Stor kveite = mye miljøgifter.Ill.foto: Arne Fenstad
Stor kveite = mye miljøgifter.Ill.foto: Arne Fenstad

Er kveite og torsk blitt kvikksølvtermometre for oljebransjen?

Det finnes mange miljøgifter i Norskehavet. Kvikksølv er et vakkert, men svært giftig metall, som er sølvfarget og flytende ved romtemperatur.

Leserinnlegg

Dersom man knuser et kvikksølvtermometer, vil kvikksølvet slippe ut i naturen, f.eks. via vasken og avløpet til havet. Dette kvikksølvet spres og er lett tilgjengelig for å bli tatt opp av planteplankton, og oppkonsentreres når planktonet for eksempel blir spist av hoppekreps, som blir spist av sild, som blir spist av sei, som blir spist av torsk, som blir spist av stor kveite. 

Stor og gammel rovfisk, som kveite og stor torsk, er spesielt utsatt for miljøgifter. Kveita og torsken klarer ikke å forbrenne eller skille ut miljøgiftene slik at de samles opp i fiskens organer og fettvev over tid. 

Det samme gjelder PCB. Grensen for kvikksølv som Mattilsynet bruker er 0,5-1 mg/kg for fisk. Nivå for torsk er lavt i Barentshavet (0,03-0,04 mg/kg våtvekt ) og høyere i Nordsjøen, men fortsatt under grenseverdien i Norge. 

Nivået av kvikksølv og PCB i kveite over 100 kg er så høyt at du ikke har lov til å ta om bord kveite over 2 meter. Utenfor Sklinnabanken er nivået på miljøgiftene så høyt at alt fiske av kveite er forbudt. 

Nivåene av kvikksølv og PCB er også foruroligende høye i isbjørn og mange sel- og hvalarter. Enkelte forskere mener at de fleste bestander spekkhoggere forsvinner fordi hunndyrene får melka forgiftet med PCB.

Kvikksølv som slippes ut i naturen forsvinner ikke, men omdannes til giftig metylkvikksølv og akkumuleres i organismer og sedimenter. Hvor kommer miljøgiftene fra? Man kan lese at «utslippene er langtransportert med hav og luft». Er det bare noen andre langt borte som har skylda?

I begynnelsen av oljealderen ble kvikksølv bl. a. brukt i forbindelse med bunnhullsprøvetakning i såkalte PVT laboratorier. Handteringen av det giftige kvikksølvet fikk helsemessige konsekvenser for oljearbeidere. Det årlige utslippet av kvikksølv fra oljenæringen var da stort, ca 800 kg så sent som i 1995, og var da den største kilden til forurensning av kvikksølv i Norge. 

Så gikk de årlige utslippene fra oljenæringa tilsynelatende drastisk ned til ca 10-20 kg som i all hovedsak kom fra produsert vann. Dette anslaget viser seg å være grovt underestimert. 

Oljebransjen selv regner nå med at det genereres 600-1800 kg kvikksølv fra olje, gass og kondensat på norsk sokkel. Generelt gjelder det at desto eldre oljeinstallasjonen er, jo mer kvikksølv blir produsert. Forurensningskilden utenfor Sklinnabanken er ikke funnet. Dumping av giftavfall har vært foreslått, men dette er tilbakevist av Miljødirektoratet. Området ligger rett nord for Heidrunplattformen der Statoil ble anmeldt for og dømt for store utslipp av kjemikalier i 2001. 

Heidrun ble satt i drift i 1995 og hadde, sammen med nabofeltet Åsgard, den største utslippsfrekvensen på 1990- og 2000-tallet. Lengre nord ser vi i nyere tid samme holdning med gjentatte utslipp fra Goliat feltet. Forbrenningsprosesser om bord på plattformene kan i tillegg være en kilde til giftige aromatiske forbindelser som PCB, HCB og dioksiner. 

Det finnes beretninger i Dagbladet fra oljearbeidere som gir en pekepinn på hva slags mengder kvikksølv som blir handtert ute på plattformene. På Ekofisk har man funnet kvikksølv ved demontering av ventiler og tanker som separerer olje, gass og vann. 

Ved et tilfelle beskriver en oljearbeider at de samlet opp ei tønne kvikksølv i en enkelt tank. De klarte ikke å vippe den tunge tønna med kvikksølv på kant, så det må ha vært en stor mengde kvikksølv, kanskje over 100 kg. Dersom avfallshåndteringen ikke er i følge regelverket, kan fort en slik mengde kvikksølv gi opphav til tilstander med kvikksølv i fisk slik vi ser utenfor Sklinnabanken nå.

Hva med Lofoten, Vesterålen og Senja? Ønsker vi oljevirksomhet der midt i matfatet? Nei takk!

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

- Vi må få ned overfisket

Kronikk
17. januar 2019 20:16

- Respektløst av Insula-direktøren

Leserinnlegg
4 kommentarer16. januar 2019 15:05

- Det som er i ferd med å skje i Øyfjorden er katastrofalt

Leserinnlegg
7 kommentarer16. januar 2019 10:58

It's a man's world

Kommentar
1 kommentar15. januar 2019 18:11

Store bidrag fra lokale selskap

Leserinnlegg
13. januar 2019 12:32

Hammerfest Fiskarlag og tredjelandskvoter

Leserinnlegg
12. januar 2019 15:28

Ettertraktet vare

Kommentar
12. januar 2019 15:09

- Prisgaloppen på kvoter kan stanses

Leserinnlegg
12. januar 2019 10:07

- Nytt lavmål fra Steinar Eliassen

Leserinnlegg
1 kommentar10. januar 2019 12:32
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...