VOSSO: Elva sett like nedenfor Voss klekkeri.Foto: Kjersti Sandvik

Vossolaksen: Redningsaksjon pågår

AvKjersti Sandvik

Klokken har vært fem på tolv for Vossolaksen i mange år. Forskere, forvaltning og frivillige har alle gjort en innsats for å redde den, men ennå er skjebnen til den berømte, storvokste laksestammen truet.

SAMFUNN21. desember 2018

- Jeg håper jeg aldri mer ser dere igjen her, tordner Ulrich Pulg, forsker ved Norce, ut over forsamlingen på ærverdige Fleischer hotell på Voss. I over 20 år på rad er deltakere samlet på forskermøtet for å høre status om redningsaksjonen for Vossolaksen.

Vossoprosjektet ble satt i gang i 2000 for å hente inn og systematisere mest mulig informasjon om situasjonen for bestanden. I 2010 ble Redningsaksjonen for Vossolaksen etablert. Aksjonen skal pågå til 2020. Det er to år til. Klokken er nærmere fem på tolv enn den noen gang har vært.

Vossolaksen

Vossolaksen har hatt landets, og kanskje verdens største atlantisk laks. Gjennomsnittsstørrelsen er 11 kilo, men det er mange historier og bilder av storlaksen på over 30 kilo.

- Kan ikke fortsette

Hvert av disse årene har Pulg snakket om Vossolaksens problemer, og hvert år har nye problemer dukket opp og noen blitt strøket av listen. Men noen er gjengangere; lus og rømt oppdrettslaks.

- Jeg håper at neste gang jeg ser dere, er det for å fortelle at vi klarte det. At vi klarte å redde vossolaksen, modererer Pulg seg.

Men så langt har ingen lyktes helt med å hjelpe Vossovassdragets konge og laksen over alle lakser, tilbake til et liv uten assistanse. Hvis ikke miljøforvaltningen hadde lagt den inn i levende genbank, frivillige, entusiaster, Voss klekkeri, Vossolauget og forskere hadde fanget stamfisk, strøket den for rogn og melke, fått fram yngel, satt ut yngel og slept den langt til havs, i håp om at den skal komme tilbake igjen, ville det betydd slutten for Vossolaksen. 

zoomIKKE GI OPP: Det er fortsatt håp for Vossolaksen, var budskapet til forsker Ulrich Pulg ved Norce.
IKKE GI OPP: Det er fortsatt håp for Vossolaksen, var budskapet til forsker Ulrich Pulg ved Norce.

Fra 1986 til 1996 ble det frosset ned melke til en genbank i Eidfjord for Vossolaksen, og i ti år fra 1991 ble det samlet inn levende fisk til genbanken.

Jeg håper at neste gang jeg ser dere, er det for å fortelle at vi klarte det. At vi klarte å redde vossolaksen

Ulrich Pulg, forsker

De små fiskene som vokser opp i Voss klekkeri stammer fra den levende genbanken, og i en periode ble det satt ut 180.000 smolt på ett år. Men de langsiktige resultatene av innsatsen ser ut til å la vente på seg. Det kommer ikke mer enn rundt en prosent fisk tilbake til vassdraget. Det er ikke bra nok for å få tilbake en selvreproduserende bestand.

Likevel vil ikke forskerne fortsette med å sette ut så mye fisk. Laksen kan ikke holdes kunstig i live. Den må klare seg selv og tilpasse seg dagens forhold. Det er både forskere og forvaltere enige om. Derfor ble det fra i fjor slutt på de store utsettene. Nå er det meningen at vossolaksen skal klare seg selv.

Men ennå gjør den ikke. Ikke så lenge de samme truslene fortsatt er der.

zoomSLEP KLARGJØRES: Smolt skal slepes ut fjorden for å unngå store lusepåslag. Med ryggen til Ove Kambestad, Geir Ove Henden fra Voss klekkeri og forsker Eirik Normann i båt.
SLEP KLARGJØRES: Smolt skal slepes ut fjorden for å unngå store lusepåslag. Med ryggen til Ove Kambestad, Geir Ove Henden fra Voss klekkeri og forsker Eirik Normann i båt.

- Hvorfor klarer vi ikke engang å gjøre tilstrekkelige tiltak mot de vesentlige truslene vi faktisk kjenner til, som lakselus og rømt laks, spør Pulg.

- Kommer ikke videre

Da rekker oppdretter Nils Inge Hitland fra Vossolauget opp hånden.

- Ingen kan si at ikke oppdretterne gjør alt vi kan for å stoppe lus og rømming, sier han. 

- Næringen bruker årlig flere milliarder kroner på lusebekjempelse. For noen år siden hørte vi at smolten muligens døde av gassovermetning i Evangervatnet. Hvorfor er det ikke gjort flere undersøkelser om gassovermetning?

I 2015 fant forskerne ut at mye smolt døde ved Evangervatnet. Mistanken falt på kraftproduksjonen. Kunne det være at fisken led av gassovermetning? Det vil si at fisken får gassbobler i gjellene som stopper blodgjennomstrømming og gir indre blødninger. Tilstanden kan sammenlignes med når et menneske får dykkersyken. Den er dødelig.

Men grundig overvåkning og mange undersøkelser de to siste årene har ikke avdekket noe som tyder på at gassovermetning er et problem.

