringen vil intensivere arbeidet med oppdrett av nye og andre arter enn laks og ørret. Dette er helt nødvendig skal det bli mulig å nå målene om å femdoble verdiene i norsk sjømatnæring. Men det nytter ikke bare å utvikle oppdrett av flere arter, mer av fisken må også utnyttes. Restråstoffet utgjør et vel så viktig vekstpotensial som nye arter.

Regjeringen vil starte et arbeid for å få kartlagt hvilke muligheter som finnes innenfor oppdrett av andre arter. I dag er det hovedsakelig laks og ørret som oppdrettes, selv om det er gjort noen andre forsøk. Spesielt gjelder det torsk, og vi kjenner alle til hvordan det gikk på begynnelsen av 2000-tallet. 

Nå har torske-entusiastene startet på nytt, og mye tyder på at de vil lykkes bedre denne gangen. Også oppdrett av kveite har vært en kronglete og vanskelig vei å gå. Tang og tar er en annen forholdsvis ny oppdrettsart, og lykkes næringen med disse kan eksempelvis mye av den marine fôrutfordringen til lakseoppdrett være løst.

Fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) har et uttalt ønske om mer oppdrett på andre arter, og Forskningsrådet skal utarbeide en rapport til september. Norge er allerede en av verdens største oppdrettsnasjoner, men vi må utnytte våre fortrinn bedre. Målet må være å skape flere blå jobber. Rapporten kan hjelpe oss til å ta riktige grep, uttalte fiskeriministeren nylig.

Norge kaster altfor mye verdifulle marine ressurser på havet

Håpet er at en slik rapport kan gi noen retningslinjer for hva som er mulig på norskekysten. Og skal bransjen og myndighetene nå målet i om en femdobling frem til 2050 må det skje en utvikling i alternativ oppdrett. Blant annet må det dyrkes 20 millioner tonn tare for å nå dette målet. Det er vi ganske langt unna. Sjøpølse, snegler og sjøkreps er andre arter vi må utvikle videre. 

I dag er vi for avhengig av lakseproduksjonen, og Norges ambisiøse mål om 500 milliarder i verdiskaping blir vanskelig å nå, har vi ikke mer å spille på. Det er derfor helt på sin plass at vi får en strategi for hvordan disse alternative artene kan vokse. 

Men det er også viktig å sørge for at mer av produktene blir utnyttet og videreforedlet. Blant annet gjelder dette restråstoffet fra hvitfisknæringen, som i for stor grad er uutnyttet. Altfor lenge har vi hørt vakre festtaler om potensialet, uten at mye skjer. 

Kanskje er det vel så viktig at myndighetene kommer på banen med en plan for hvordan vi kan utnytte mer av dette. Av et råstoffgrunnlag på i overkant av tre millioner tonn blir nemlig 0,87 millioner tonn restråstoff. Når kun 60 prosent av dette blir utnyttet forteller det at næringen har en jobb å gjøre. I dag kaster vi altfor mye verdifulle ressurser på havet. Det må vi få en slutt på, og det bør bli fiskeriministerens neste viktige jobb. 

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...