VARIERER: Hvordan variasjonene i fangstmengde påvirker prisbildet og aktørene nedstrøms i verdikjeden, varierer fra art til art, skriver sjømatanalytiker Finn-Arne Egeness i denne kronikken.Foto: Torhild Dahl, Havforskningsinstituttet
VARIERER: Hvordan variasjonene i fangstmengde påvirker prisbildet og aktørene nedstrøms i verdikjeden, varierer fra art til art, skriver sjømatanalytiker Finn-Arne Egeness i denne kronikken.Foto: Torhild Dahl, Havforskningsinstituttet

- Kvotevariasjoner er krevende i flere fiskerier

Store variasjoner i fangstmengde fra ett år til et annet skaper utfordringer nedstrøms i verdikjeden for flere arter. En naturlig konsekvens er fall i førstehåndsprisen, men det er ulikt hvordan et «tilbudssjokk» påvirker markedet.

Kronikk

Fordi den tekniske fangstkapasiteten i den norske fiskeflåten er større enn det som er biologisk bærekraftig å høste over tid, er det innført kvoter for å regulere fisket. Til tross for reguleringene er det ofte store variasjoner i fangstvolum fra ett år til et annet. Hvordan variasjonene i fangstmengde påvirker prisbildet og aktørene nedstrøms i verdikjeden, varierer imidlertid fra art til art, fordi de ulike artene har ulike fangstkostnader, anvendelser og markeder.

Hvitfisk

Torsken er den økonomisk viktigste arten i norsk fiskerinæring. Den kraftige kvoteøkningen i 2013 førte til et fall i førstehåndsprisen på 20 prosent. Fangstmengden økte med 32 prosent, mens fangstverdien økte med bare fem prosent. Det reduserte lønnsomheten i flere fartøygrupper fordi dekningsbidraget per kilo ble kraftig redusert. Prisfallet hadde likeledes en negativ effekt for industribedriftene med fisk på lager. Siden norsk industri manglet kapasitet til å foredle all fisken som ble landet, økte eksporten av sløyd, hodekappet torsk. Store volum til lave priser stimulerte til markeds- og produktutvikling og har hatt en positiv effekt på pris- og etterspørselsutviklingen de siste fem årene.

zoomFInn-Arne Egeness, bransjeanalytiker sjømat i Norde
FInn-Arne Egeness, bransjeanalytiker sjømat i Norde

I perioder med høye seikvoter og lave priser blir ofte bare deler av kvoten fisket, særlig i Nordsjøen. Økte kvoter har også en potensiell negativ effekt på førstehåndsprisen på hyse og kan bidra til at særlig kystflåten ikke fisker hele kvoten, slik at man får en refordeling til havfiskeflåten.

For enkelte arter påvirkes prisen i liten grad av endringer på tilbudssiden, mens økt fiske for andre arter nesten er ensbetydende med prisfall

Pelagisk

Makrellen er svært robust for variasjoner i fangstmengde, og markedet aksepterer normalt store økninger i fangstvolum uten et kraftig prisfall. Pristoppene samsvarer imidlertid med perioder med lave kvoter, hvor en stor andel av eksporten går til de best betalende markedene i Asia. I 2017 medførte en dobling av sildekvotene et prisfall på 40 prosent. Markedssituasjonen ble særlig krevende på grunn av Russlands importforbud mot vestlige matvarer og de økonomiske og sosiale utfordringene i Ukraina. Det medførte at silda (igjen) ble priset som et billig protein.

Kolmule skiller seg fra andre arter i norsk fiskerinæring, fordi tilbudssiden i begrenset grad påvirker førstehåndsprisen. Forklaringen ligger i at kolmulen går til mel- og oljeproduksjon, hvor råstoffbasen består av en rekke ulike arter, der anchoveta fra Peru og Chile er dominerende. Våre analyser antyder at 80 prosent av kolmuleprisen kan forklares med den globale prisen på fiskemel og valutakrysset USD/NOK. Siden fiskeflåten også kan levere kolmule i utlandet, opprettholdes råstoffkonkurransen i perioder med store landinger i Norge.

