Åpent eller lukket?: Lakseoppdrett er fortsatt en lite kapitalintensiv form for husdyrhold, i alle fall så lenge man driver oppdrett med åpne merder. Skal næringen i større grad over til lukkede anlegg blir investeringene og kapitalkostnadene av en ganske annen størrelse.Illustrasjonsfoto: Aleksander Nordahl
Åpent eller lukket?: Lakseoppdrett er fortsatt en lite kapitalintensiv form for husdyrhold, i alle fall så lenge man driver oppdrett med åpne merder. Skal næringen i større grad over til lukkede anlegg blir investeringene og kapitalkostnadene av en ganske annen størrelse.Illustrasjonsfoto: Aleksander Nordahl

Fôr og lus koster penger

Kostnadene i oppdrettsnæringen fortsetter å vokse. Fôr og lus koster penger.

Kommentar
Skrevet av3. desember 2018 13:37

Kostnadene har vokt med nesten fem nye prosent, til 37,80 kroner per kilo i 2017 (ferdig slaktet og pakket). Lus og fôr får det meste av oppmerksomheten når det gjelder kostnadsøkning, og det er forståelig. Fôr er fortsatt den største kostnadsposten, og lus er den viktigste forklaringen på at «Andre driftskostnader» vokser. 

Men det er også andre kostnadsposter som vokser mye. Nofima og Kontali Analyse har i år sett litt ekstra på utviklingen i smoltkostnader og avskrivninger. Begge disse har økt mye de siste årene. Smoltkostnadene har økt med 78 % bare siden 2012, og avskrivningene har økt med 72 % på bare to år.

Når smoltkostnadene øker, så har det to forklaringer. For det første blir smolten større før den settes i sjø. De siste sju-åtte årene har smoltstørrelsen ved utsett vokst fra rundt 80 til rundt 130 gram. Mange oppdrettere ønsker å korte ned tiden i sjøfasen, både for å redusere eksponeringen mot lus og for å utnytte konsesjonsvolumet bedre. I tillegg har utbyttet fra hver utsatt smolt blitt mindre, gjennom lavere slaktevekter og større svinn (selv om slaktevektene gikk litt opp igjen i fjor). Både lavere slaktevekter og høyere svinn har sammenheng med lusesituasjonen, slik at lusa påvirker mye mer enn bare de direkte kostnadene knyttet til lus.

Kapitalbindingen har egentlig alltid vært lav i lakseoppdrett. Å ha fisk i nøter som holdes på plass av plastringer er en rimelig form for husdyrhold. Men når avskrivningene er blitt mer enn firedoblet siden kostnadsbunnen i 2005, og har økt med 72 % på bare to år, så er det verdt å se litt ekstra på utviklingen. Økte avskrivninger har selvsagt sammenheng med økte investeringer. Oppdretterne investerer tungt i forbedret teknologi, automatisering og overvåkning, og større og mer robuste anlegg, ikke minst for å forhindre rømming. Det investeres i arbeidsbåter, større og mer avanserte fôrflåter og i mye forskjellig utstyr for å forebygge og behandle lus. I tillegg til utstyr, så har næringen stor kapitalbinding i fisken, som jo står i sjø i 12-20 måneder.

Kapitalbindingen vokser også mye hos leverandørene til oppdrettsnæringen også. Vi ser at oppdretterne kjøper stadig mer brønnbåttjenesterog tjenester fra serviceselskaper, og en voksende kapitalbinding her vil normalt veltes over på oppdretterne gjennom prisingen av tjenestene. I brønnbåtnæringen økte eiendelene fra sju til ti milliarder på to år, og i servicebedriftene fra 1,8 til nesten 2,5 milliarder. Investeringstakten er høy!

zoomAudun Iversen, forsker ved Nofima 
Audun Iversen, forsker ved Nofima 

Kapitalbindingen øker altså, men lakseoppdrett er fortsatt en lite kapitalintensiv form for husdyrhold, i alle fall så lenge man driver oppdrett med åpne merder. Skal næringen i større grad over til lukkede anlegg, som mange argumenter for, så blir investeringene og kapitalkostnadene av en ganske annen størrelse. Mens en kubikkmeter oppdrettsvolum i åpne merder kanskje koster 100 kroner, så vil kostnaden i lukkede anlegg i sjø være på 3.000-5.000 kroner, og i landbasert anlegg i størrelsesorden 20.000 kroner. Selv om lukkede anlegg drives med mye større tetthet enn åpne, så blir totale investeringer skyhøye, og kapitalkostnaden per kilo produsert meget høy.

Selv om lukkede anlegg drives med mye større tetthet enn åpne, så blir totale investeringer skyhøye

Men det store spørsmålet er om det likevel er verdt det, om det kan løse luseplagene .

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Bli slank, smart og lev lenge

Kommentar
19. september 2020 12:59

Digitalisering øker kvaliteten på forsøk

Kommentar
19. september 2020 10:33

Kjære delegat, pust med magen

Leserinnlegg
18. september 2020 08:36

Det marine økosystemet i nord er i endring

Kommentar
17. september 2020 19:22
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.