Sjef Kystvakten, Flaggkommandør Ottar Haugen (t.v.) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen mener beredskapssituasjonen lengst nord er veldig god, og at den lykkelige utgangen på bergingen av mannskapet på «Northguider» i romjulen understreker det.Foto: Jørn Mikael Hagen
Sjef Kystvakten, Flaggkommandør Ottar Haugen (t.v.) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen mener beredskapssituasjonen lengst nord er veldig god, og at den lykkelige utgangen på bergingen av mannskapet på «Northguider» i romjulen understreker det.Foto: Jørn Mikael Hagen

Forsvarsminister Bakke-Jensen: - Beredskapen i nord er veldig god

- Beredskapen i nord er veldig god. Det beviser den vellykkede bergingsaksjonen av mannskapet på «Nortguider» i romjula. Men vi både kan og skal bli enda bedre, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Sikkerhet
Jørn Mikael Hagen
Mobil 91805828
4. januar 2019 08:00Oppdatert:
4. januar 2019 12:14

Fredag la han fram Kystvaktas årsrapport om bord på KV «Sortland» i Tromsø. En rapport som viser at Kystvakta utførte en rekke oppgaver i året som gikk. Ved noen tilfeller endte det med politianmeldelse.

Men naturlig nok var pressen mest opptatt av situasjonen rundt tråleren «Northguider» som havarerte ved Hinlopstredet nord på Svalbard i romjula. Alle 14 om bord ble berget etter en dramatisk bergingsaksjon i kraftig vind og temperaturer nede mot 24 minusgrader.

zoomUnder fremleggelsen av Kystvaktens årsrapport var media opptatt av å høre forsvarsminister Frank Bakke-Jensen fortelle om beredskapssituasjonen i nord etter julas dramatiske havari med «Nortguider» nord ved Svalbard.
Under fremleggelsen av Kystvaktens årsrapport var media opptatt av å høre forsvarsminister Frank Bakke-Jensen fortelle om beredskapssituasjonen i nord etter julas dramatiske havari med «Nortguider» nord ved Svalbard.

Sysselmannens helikoptre en del av den offentlige beredskapen

Havariet har ført til at debatten rundt beredskapen lengst nord blusset opp. Flere mener den ikke er god nok. Det er ikke forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) enig i.

- Vi har en meget god beredskap lengst nord. Bergingen av mannskapet på «Northguider» beviser nettopp det. Havaristen fikk varslet KV «Barentshav» som var nærmeste kystvaktskip. KV «Barentshav» har ikke helikopterberedskap, men de varslet videre til Sysselmannen på Svalbard som sendte sine to helikoptre til unnsetning og fikk berget mannskapet på 14, svarer han.

- Men det var Sysselmannen på Svalbards helikoptre som ble benyttet i bergingen. Bør ikke kystvaktskipene ha egen helikopterberedskap i farvann så langt nord? 

- Jeg tror ikke de som ble berga bryr seg om hvem som eier helikoptrene. Sysselmannen på Svalbards helikoptre er en del av den offentlige beredskapen, og bidro til at vi fikk en god bergingshistorie, sier Bakke-Jensen til Fiskeribladet og får støtte fra Kystvaktens Flaggkommandør Ottar Haugen.

- Vi har en veldig god beredskap i nord, men vi kan bli enda bedre, svarer Haugen.

zoomSjef Kystvakten, Flaggkommandør Ottar Haugen, er tilfreds med dagens beredskapssituasjon i nord. Men påpeker at det er forbedringspotensiale.
Sjef Kystvakten, Flaggkommandør Ottar Haugen, er tilfreds med dagens beredskapssituasjon i nord. Men påpeker at det er forbedringspotensiale.

Må svare på Stortinget

Om situasjonen rundt «Northguider» opplyser forsvarsministeren at mannskap fra det nederlandske bergingsfirmaet i natt har vært om bord på havaristen, og at man i løpet av dagen vil få vite mer om hvorvidt fartøyet kan trekkes av grunn. KV «Svalbard», som har ligget ved havaristen i to døgn, bistår den videre bergingen, men der værsituasjonen har vært så krevende at de ikke har fått satt mannskap om bord før i natt.

- Dette er nok et bevis på at beredskapen i nord er veldig god. Mannskapet på KV «Svalbard» avbrøt juleferien og gikk på få dager nordover fra Sortland til Hinlopstredet og bistår nå med kompetent personell i arbeidet med å berge tråleren, sier Bakke-Jensen.

Men kritikken mot beredskapen i nord stilner ikke.

