ARREST: De to filipinske maskinistene på "Ottar" hentes av politiet for å bringes til Bergen for avhør og en mulig utvisning fra landet på grunn av at de mangler arbeidstillatelse i Norge.Foto: Einar Lindbæk
ARREST: De to filipinske maskinistene på "Ottar" hentes av politiet for å bringes til Bergen for avhør og en mulig utvisning fra landet på grunn av at de mangler arbeidstillatelse i Norge.Foto: Einar Lindbæk

«Du må ikke sove»

Før helgen hadde redaktør, Nils Torsvik, en flott kommentar vedrørende fiskerstatusen, hvor han setter fokus på uverdige forhold om bord i norske fiskefartøyer.

Leserinnlegg

Kommentar til Nils Torsvik's kommentar i Fiskeribladet 1. desember 2018.12.03

Før helgen hadde redaktør, Nils Torsvik, en flott kommentar vedrørende fiskerstatusen, hvor han setter fokus på uverdige forhold om bord i norske fiskefartøyer.

Torsvik tok opp flere tema. Lottsystemet, fiskernes status som selvstendig næringsdrivende, eierskap til rettigheter m.m.

Jeg vil i denne omgang nøye meg med å kommentere lottsystemet. Lottsystemet kan for utenforstående virke både innviklet og uforståelig, mens det for dem som «er i systemet» er forholdsvis enkelt å forstå.

Noen faktafeil

Torsvik har noen faktafeil som jeg mener ikke kan få stå umotsakt. Det er ikke regelverket (deltakerloven) som tillater at inntil halvparten av mannskapet kan være utenlandsk (bosatt i utlandet), som har gitt rederne en åpning til å inngå kontrakter som sier at mannskapet ikke skal ha lott, men fastlønn.

I utgangspunktet så er det fritt frem for arbeidsgiver og arbeidstaker å avtale hva lønnen skal være, enkelte steder er det også helt vanlig med fastlønn, for eksempel i snøkrabbeflåten. Imidlertid så har vi tradisjonelt to tariffavtaler på fiskeri i Norge, en for havfiskeflåten og en for kystflåten. Det som også har vært normalt er at både arbeidsgiver og arbeidstaker har vært medlem av en arbeidsgiver-/arbeidstakerorganisasjon og bundet av disse tariffavtalene. Slik er det dessverre ikke lengre. Vi ser til stadighet at fler og fler velger å stå utenom det organiserte arbeidslivet, både på arbeidsgiver og arbeidstakersiden. Dette resulterer i at vi får utfordringer på hvordan mannskaper skal avlønnes.

De fleste rederier henviser til en av de to tariffavtalene ovenfor i sine kontrakter med mannskapene, slik at dem er bundet av disse. Dette fordi de aller fleste ønsker å ha et ryddig forhold til sine arbeidstakere.

Skal være skriftlig arbeidsavtale

Utfordringene kommer når det ikke henvises til en slik avtale, jeg har til og med sett kontrakter hvor lønn ikke er nevnt. Hva da? Hvilket regelverk er det da som gjelder?

Skipsarbeidsloven er helt tydelig på dette. Det SKAL være en skriftlig arbeidsavtale for alle, arbeidsavtalen SKAL inneholde opplysninger om forhold av vesentlig betydning i arbeidsforholdet. LØNN er en slik opplysning.

Fastlønn er dermed helt greit, så lenge dette er avtalt enten mellom tariffpartene eller arbeidsgiver/arbeidstaker.

Det som derimot IKKE er greit er når avlønningen for ellers like arbeidsoppgaver er differensiert. Vi ser til stadighet eksempler på differensiert avlønning mellom norske og utenlandske mannskaper, norske mannskaper får lott etter tariff, mens utenlandske mannskaper har en eller annen fast lav betaling. Dette er DISKRIMINERING, og det er diskrimineringslovverket vi har i Norge som skal fange opp dette. Hvem som har ansvar for å påse at dette regelverket blir fulgt har blitt diskutert flere steder, men det er en kjensgjerning at det er Sjøfartsdirektoratet som har tilsynsmyndighet her. Blant annet blir dette gjort ved at det i dag føres tilsyn med at ILO-188 blir fulgt. Sjøfartsdirektoratet skal ha honnør for at dem får stadig mer fokus på dette ansvarsområdet, men veien er fremdeles lang før dette er som det bør være.

