EØS: Europa er marked for veldig mye av vår fiskerieksport. Derfor trenger vi gode og solide avtaler som sikrer at fisken kommer fram uten hindringer, skriver Arbeiderpartiet i et innlegg.Foto: Ingun A. Mæhlum
EØS: Europa er marked for veldig mye av vår fiskerieksport. Derfor trenger vi gode og solide avtaler som sikrer at fisken kommer fram uten hindringer, skriver Arbeiderpartiet i et innlegg.Foto: Ingun A. Mæhlum

- EØS for fisk og folk

For Arbeiderpartiet er ikke EØS-avtalen noe mål i seg selv.

Den er et redskap for å gjøre livet bedre for folk i Norge. Folk som trenger jobb. Varer og tjenester som skal trygt ut til kunder i Europa. Lokalsamfunn over hele landet, som trenger arbeidsplasser og vekst. Det er derfor vi forsvarer den så sterkt. Ikke minst med tanke på fiskeriarbeidsplassene.

Fiskerinæringen har en helt spesiell plass i historien om Norges forhold til det som i dag heter EU. Finnmarkingen Knut Hoem gikk i 1972 av som Arbeiderpartiets fiskeriminister og tilbake til sin direktørjobb i Norges Råfisklag, fordi han ikke kunne anbefale forhandlingsløsningen med Brussel. Det bidro til det massive nei-flertallet i Nord-Norge, og trolig til at Norge ikke ble medlem den gangen. Det ble nei også i 1994. En årsak var en kraftig markering langs kysten om at Norge selv skal ha ansvar for forvaltningen av våre fiskeressurser.

Samtidig er Europa marked for veldig mye av vår fiskerieksport. Derfor trenger vi gode og solide avtaler som sikrer at fisken kommer fram uten hindringer, og at det er regler som gir grønt lys til norsk kvalitet. Det sikrer EØS-avtalen. Derfor er den selve fundamentet for fiskeri- og sjømatnæringens forhold til sitt største marked.

Dette fundamentet må ikke settes i spill. Sjømatnæringen har stor, og stigende, betydning for Norge, folk og lokalsamfunn. EU utgjør 80 prosent av eksportmarkedet for fersk sjømat. Toll er én ting, og viktig nok. Før EØS var det 12 prosent toll på torsk, 7,5 prosent på sei og hyse. Avtalens protokoll 9 gir tollfri adgang for fersk og fryst torsk, sei, hyse, kveite og blåkveite. Den tollfrie adgangen har i stor grad kommet fiskerinæringen i nord til gode.

Samtidig er andre deler av avtalen vel så viktig, noe Fiskarlagets leder, Kjell Ingebrigtsen, understreket i et debattinnlegg i fjor: «Avtalen sikrer og regulerer en lang rekke forhold av betydning for vår næring, blant annet tekniske standarder og miljøforhold. Veterinæravtalen er sentral i så måte, ved at den legger vilkår for kvaliteten på sjømaten i hele EØS-området. Dette gjør at sjømat kan flyttes over landegrenser uten grensekontroll, et stort konkurransefortrinn for oss inn mot våre handelspartnere i Europa».

Sjømatprodukter som skal til markeder utenfor EØS-området, må gjennom grensekontroll og følges av et helsesertifikat fra Mattilsynet. Sier vi opp avtalen, blir det grensekontroll og krav til helseattester også i handelen med EU. Det innebærer en ressurskrevende oppbygging av et helt apparat, og vil påvirke vareflyt og handelsmønster. Fersk sjømat krever kort transporttid, og enhver forsinkelse vil svekke inntjening og konkurransekraft. Sjømat Norge har beregnet at det med dagens handelsmønster må utstedes mer enn 60.000 veterinærattester som så skal kontrolleres på grensen til EU.

Derfor er det fattig trøst at frihandelsavtalen fra 1973 automatisk gjelder ved oppsigelse av EØS-avtalen, og at Norge fortsatt vil være medlem av Verdens handelsorganisasjon WTO. WTO-avtalen gir bare en minstesikring for næringen. Den vil ikke hindre et kraftig hopp i tollbelastningen på en rekke produkter vi i dag eksporterer til EU-markedet. Eksempelvis vil ubearbeidet torsk da bli møtt med toll på 12 prosent, mens fersk torskefilet vil m øte hele 18 prosent toll. Og sammensetningen av interesser internt i EU, gjør at «EU vil jo ha vår fisk »-p åstanden er alt for enkel. En uttreden vil definitivt få følger for norske fiskeriarbeidsplasser.

Det er utfordringer ved alle avtaler, og vi vil alltid jobbe for at EØS-avtalen forbedres og utvikles i tråd med våre interesser. Men til dem som sier vi skal si opp avtalen i bytte med noe bedre, hva tenker de på? Hvilken motivasjon skulle EU ha for å gi rike Norge en bedre avtale? Brexit-prosessen til Storbritannia er ikke fristende for Norge.

Løsningen på de utfordringene som måtte følge av EØS-avtalen, er å bruke handlingsrommet avtalen gir. Arbeiderpartiet og den rødgrønne regjeringen viste hva som er mulig, da vi sikret den differensierte arbeidsgiveravgiften - det kanskje viktigste, distriktspolitiske virkemiddelet vi har, med stor betydning spesielt for Nord-Norge. Men det krever kompetanse, hardt arbeid og vilje. Dagens høyreregjering synes å mangle spesielt det siste.

Oppslutningen om EØS er heldigvis stor, og økende i folket. Vi tror det skyldes at avtalen har tjent oss godt, ikke minst langs kysten. Det er konsekvensene, som betyr noe for folk. Som det å ha en jobb å gå til, der man bor og føler seg hjemme.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

- En verden der 1 + 1 = 2

Leserinnlegg
1 kommentar23. mars 2019 10:21

- Penger, møkk og ressursrente

Leserinnlegg
2 kommentarer22. mars 2019 05:00

- Å høste på rødåta er tukling med økosystemet

Kommentar
2 kommentarer20. mars 2019 05:00

- Dryge påstander fra Hammerfest Fiskarlag

Leserinnlegg
1 kommentar19. mars 2019 13:36

- Milliardran fra kystflåten

Leserinnlegg
19. mars 2019 13:36

- Fangst av rødåte er å sage av greina vi sitter på

Leserinnlegg
2 kommentarer19. mars 2019 05:00
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...