- Det kan vi stryke av listen, men det er alltid behov for oppfølging sier Bjørn Barlaup i Norce Miljø. - Lus vet vi er et problem og vi kunne hatt et bedre samarbeid med oppdrettsnæringen om dette.

- Det er fortsatt mye vi ikke vet, supplerer Pulg, - og det kan være trusler vi først oppdager senere, men vi vet noe, og hvis ikke vi klarer å gjøre noe med det vi vet, kommer vi ikke videre. Hvis vi ikke klarer å håndtere de kjente truslene, hjelper det ikke å flytte oppmerksomheten over på andre mulige trusler.

Men hva med aluminium?

zoomGASSOVERMETNING: Det viste seg at vossosmolten ikke døde av gassovermetning i Evangervatnet.
GASSOVERMETNING: Det viste seg at vossosmolten ikke døde av gassovermetning i Evangervatnet.

Aluminium av listen 

Aluminium er et vanlig grunnstoff på jorden som finnes i all jordsmonn. Noen steder mer enn andre steder og det kan opptre i mange former. I surt vann går en del av aluminiumen over til såkalt labilt aluminium. Det er giftig for fisk og det kan være ekstra mye labilt aluminium i elveoser og et stykke utover, der surt, aluminiumsrikt elvevann treffer brakkvann. 

Sur nedbør har tatt livet av minst 25 laksestammer og redusert bestander i mange elver i Norge. Størst har problemet vært på Sørlandet og i Rogaland og har vært en medvirkende årsak til at mange laksebestanden er kraftig redusert. Laksen i norske lakseelver må fortsatt betale prisen fra at myndighetene i England trodde problemet med forurensing kunne løses ved å bygge høye fabrikkpiper. Det hjalp mot forurensingsproblemet lokalt, men transporterte problemet til andre land, som til laksen i norske elver.

zoomGYTING I VOSSO: Forsker Bjørn Barlaup, forskningsleder i Norce, viser hvor det er registeret gyting i Vosso.
GYTING I VOSSO: Forsker Bjørn Barlaup, forskningsleder i Norce, viser hvor det er registeret gyting i Vosso.

Vossovassdraget har hatt noe lav PH verdi og har derfor vært kalket i noen perioder for å bedre vannkvaliteten. Når vannet kalkes, heves PH- verdien og det meste av labilt aluminium går over til ufarlige former igjen. 

Forsker Sondre Kvalsvik Stenberg i Niva, la fram resultater som kan tyde på at det i perioder og enkelte steder er skadelige nivåer på gjellene til fisken under utvandring i fjorden.

Hvor overførbar disse forsøkene er i naturen, er diskutabelt. De var gjort på smolt som måtte stå i bur på samme sted en hel måned, mens smolten vandrer raskt forbi disse områdene. Det er også usikkert om hvor skadelig nivåene egentlig er. Dermed er det ingen klar konklusjon om denne påvirkningen. 

Hvis vi ikke klarer å håndtere de kjente truslene, hjelper det ikke å flytte oppmerksomheten over på andre mulige trusler

Ulrich Pulg, forsker

zoomFOLKEMØTE: Hvert år i desember holdes folkemøte på Voss der siste nytt fra Redningsaksjonen for Vossolaksen blir presentert.
FOLKEMØTE: Hvert år i desember holdes folkemøte på Voss der siste nytt fra Redningsaksjonen for Vossolaksen blir presentert.

 I rapporten «Redningsaksjonen for Vossolaksen - Framtidsrapport per 2017». Videre står det at: «Undersøkelsene gir likevel grunnlag for å anta at aluminiumskonsentrasjonene i brakkvannsområdet rundt Osterøy er på et nivå som kan ha negativ betydning for overlevelsen til smolt som vandrer ut fra Voss og de andre elvene i indere deler av Osterfjordsystemet.» (side 196).

Da blir vi stående med disse to, lus, rømt oppdrettslaks.

Lang vandringsrute

Vossolaksen har og har hatt sine utfordringer. Den skal ikke bare vandre langt til havs, for så å vende tilbake til elven, men på sin smoltvandring ut av vassdraget må den gjennom mange innsjøer, og et indre og ytre fjordsystem. Den skal passere vann med vannkraftreguleringer, forbi oppdrettsanlegg og store mengder lus. Det er mye som kan gå galt på veien, og mye som må gå rett, hvis laksen skal overleve.

zoomVosso ved Bulken
Vosso ved Bulken

Forsamlingen på Fleischer hotell går ut i desemberregn og beveger seg fra forskermøte til allmøte i Voss Kulturhus. Der venter en hel kinosal med interesse for vossolaksen.

- Vossolaksen kommer ikke, men dere kommer, hilser Atle Kambestad i Miljødirektoratet de 60-70 som har kommet for å høre siste nytt om Vossolaksen.

Kambestad medgir at han gjerne skulle hatt bedre nytt å fortelle.

- Det er flaut å stå her nok en gang og si at vi ikke vet hvorfor vossolaksen forsvant. Vi vet mye, og har løst mye, men det er fortsatt grunn til bekymring. Vi vet ikke ennå om redningsaksjonen vil lykkes.

Også han er innom de kjente truslene, lus og rømming.

- Får vi ikke gjort noe med disse truslene, får vi ikke Vossolaksen tilbake. Det betyr ikke at vi vet at det er disse faktorene sin skyld at den forsvant, men de har likevel så stor kraft at vi sannsynligvis ikke vil lykkes om ikke de reduseres. 

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...