Åpent eller lukket?: Lakseoppdrett er fortsatt en lite kapitalintensiv form for husdyrhold, i alle fall så lenge man driver oppdrett med åpne merder. Skal næringen i større grad over til lukkede anlegg blir investeringene og kapitalkostnadene av en ganske annen størrelse.Illustrasjonsfoto: Aleksander Nordahl
Åpent eller lukket?: Lakseoppdrett er fortsatt en lite kapitalintensiv form for husdyrhold, i alle fall så lenge man driver oppdrett med åpne merder. Skal næringen i større grad over til lukkede anlegg blir investeringene og kapitalkostnadene av en ganske annen størrelse.Illustrasjonsfoto: Aleksander Nordahl

Fôr og lus koster penger

Kostnadene i oppdrettsnæringen fortsetter å vokse. Fôr og lus koster penger.

Kommentar
Skrevet av3. desember 2018 13:37

Kostnadene har vokt med nesten fem nye prosent, til 37,80 kroner per kilo i 2017 (ferdig slaktet og pakket). Lus og fôr får det meste av oppmerksomheten når det gjelder kostnadsøkning, og det er forståelig. Fôr er fortsatt den største kostnadsposten, og lus er den viktigste forklaringen på at «Andre driftskostnader» vokser. 

Men det er også andre kostnadsposter som vokser mye. Nofima og Kontali Analyse har i år sett litt ekstra på utviklingen i smoltkostnader og avskrivninger. Begge disse har økt mye de siste årene. Smoltkostnadene har økt med 78 % bare siden 2012, og avskrivningene har økt med 72 % på bare to år.

Når smoltkostnadene øker, så har det to forklaringer. For det første blir smolten større før den settes i sjø. De siste sju-åtte årene har smoltstørrelsen ved utsett vokst fra rundt 80 til rundt 130 gram. Mange oppdrettere ønsker å korte ned tiden i sjøfasen, både for å redusere eksponeringen mot lus og for å utnytte konsesjonsvolumet bedre. I tillegg har utbyttet fra hver utsatt smolt blitt mindre, gjennom lavere slaktevekter og større svinn (selv om slaktevektene gikk litt opp igjen i fjor). Både lavere slaktevekter og høyere svinn har sammenheng med lusesituasjonen, slik at lusa påvirker mye mer enn bare de direkte kostnadene knyttet til lus.

Kapitalbindingen har egentlig alltid vært lav i lakseoppdrett. Å ha fisk i nøter som holdes på plass av plastringer er en rimelig form for husdyrhold. Men når avskrivningene er blitt mer enn firedoblet siden kostnadsbunnen i 2005, og har økt med 72 % på bare to år, så er det verdt å se litt ekstra på utviklingen. Økte avskrivninger har selvsagt sammenheng med økte investeringer. Oppdretterne investerer tungt i forbedret teknologi, automatisering og overvåkning, og større og mer robuste anlegg, ikke minst for å forhindre rømming. Det investeres i arbeidsbåter, større og mer avanserte fôrflåter og i mye forskjellig utstyr for å forebygge og behandle lus. I tillegg til utstyr, så har næringen stor kapitalbinding i fisken, som jo står i sjø i 12-20 måneder.

Kapitalbindingen vokser også mye hos leverandørene til oppdrettsnæringen også. Vi ser at oppdretterne kjøper stadig mer brønnbåttjenesterog tjenester fra serviceselskaper, og en voksende kapitalbinding her vil normalt veltes over på oppdretterne gjennom prisingen av tjenestene. I brønnbåtnæringen økte eiendelene fra sju til ti milliarder på to år, og i servicebedriftene fra 1,8 til nesten 2,5 milliarder. Investeringstakten er høy!

zoomAudun Iversen, forsker ved Nofima 
Audun Iversen, forsker ved Nofima 

Kapitalbindingen øker altså, men lakseoppdrett er fortsatt en lite kapitalintensiv form for husdyrhold, i alle fall så lenge man driver oppdrett med åpne merder. Skal næringen i større grad over til lukkede anlegg, som mange argumenter for, så blir investeringene og kapitalkostnadene av en ganske annen størrelse. Mens en kubikkmeter oppdrettsvolum i åpne merder kanskje koster 100 kroner, så vil kostnaden i lukkede anlegg i sjø være på 3.000-5.000 kroner, og i landbasert anlegg i størrelsesorden 20.000 kroner. Selv om lukkede anlegg drives med mye større tetthet enn åpne, så blir totale investeringer skyhøye, og kapitalkostnaden per kilo produsert meget høy.

Selv om lukkede anlegg drives med mye større tetthet enn åpne, så blir totale investeringer skyhøye

Men det store spørsmålet er om det likevel er verdt det, om det kan løse luseplagene .

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Takk minister, blir dei andre med?

Leserinnlegg
11. desember 2018 17:33

- Kan Repparfjorden reddes?

Leserinnlegg
1 kommentar10. desember 2018 10:43

Ny lov kan true livets opphav

Kommentar
8. desember 2018 10:38

- Vi trenger jevnere loddefiske

Kommentar
3 kommentarer7. desember 2018 19:06

- Fiskarlaget Nord aldri har hevdet at noen har opptrådt uredelig

Leserinnlegg
2 kommentarer6. desember 2018 13:03

Usikret hvalturisme

Kommentar
6. desember 2018 10:56

Europeere har sagt sitt om norsk laks

Leserinnlegg
1 kommentar6. desember 2018 09:59

Ja til ordnede forhold i fiskeflåten

Leserinnlegg
2 kommentarer6. desember 2018 07:44

«Du må ikke sove»

Leserinnlegg
4. desember 2018 08:23

Standal svarer Meløysund

Leserinnlegg
3. desember 2018 15:49

- Den norske fiskerstatusen undergraves

Kommentar
2 kommentarer1. desember 2018 14:06
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...