Både fiskarlagsleder Kjell Ingebrigtsen og Arbeiderpartiet og Senterpartiet har uttalt at situasjonen må evalueres grundig. Aps fiskeripolitiske talskvinne, Cecilie Myrseth, vil i Stortingets spørretime onsdag neste uke be om en redegjørelse for beredskapssituasjonen fra forsvarsministeren.

Og Ap skal få svar, lover statsråden.

- Men noe av kritikken har jeg vanskelig for å forstå. Å hevde at beredskapen er dårlig er direkte feil, sier han og gjentar den lykkelige utgangen på tilfellet «Northguider».

Skal bli bedre

Men god eller ikke. Forsvarsministeren lover at de like fullt skal bli bedre. Og særlig er det helikoptersituasjonen som skal styrkes.

I årsrapporten til Kystvakten heter det at: Kystvakten er gjort kjent med at antall flytimer med NH90 de nærmeste årene, ikke vil være tilfredsstillende i forhold til det Kystvakten legger til grunn for en forsvarlig helikopterdekning i Barentshavet, både med tanke på å ivareta en bærekraftig forvaltning av Norske marine ressurser og Kystvaktens bidrag i den statlige beredskapen i Kystvaktens ansvarsområde. Dette er en sterk bekymring.

Forsvarsministeren vil ikke uttrykke seg like sterkt.

- Vi har en god helikopterberedskap på Svalbard. Men vi ser behovet for å bli bedre. Og innen 2022 skal vi ha tre nye kystvaktskip klare. Alle med mulighet for å ha helikopter om bord og kapable til å seile på islagte farvann. Da vil vi har fire fartøy som kan operere i islagte farvann, inkludert KV «Svalbard», sier han.

zoomForsvarsministeren la fra Kystvaktens årsrapport om bord på KV «Sortland» som lå til kai i Tromsø.
Forsvarsministeren la fra Kystvaktens årsrapport om bord på KV «Sortland» som lå til kai i Tromsø.

Fremskynder bestilling av nye fartøy

Og det er både statsråden og ikke minst Kystvakten svært glade for. For aktiviteten i havområdene lengst nord blir stadig større og utgjør et av havområdene i verden med mest fiskeriaktivitet.

- At vi fremskynder bestillingen av tre nye KV-fartøy viser at vi akter å ha en betydelig tilstedeværelse i nord. Og med en moderne og styrket helikopterberedskap får vi et helt annet bilde på beredskapssituasjonen, sier Bakke-Jensen.

Årsrapporten

Årsrapporten til Kystvakten viser at de har gjennomført 1423 fiskeriinspeksjoner i 2018. Av de har det blitt gitt 258 advarsler for brudd på regelverket, og i 48 tilfeller har inspeksjonene avdekket regelbrudd som har medført anmeldelse og i 7 tilfeller oppbringelse til norsk havn for bevissikring, samt 4 tilfeller der saken er oversendt fiskeridirektoratet for vurdering av overtredelsesgebyr. 

I tillegg har Kystvakten totalt gjennomført 2628 oppdrag for andre eksterne etater. Kystvaktsentralen har frem til medio desember mottatt cirka 94 000 henvendelser. Kystvakten vært satt inn i 143 søk- og redningsaksjoner og foretatt 65 slep.

Generelt

Kystvakten er statens viktigste myndighetsutøver på havet og bidrar kontinuerlig til sikkerhetspolitisk stabilitet, forsvarlig ressursforvaltning og beredskap i ansvarsområdene våre.

Kystvakten har gjennom året vært til stede i havområdene og langs kysten med det vi har av tilgjengelige ressurser. Produksjonsmålene med hensyn til patruljedøgn er i stor grad oppnådd.

Tilstedeværelse og kontroll

Ressursforvaltning og håndhevelse av fiskeriregelverket er en av Kystvaktens viktigste oppgaver. Inkludert i dette er å bidra til å kartlegge hva som tas opp av havet, noe som er sentralt i norsk fiskeriforvaltning.

I 2018 har Kystvakten gjennomført 1423 inspeksjoner. Av disse ble det i 258 tilfeller gitt advarsler og i 48 tilfeller har inspeksjonene avdekket regelbrudd som har vært av så alvorlig art at fartøyene er blitt anmeldt og 7 tilfeller har ført til oppbringelse til norsk havn for videre straffeprosessuell oppfølging. I tillegg ble 4 tilfeller der saken er oversendt fiskeridirektoratet for vurdering av overtredelsesgebyr.

Kystvaktsentralen har mottatt og behandlet cirka 94 000 henvendelser angående faststående bruk i havet.

