MER BEARBEIDING: Finn Sinkaberg i lakseselskapet SinkabergHansen har tro på filetskjæring i Norge. Her sammen med slakterimedarbeider Gunn Rita Johansen.Foto: Ole Morten Melgård
MER BEARBEIDING: Finn Sinkaberg i lakseselskapet SinkabergHansen har tro på filetskjæring i Norge. Her sammen med slakterimedarbeider Gunn Rita Johansen.Foto: Ole Morten Melgård

- Mulig å skjære filet av 70 prosent av laksen

Det skal gå greit å skjære filet av 70 prosent av laksen som opprettes på norskekysten, mener Finn Sinkaberg. Lakseselskapet SinkabergHansen har selv som mål å bearbeide 80 prosent av laksen de slakter.

Havbruk
Agnar Berg
Telefon 75 54 49 21
Mobil 932 56 324
15. januar 2019 09:24Oppdatert:
15. januar 2019 13:25

- En plass må jo laksen bearbeides. Det er mange fordeler ved å gjøre den jobben i Norge. Jeg har tro på filetsskjæring her hjemme, og så gjøres resten av jobben med bearbeiding i utlandet. Jeg tror ikke Norge skal satse stort eksport av gryteferdige lakseprodukter. Blant annet fordi at da vil vi komme i konkurranse med våre egne kunder, sier Sinkaberg til Fiskeribladet.

Forretningsutvikler

Finn Sinkaberg har etter mange år i sjefsstolen nylig overlatt roret til sønnen, Svein-Gustav.

Men senior er aktivt med i driften, nå som forretningsutvikler.

På slakteriet til SinkabergHansen i Nærøy kommune i «gamle Nord-Trøndelag» slakter de fisk fra til sammen 40 konsesjoner. Det er både fisk fra egne konsesjoner og for andre selskaper de har slakteavtale med. SinkabergHansen slakter blant annet fisken til Emilsen Fiskeoppdrett, som SinkabergHansen har et driftssamarbeid med.

Sinkaberg sier at i dag blir om lag 30 prosent av laksen de oppdretter selv bearbeidet.

På tampen av 2021 skal SinkabergHansens nye laksefabrikk stå ferdig. Den vil ifølge Sinkaberg få en slaktekapasitet på over 100.000 tonn laks i året.

EU har importtoll på all norsk laks. Prinsippet er at dess større bearbeidingsgraden er, dess høgere er tollsatsen.

Røkt norsk laks ligger på topp med 13 prosent toll. Gravet laks har 5,5 prosent importtoll.

Tollfritt for fileter

Fersk hel laks har bare to prosent toll. I Norge ser fiskerimyndighetene på filetskjæring som bearbeiding. Men rent tollteknisk, anser ikke EU filetskjæring som bearbeiding og dermed har fileter samme tollsats som hel laks.

Sinkaberg sier det er merkelig at ikke flere velger å satse på filetskjæring, i og med at toll ikke er en barriere.

I tillegg til at det skaper flere arbeidsplasser, nevner han flere andre fordeler.

- Vi har fått mange tilbakemeldinger på at kvaliteten blir bedre når vi skjærer filet prerigor, altså rett etter slakting før fisken går inn i dødsstivhet. I tillegg blir transportbehovet til kundene halvert siden det kun er filetene som sendes. Og så beholder vi restråstoffet selv som vi utnytter 100 prosent og tjener penger på.

En plass må jo laksen bearbeides. Det er mange fordeler ved å gjøre den jobben i Norge. Jeg har tro på filetskjæring her hjemme

Finn Sinkaberg, forretningsutvikler i SinkabergHansen

Vurderer videreforedling

Håvard Høgstad er daglig leder i Arnøy Laks i Skjervøy kommune i Nord-Troms.

Høgstad er også styreleder i Sjømatbedriftene.

Arnøy Laks har eget slakteri, men har per i dag ingen egen videreforedling.

zoomHåvard Høgstad, daglig leder i Arnøy Laks
Håvard Høgstad, daglig leder i Arnøy Laks

I tillegg til egen laks, slakter også Arnøy Laks laksen til Eidsfjord Sjøfarm og NRS (Norway Royal Salmon) Finnmark.

Til sammen utgjør slaktekvantumet litt over 20.000 tonn i året.

- Det ligger i bunnen at det må være lønnsomhet i det hvis vi skal satse på videreforedling. Satsingen må være robust og markedsrettet. Det nytter ikke med mange fine produkter hvis du ikke lykkes i markedet, sier han.

Videreforedling av laks

  • Kun 16 prosent av laksen som eksporteres fra Norge blir bearbeidet i Norge, ifølge Sjømatrådet.
  • I fjor ble det eksportert 1,1 millioner tonn laks til en verdi av 67,8 milliarder kroner.
  • Med en såpass beskjeden bearbeiding i Norge, mener Sjømatrådet at det er store verdier på avveier.
  • Om all laks ble filetert i Norge før den ble eksportert, mener sjømatrådet at eksportverdien kunne ha vært 20 milliarder kroner høgere.

Høgstad sier at for Arnøy Laks er det et par faktorer som kan gjøre videreforedling mer aktuelt.

Slaktekvantumet til NRS utgjør halvparten av det totale slaktekvantumet. De gjør også at de må kjøre to skift på slakteriet.

- Mister vi NRS, kan det bli aktuelt starte med videreforedling for å opprettholde aktiviteten.

Høgstad sier at regelverket med at fisk må bearbeides hvis et oppdrettsselskap skal få flytte fisk mellom to regioner, såkalt interregionalt biomassetak, også kan gjøre det aktuelt med videreforedling.

Han viser til at bygg og teknologi for videreforedling er hyllevarer, så det skal gå rimelig raskt å komme i gang.

- Et råvareland

Tore Holand er styremedlem i Grieg Seafood og styreleder i smoltselskapet Sisomar.

Han var fram til i fjor daglig leder i lakseoppdrettsselskapet Midt-Norsk Havbruk.

Holand sier at han tror ikke det er mange som har tjent penger på videreforedling av laks de siste 25 årene.

- Grunnen til det er tollbarrieren og lønnskostnadene. Det går an å tjene penger på nisjeprodukter. Men hvis alle begynner å gjøre det samme, går det ikke, sier han.

Det handler også om å bygge merkevarenavn, sier han,

Holand nevner færøyske Bakkafrost som har lykkes med videreforedlede lakseprodukter.

Han sier videre at vi må huske på at Norge er et råvareland.

zoomTore Holand, styremedlem i Grieg Seafood og styreleder i smoltselskapet Sisomar
Tore Holand, styremedlem i Grieg Seafood og styreleder i smoltselskapet Sisomar

- Vi kunne ha produsert bensin og parafin av olja vår. Vi kunne også ha gjort noe mer ut av jernmalmen, men vi gjør det ikke.

Holand sier at det er flere ting som gjør det fornuftig å sende fileter istedenfor hel fisk til EU.

- Mindre transportbehov er bra for miljøet. Og det så får en tilgang til biproduktene. Men jeg vet at de som videreforedler i EU også er interessert i biproduktene. De lager nisjeprodukter av biproduktene og tjener penger på det. Derfor tror jeg ikke det er noen god idé om «alle» begynner med filetskjæring, sier Holand.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...