REKORD: I 2018 ble det eksportert torsk for rekordverdier.Foto: Arne-Terje Sæther
REKORD: I 2018 ble det eksportert torsk for rekordverdier.Foto: Arne-Terje Sæther

- Torskeprisen til fisker vil være høy de neste 2-3 årene

Økt konkurranse om torsken gjør både fiskerne og forbrukerne til de store vinnerne, samtidig som flere fiskeindustribedrifter sliter med lav lønnsomhet.

Kronikk
Skrevet av13. januar 2019 12:02Oppdatert:
14. januar 2019 13:45

Torsken er den økonomisk viktigste arten i norsk fiskerinæring. Førstehåndsverdien passerte for første gang 7 milliarder kroner i 2018. 

Totalt ble det eksportert torsk for 9,4 milliarder, også det ny rekord. I første halvår i fjor fikk norske fiskere 70 prosent bedre betalt for torsken enn i samme periode i 2012. Halvparten av prisveksten kan tilskrives en svakere norsk krone mot euro, mens resten kan forklares med etterspørselsvekst.

Norsk industri

Historisk har torsken blitt foredlet til tørrfisk, saltfisk eller klippfisk nær fiskefeltene fordi holdbarhet, logistikk og tilgjengelig teknologi satte sine begrensninger. I perioden etter annen verdenskrig ble fryseteknologien introdusert og produksjonen av fryste filetprodukter økte.

zoomFinn-Arne Egeness, bransjeanalytiker sjømat, Nordea
Finn-Arne Egeness, bransjeanalytiker sjømat, Nordea

Globaliseringen av markedet for fryst, og delvis fersk torsk, har gjort at fortrinnet med nærhet til ressursen har forvitret og ikke lengre er en forutsetning for lokalisering av foredlingsbedrifter. Derfor er fiskeindustrien også lokalisert i lavkostland og nær markedet. Produsentene i lavkostland kan produsere enkelte produktkategorier billigere enn norsk industri, samtidig som bedriftene nær markedet kan tilby et større produktutvalg som stimulerer etterspørselen. Det har økt konkurransen for norsk fiskeindustri, samtidig som flåten får bedre betalt for torsken og forbruker får flere produkter å velge mellom. Alle disse forholdene er avgjørende for å forklare verdiøkningen på første hånd.

Klippfisk

Ingen kjøpte mer torsk enn norsk klippfiskindustri i fjor. Totalt ble det eksportert 36.000 tonn klippfisk av torsk med en verdi på 2,6 milliarder kroner. Portugal er vårt viktigste marked, hvor en betydelig andel av torsken selges i forbindelse med salgskampanjer, som stimulerer etterspørselen. 

Viktigheten av produktkategorien i portugisisk dagligvarehandel gjør at disse kampanjene vil fortsette. Eksporten av klippfisk av torsk til Brasil, vårt nest største marked, falt med 22 prosent som følge av de politiske, sosiale og økonomiske utfordringene i landet. Et viktig poeng er imidlertid at den sene påsken flyttet noe av eksporten fra desember 2018 til januar 2019.

Eksportstatistikken fra Sjømatrådet viser en økning i eksporten av både tørrfisk og saltfisk av torsk, til tross for kvotenedgangen. Det forteller at markedet har høy betalingsvilje for slike produkter. Portugal er også det viktigste markedet for saltfisk, hvor den vannes ut av lokal industri og selges i fryst tilstand som et bekvemmelig alternativ til klippfisk. Italia holder stand som det viktigste markedet for norsk tørrfisk, mens den prosentvise veksten er størst til Nigeria.

Hel torsk

Inkludert skrei, passerte fersk hel torsk i fjor kategorien fryst torsk målt i mengde og verdi. Totalt ble det eksport fersk torsk for 1,9 milliarder kroner, mens skreimerket torsk hadde en verdi på 200 millioner. 

Til tross for et relativt begrenset volum har skreien vært en suksess, først og fremst fordi den løfter en del av torsken ut av de etablerte kategoriene, samtidig som prispremien er på mellom 10 og 20 prosent. Økte eksporten av fersk torsk har redusert inngangsbarrierene for nye aktører, økt konkurransen om råstoffet og løst noen av de tradisjonelle likviditetsutfordringene.

Andelen fryst torsk til eksport faller i takt med kvotenedgang. Prisen på den fryste torsken har imidlertid vært høyere enn for fersk torsk. Det kan forklares med store sesongtopper i eksporten av fersk torsk og kronesvekkelsen høsten 2018 som særlig havfiskeflåten profitterte på. Vi så likeledes et fall i andelen til Kina. Det har sammenheng med redusert etterspørsel etter dobbeltfryst filet og økt konkurranse fra Øst-Europa.

Filet

Økt satsing på fersk filet skulle være strategien for å møte konkurransen fra lavkostland, men kategorien kjøper under fem prosent av norsk torsk. Nedgangen i produksjonsvolumet av fersk torskefilet var omtrent på linje med kvotenedgangen. 

Eksportprisen økte imidlertid bare med ett par prosent til tross for at råstoffkostnadene økte med mer enn 12 prosent. Det forteller om en presset lønnsomhet i kategorien. Eksporten av fryst torskefilet økte imidlertid til tross for kvotenedgangen, og kan tilskrives de mange investeringene i filetsektoren i Nord-Norge - samt økt ombordproduksjon i havfiskeflåten. Men også her var prisøkningen mindre enn på råstoffet. Det gjelder særlig for fileten produsert på land.

Fortsatt høy torskepris

Bedre utnyttelse av torsken bidrar til at den blir stadig mer verdifull for flåten. Den økte konkurransen presser imidlertid lønnsomheten i industrien og gjør det krevende å tjene tilstrekkelig med penger for å utvikle seg videre. 

En rekke nye aktører har imidlertid kommet inn i hvitfisk de siste par årene, delvis med frisk kapital fra laks. Det siste eksempelet er trioen Brødrene Karlsen, Coast Seafood og Gunnar Klo som overtok Polar Seafood Norway i Finnmark. Slike investeringer har en positiv effekt både på førstehåndsprisen og andel fisk til foredling før eksport. På den andre siden kan det bidra til å forsterke overkapasitet og presse lønnsomheten i fiskeindustrien ytterligere.

Det er uansett grunn til å tro at torskeprisen til fisker fortsatt vil være høy de neste 2-3 årene. Prisutviklingen de første dagene i januar har i hvert fall vært positiv.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Digitalisering øker kvaliteten på forsøk

Kommentar
19. september 2020 10:33

Kjære delegat, pust med magen

Leserinnlegg
18. september 2020 08:36

Det marine økosystemet i nord er i endring

Kommentar
17. september 2020 19:22
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.