En nasjonal strategisk risikovurdering ligger til grunn for prioriteringene som legges til grunn innen ressursforvaltningen. I tillegg gjøres grundige forberedelser i forkant av den enkelte inspeksjon for at kontrollvirksomheten skal bli så effektiv som mulig. Av problemstillinger som er fulgt særlig opp i 2018, nevnes spesielt utkast/dumping. Samtidig som fisk som drepes ned uten å bli registrert i forhold til kvoter er alvorlig miljøkriminalitet, medfører dette også ubalanse i ressursforvaltningen.

Stor bredde i oppdragsporteføljen

Kystvakten har også i 2018 forhindret mange potensielle ulykker og havarier. I forbindelse med havari av både fritidsbåter og større fartøy har Kystvakten vært satt inn i 143 søk- og redningsaksjoner og foretatt 65 slep.

Totalt har Kystvakten gjennomført noe over 2628 oppdrag for eksterne etater. Statistikken reflekterer bistand til politi, toll og andre etater med ansvar i det maritime domenet.

Kystvakten har også ansvaret for etterforsyning og mannskapsskifter ved utestasjonene på Bjørnøya og Hopen. Også utestasjonen på Jan Mayen får en del av sine forsyninger ved hjelp fra Kystvakten.

Forskning knyttet til arktiske områder og klimaendringer står i fokus nasjonalt og internasjonalt, og Kystvakten har støttet dette etter anbefalinger fra Norges forskningsråd.

Som en del av Sjøforsvaret har Kystvakten gjennom året deltatt på diverse militære øvelser.

Sist i NATO-øvelsen Trident Juncture med blant annet støtte til allierte styrker.

Kystvaktflåten og ny organisasjon

Kystvaktflåten har i 2018 bestått av 8 havgående fartøy og 5 fartøy for operasjoner langs kysten og i kystnære farvann.

Kystvakten har en relativt moderne flåte med kapasiteter tilpasset kystvaktoppgavene. De eldste fartøyene i strukturen er de tre fartøyene av Nordkapp klassen. De har siden de først ble tatt i bruk tidlig på 80-tallet gjennomgått en rekke moderniseringer og oppgraderinger, men begynner å nærme seg tiden for utskiftning. 

Prosjektarbeid pågår for anskaffelse av nye fartøy til erstatning for disse tre. Byggestart er nært forestående, og vil bli gjort av norske Vard Langsten. Det forventes at nye fartøy innfases i perioden 2022-24.

Ikke forsvarlig helikopterdekning

De nye NH90 helikoptrene er fortsatt under innfasing. Prosessen er stadig preget av forsinkelser. Ved utgangen av november hadde Kystvakten hatt NH-90 embarkert i totalt 128 døgn. 

En stor del av tilgjengelig flytid har gått med til trening, men det har også vært en økning i tid til operativt bruk i forhold til fjoråret. Kystvakten erfarer dessverre liten reel operativ effekt. 

zoomFlygetrening med NH90-helikopter for Kystvakten. Foreløpig er helikopterberedskapen i Barentshavet på et nivå som bekymrer Kystvakten, ifølge årsrapporten. Forsvarsministeren mener beredskapssituasjonen i nord er veldig god, men at den kan bli bedre.
Flygetrening med NH90-helikopter for Kystvakten. Foreløpig er helikopterberedskapen i Barentshavet på et nivå som bekymrer Kystvakten, ifølge årsrapporten. Forsvarsministeren mener beredskapssituasjonen i nord er veldig god, men at den kan bli bedre.

Kystvakten er gjort kjent med at antall flytimer med NH90 de nærmeste årene, ikke vil være tilfredsstillende i forhold til det Kystvakten legger til grunn for en forsvarlig helikopterdekning i Barentshavet, både med tanke på å ivareta en bærekraftig forvaltning av Norske marine ressurser og Kystvaktens bidrag i den statlige beredskapen i Kystvaktens ansvarsområde. Dette er en sterk bekymring.

Spesielle forhold

Kystvaktens fartøy er bemannet etter «lean-manning» prinsippet og er sårbare i forhold til fravær. Et økende funksjonelt fravær, herunder rettighetspermisjoner, sykdom og utdanning/kurs, har medført en tidvis anstrengt bemanningssituasjon i 2018. Nevnte fravær i kombinasjon med prioritering av nødvendig utdanning, medførte at et fartøy ble lagt til kai mot slutten av året. Fartøyet er planlagt tilbake i operativ drift 1. august 2019. Planlagte patruljedøgn fordeles på øvrige skrog i perioden.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...