Lodde har en kort livssyklus og blir i forvaltningsøyemed sett på som føde for torsken. De enorme variasjonene i fangst, fra over 2,1 millioner tonn lodde fisket i 1977 til 2 000 tonn i 2006, er en av forklaringene på den kraftige nedgangen i antall sildoljefabrikker i Nord-Norge. Variasjoner i fangstmengden skaper også utfordringer i konsummarkedene, fordi salgs- og distribusjonskanalene ikke får regelmessig tilførsel.

Skalldyr

Rekefisket har variert betydelig de siste årene, til tross for at kvotene ikke setter noen begrensninger på fisket. For torsketrål, som fanger den største mengden reker, er høye priser eller forventninger om høye priser avgjørende for å stimulere til økt fiske. Problemet er imidlertid at høye priser stimulerer fisket kraftig, slik at man får et tilbudsoverskudd og ofte påfølgende prisfall. Når prisene faller, prioriterer trålerne andre fiskerier. Det reduserer tilbudet og prisene øker igjen. De store variasjonene i tilbud og pris skaper utfordringer for aktørene nedstrøms i verdikjeden. Blir prisene for høye, velges som regel produktkategorien bort, særlig fordi reker i mange retter kun er «garnityr», mens etterspørselen på industrielt nivå øker når prisen blir attraktiv. En slik berg-og-dal-bane gjør markedsarbeidet krevende for de to gjenværende aktørene i norsk rekeindustri.

Funn

Vår gjennomgåelse viser hvordan kvoteendringer påvirker verdikjeden og varierer fra art til art. For enkelte arter påvirkes prisen i liten grad av endringer på tilbudssiden, mens økt fiske for andre arter nesten er ensbetydende med prisfall. 

Det er særlig konsumfisk med et begrenset antall markeder eller få anvendelser som påvirkes negativt når fangstmengden øker. Førstehåndsprisen rammes særlig når kvoteøkningen kommer i perioder med krevende markedsadgang i viktige markeder. 

Rekefisket er imidlertid avhengig av økte priser for å stimulere tilfiske og gi en attraktiv lønnsomhet i flåten. Fangstkostnadene er vanligvis høyere for hvitfisk enn pelagisk. Dersom førstehåndsprisen blir tilstrekkelig lav for hvitfisken, stopper fisket. 

Fangstkostnadene i pelagiske fiskerier er lavere, og førstehåndsprisene har liten eller ingen innvirkning på fangstinnsatsen. Silda har også flere trekkspillmarkeder som kan absorbere store mengder fisk dersom prisen er tilstrekkelig lav. Det beste eksempelet er kanskje Nigeria som importerte nærmere 150.000 tonn fryst norsk sild i 2008 til 3,63 kroner per kilo. I 2016 økte prisen med 156 prosent og importen falt til 27 tonn.

For fiskeindustrien er det dyrt å tilpasse produksjonskapasiteten til tilførselstoppene. Den norske verdikjeden har tilpasset seg store variasjoner i fisket mengde, hvor økt eksport av ubearbeidet råstoff og direkteleveranser til utlandet er typiske strategier på land og til sjøs. De siste 10 årene har mengden torsk foredlet av norsk industri vært relativt stabil, mens det i stor grad er «kvoteoverskuddet» som er eksportert ubearbeidet. Pelagisk flåte og industri har imidlertid bedre forutsetninger for å håndtere enorme variasjoner i kvote og volum enn hvitfisksektoren.

Minst mulig variasjon og mest mulig forutsigbarhet er viktig for å maksimere prisen på de ulike artene til konsum. Perioder med stort tilbud og lave priser har imidlertid en positiv effekt på markeds- og produktutvikling, slik vi så med torsken i 2013.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Vekst i etterspørselen etter torsk

Kronikk
15. desember 2019 11:05

- Alt jeg ønsker meg til jul er færre nettroll og mer torsk

Kronikk
1 kommentar14. desember 2019 20:03

Fisk er fisk, men sukker er mat!

Kommentar
1 kommentar14. desember 2019 11:01

- Velment fra SV, men det holder ikke

Leserinnlegg
11. desember 2019 12:52

Litt fiskerihistorie - mens vi venter på julen

Leserinnlegg
6 kommentarer10. desember 2019 15:52

- Vi kan ikke leve med å ikke ha orden i eget hus

Leserinnlegg
9. desember 2019 17:02
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...