OSLOFJORDEN: Tidligere var Oslofjorden mye rikere på fisk. Det er på tide å gjøre noe, mener havforskere fra HI. På bildet er fisker Helene Kristoffersen og hennes far Harald, som fisker reker.Illustrasjonsfoto: Luca Kleve-Ruud
OSLOFJORDEN: Tidligere var Oslofjorden mye rikere på fisk. Det er på tide å gjøre noe, mener havforskere fra HI. På bildet er fisker Helene Kristoffersen og hennes far Harald, som fisker reker.Illustrasjonsfoto: Luca Kleve-Ruud

- Noe må gjøres for å redde Oslofjorden

Oslofjorden lider av langvarig overfiske, grumsete flomvann og høy temperatur. Pasienten lever, men den trenger ny behandling.

Oslofjorden var en gang et sted som bugnet av torsk, lyr, hvitting, sild og brisling. Sel, nise og sjøfugl beitet på det rike livet i fjorden. Torsken ble tatt med håndsnøre, garn og ruser, og i sesong ble det fisket sild og brisling. Nota ble halt for hånd av store notlag og fisket var matauke og levebrød for mange.

I dag er fjorden nesten tom for fisk. Alle arter torskefisk i indre Skagerrak er redusert med hele 86 prosent de siste hundre årene, og det rike silde- og brislingfisket i fjorden er borte eller redusert til en brøkdel. I 1950 vokste det tare helt nede på 25 meters dyp i ytre Oslofjord, men nå vokser den ikke dypere enn på 14 meter. I indre områder mangler fjordbunnen oksygen, og fisk og andre dyr sliter. Fjorden er syk og noe må gjøres for å redde den.

Sammenbruddet

I bunnen for sammenbruddet i fjorden ligger menneskets aktivitet både lokalt og globalt. Noe skyldes overfiske gjennom forrige århundre. I tillegg er systemet for å forvalte fjorden komplisert - og dermed heller ikke spesielt treffsikkert.

Fjorden er syk og noe må gjøres for å redde den.

En annen grunn finner vi på land. Landbruket rund Oslofjorden er mange steder lagt om fra beiting og gressproduksjon til mer intensive avlinger som salat, kål og andre grønnsaker. Man pløyer oftere og bruker mer kunstgjødsel, og det tilføres mer jordpartikler og næringssalter til kystvannet. Kloakkutslipp fra en stor befolkning bidrar også til at fjorden blir overgjødslet.

Varmere temperatur får følger for fjorden

Våtere og mildere vintre gjør dessuten at mer ferskvann havner i fjorden og påvirker plante- og dyrelivet. Elvene flommer over, og det grumsete flomvannet blir ikke liggende på elveslettene slik det tidligere gjorde, men ledes heller raskest mulig til fjorden. Lyset trenger ikke gjennom det grumsete vannet, og på bunnen ligger det nå et slamholdig algeteppe der det før var tang og tare.

Klimaendringene påvirker fjorden i høyeste grad, og faktisk er økosystemet i hele området rundt Oslofjorden, i Skagerrak og i Nordsjøen endret. Her har temperaturen på overflatevannet ligget cirka 1 grad høyere siden slutten av 1980-tallet, og temperaturøkningen har ført til at en rekke sørlige arter har spredt seg hit. Sørlig dyreplankton er mindre næringsrik enn den tradisjonelle nordlige raudåta, og dette kan ha ført til at mange av de viktige fiskebestandene har problem med å få fram avkom.

Radikal ny tilnærming

Våre forgjengere innen havforskning og fiskeriforvaltning hadde en urokkelig tro på at det ikke var så farlig om det var lite fisk igjen i fjorden så lenge det var fisk i havet utenfor. De mente at kystens fiskebestander fikk påfyll fra det store havet. Hva annet skulle de tro? Kysten og havet henger jo sammen, vannet er i bevegelse, alt blander seg og fisken er vel fri til å svømme overalt?

Moderne forskning, med individmerking og genetiske metoder har lært oss at fiskebestander kan være lokale og genetisk forskjellige fra nabofjordene. Derfor må det lokalt tilpassede foreldre til for å produsere yngel som vokser opp og blir i fjorden. Det holder ikke at det er rikelig med fisk et sted i havet utenfor.

En full erkjennelse av dette krever radikalt endret tilnærming til fiskeriforvaltning på kysten. Mulige tiltak kan være at gytebestander får vern i egne reservater og fiskeyngel får fred i oppvekstområdene slik at de kan nå gytemoden alder. Maksimumsmål som nå er innført for hummer, kan dessuten innføres for flere fiskearter slik at de store verdifulle individene får gyte flest mulig ganger.

Det må lokalt tilpassede foreldre til for å produsere yngel som vokser opp og blir i fjorden. Det holder ikke at det er rikelig med fisk et sted i havet utenfor.

Justerte forventninger?

Norske myndigheter kan gjøre tiltak som dette, men kanskje må vi justere våre forventninger til hva et endret økosystem kan levere. Kanskje er det ikke mulig å gjenreise kystens fiskebestander til fordums storhet, fordi miljø- og næringsbetingelsene er endret?

Likevel gir utviklingen i noen områder grunn til forsiktig optimisme. Et område som Øresund har en sunn lokal torskebestand, med mange store og gamle individer. Området har ikke hatt kommersielt fiske siden 1938, og torsken her har derfor klart seg bra gjennom perioder med ugunstige forhold. Nordsjøtorsken viser også tegn på gjenoppbygging, på tross av endringene.

Forpliktet til å verne kyst- og havområder

I havnasjonen Norge er det bred politisk enighetom å satse tungt på kunnskap, forvaltning og næringsutvikling knyttet til hav og kyst. Vi er dessuten ikke alene om å oppleve at kystfiskerier er utarmet og at miljøet er i endring, for utfordringene deles med kystnasjoner over hele verden.

Døren står derfor vid åpen for samarbeid om gode løsninger. Et skritt på veien er FNs konvensjon om biologisk mangfold som skal hindre tap av globalt naturmangfold innen 2020. Norge har forpliktet seg til å jobbe mot å nå de tjue målene i konvensjonen, og blant annet å verne ti prosent av våre kyst- og havområder innen 2020.

Kanskje er det ikke mulig å gjenreise kystens fiskebestander til fordums storhet

Kan berges med riktig kur

Oslofjorden utgjør en enorm naturlig kapital, og selv om mange erfarer at fjorden er «tom» for fisk er det ikke for sent. Vi har et etisk ansvar for kommende generasjoner: Vi må bevare Oslofjorden og kysten rundt intakt og bygge opp igjen økosystemet. Her kan en helhetlig plan for Oslofjorden være et stort skritt i riktig retning, for pasienten Oslofjorden er fortsatt i live og kan trolig berges med riktig kur.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

- Staten må ta ansvaret for fiskerihavnene

Leserinnlegg
25. august 2019 10:12

Fiskeslakt kan være fremtidens energi

Kommentar
24. august 2019 20:03

Endring i praksis

Kommentar
24. august 2019 12:06

- Slutt å slenge dritt

Leserinnlegg
1 kommentar23. august 2019 05:00

Genetikk og logikk - om oppdrettslaks, villaks og islendinger

Leserinnlegg
7 kommentarer21. august 2019 09:39

- Tøff start på livet for laksen

Leserinnlegg
20. august 2019 10:00

- Vi må ikke ta havnæringene for gitt

Leserinnlegg
19. august 2019 15:12
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...