Tilgi dem ikke

«Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv» er en verselinje fra et kjent dikt. En ordfører i en kystkommune hevdet at vedkommende ikke var kjent med hva som foregikk på de

utenlandske fiskefartøyene som leverte der. Mulig dette er riktig. Fiskarlagslederen «håper at dette ikke foregår i Norge». Hvor mange lokale politikere langs kysten er det som kjenner til at deltakerlovens bestemmelser om bosted blir omgått, men samtidig er tause fordi dette genererer skattekroner samtidig som det genererer minimale kostnader fordi arbeidstakeren reelt bor i utlandet? Hvor mange fiskere langs kysten er det som er fullstendig klar over hva som foregår både på det fartøyet hvor dem selv jobber og ellers i lokalsamfunnet?

«Tilgi dem ikke, de vet hva dem gjør» er en strofe hentet fra samme dikt.

Torsvik hevder videre at fiskerne på større båter er dårlig organisert, og har en status som plasserer dem hverken som arbeidstakere eller næringsdrivende. Hvor henter han dette fra? Min erfaring er at det er på de største båtene at organisasjonsgraden er størst, og uten at noen av organisasjonene er villige til å dele sine medlemstall, så er nok status i dag at den organisasjonen som organiserer fiskerne i havfiskeflåten har flere mannskapsmedlemmer enn den organisasjonen som i artikkelen blir omtalt som «den største og viktigste fiskeriorganisasjonen». Kanskje dette også forklarer hvem som har fokus på dette og forsøker å sette dette på dagsorden.

Når det gjelder engasjement i arbeidsforholdene for fiskere, så vil jeg påstå at vår organisasjon har veldig høy fokus på dette, det kan selvfølgelig bli enda bedre hos oss også, og vi ønsker på linje med Torsvik at også de andre organisasjonene i næringen engasjerer seg enda mer.

Denne saken handler ikke om fisk, men om sosial dumping som er blitt et generelt samfunnsproblem. De fleste rederne har ting på stell, men de useriøse må «lukes ut», fordi dem setter omdømmet til hele næringen og Norge som fiskerinasjon på spill.

Vil avslutte med å takke de av mediene som har vært villig til å sette fokus på dette, og samtidig også en honnør til dere politikere som også har vist vilje til å sette dette på dagsordenen på nasjonalt plan med skriftlige spørsmål i Stortinget.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Takk minister, blir dei andre med?

Leserinnlegg
11. desember 2018 17:33

- Kan Repparfjorden reddes?

Leserinnlegg
1 kommentar10. desember 2018 10:43

Ny lov kan true livets opphav

Kommentar
8. desember 2018 10:38

- Vi trenger jevnere loddefiske

Kommentar
3 kommentarer7. desember 2018 19:06

- Fiskarlaget Nord aldri har hevdet at noen har opptrådt uredelig

Leserinnlegg
2 kommentarer6. desember 2018 13:03

Usikret hvalturisme

Kommentar
6. desember 2018 10:56

Europeere har sagt sitt om norsk laks

Leserinnlegg
1 kommentar6. desember 2018 09:59

Ja til ordnede forhold i fiskeflåten

Leserinnlegg
2 kommentarer6. desember 2018 07:44

Standal svarer Meløysund

Leserinnlegg
3. desember 2018 15:49

Fôr og lus koster penger

Kommentar
1 kommentar3. desember 2018 13:37

- Den norske fiskerstatusen undergraves

Kommentar
2 kommentarer1. desember 2018 14:06
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...