IKKE HØRT: Kystfiskarlaget mener andre aktørers mening i saken om etablering av oppdretssanlegg ved Gaukværøya i Bø, i Vesterålen, blir vektlagt i større grad.Ill.foto: Eivind Senneset
IKKE HØRT: Kystfiskarlaget mener andre aktørers mening i saken om etablering av oppdretssanlegg ved Gaukværøya i Bø, i Vesterålen, blir vektlagt i større grad.Ill.foto: Eivind Senneset

Åpent brev angående oppdrett ved Gaukværøya

Kystfiskarlaget sentralt og Bø Kystfiskarlag mener de ikke blir hørt i saken om etablering av oppdrettsanlegg ved Gaukværøy i Bø, Vesterålen.

Leserinnlegg
Skrevet av29. november 2018 15:09

I saken om etablering av oppdrettslokalisering ved Gaukværøy i Bø i Vesterålen, har Norges Kystfiskarlag vært en av de instanser som har kommet med innsigelser under hele saksbehandlingen. Kystfiskarlaget sentralt og lokalt har gjentatte ganger vist til dårlig dokumentasjon, og har gjentatte ganger bedt om at faginstansene går grundigere til verks og sette i gang selvstendige undersøkelser i stedet for å foreta en skjematisk og overfladisk saksbehandling og å kun forholde seg til søkers argumentasjon. 

Forskjellsbehandling

Til tross for dette, opplever vi at saksbehandlingen i alle etater som har hatt med denne saken å gjøre, har avvist våre argumenter uten å gjøre selvstendige undersøkelser. Og motsatt: Godtatt søkerens argumenter uten å gjøre selvstendige undersøkelser. Vi må derfor stille spørsmålet om hvorfor Nordland Fylkeskommune, Fylkesmannen i Nordland og Fiskeridirektøren behandler en søker om ny oppdrettslokasjon og en stor gruppe fiskere så vidt forskjellig som de har gjort i denne saken? 

Har ikke disse offentlige etatene plikt til å behandle berørte parter likt? Norges Kystfiskarlag og Norges Kystfiskarlag avdeling Bø har gjennom hele prosessen pekt på følgende: Området er gyte- og oppvekstområde for en rekke arter som vi driver kommersielt fiske på. Det drives et aktivt sesongfiske i dette området, og torskesesongen varer lenge, med skreifiske frem til mars-april, skråpfiske etter skreisesongen og kysttorskefiske etter skråpsesongen. Altså et fiske som kan vare helt til ut mai. (Skråp er utgytt skrei som er på vei nordover til Barentshavet igjen).

Dokumentasjon på gode fangster

Vi har dokumentert at svært mange både gjestefiskere og heimefiskere har hatt så gode fangster i dette området at de har gjort seg ferdige med torskekvotene sine her. Vi har likeledes dokumentert at fiskemottak fra Straumsjøen og sørover helt ned til Laukvik og Kleppstad i Lofoten hat tatt imot fisk fra fartøyer som har driftet på Værøyflaget. Dette blir altså av fagetatene avfeid som lite samfunnsmessig betydning, mens det heller legges vekt på søkers antagelser. Kan fylkeskommunen i Nordland, fylkesmannen i Nordland og Fiskeridirektøren svare på hvorfor deres fagfolk ikke har undersøkt dette på selvstendig grunnlag, men valgt å stole på den ene parten?

Begrense fiskere

 Kan dere samtidig svare på dere som øverste ansvarlige for etatene har et selvstendig ansvar for at deres fagfolk opptrer korrekt? Vi har også vist til at kysttorsken har et stort og attraktivt gyteområde omkring Gaukværøy og Litløya i Bø i Vesterålen. Langs hele kysten er det satt i verk tiltak for å få en trua kysttorskbestand på fote igjen, og disse tiltakene har stort sett skjedd gjennom begrensinger i fisket. Dette er tiltak som fiskerne har vært nødt til å akseptere - noen motvillig, andre mer velvillig - for om mulig å få bestanden opp igjen. Så er vårt spørsmål: Hvorfor kan oppdrett få tillatelse til å legge anlegg midt i gyte- og oppvekstområde for kysttorsk, mens vi fiskere er nødt til å begrense oss med henvisning til føre-var-prinsippet? 

Gjelder ikke dette prinsippet for oppdrettsnæringen? I forslaget fra kommunen til ny arealplan, som ble presentert tidlig i 2018, var det fra kommunens side avsatt et helt nytt område ved Mårsund som skulle avsettes til oppdrett. I Fiskeridirektoratets høringssvar til ny kommuneplan for Bø kommune sies det at Mårsund frarådes som VA-område. Dette grunnet at det lagt i et gyteområde og følgelig også et fiskeområde. Det frarådes akvakultur i dette området og at det velges områder som er mindre konfliktfylte for fiskeriinteressene.

Utstrakt fiske

Fiskeridirektoratets saksbehandler bruker så en kopi av de argumentene Kystfiskarlaget tidligere har brukt mot å plassere oppdrett ved Gaukværøy. Og for å gjøre det klart: Mårsund-lokaliteten er mindre brukt av fiskere enn Værøyflaget. Mens Norges Kystfiskarlag kan dokumentere et utstrakt fiske, kan dokumentere gyting og oppvekst for kysttorsk og en rekke andre kommersielle arter ved Gaukværøy og gjentatte ganger har protestert og kommet med innsigelser mot oppdrett her, fraråder altså direktoratets saksbehandler oppdrett ved Mårsund og ber kommunen velge mindre konfliktfylte områder til oppdrett, mens han anbefaler et område som har vært konfliktfylt helt siden den første søknaden ble fremmet.

- Meget betenkelig

 Som øverste ansvarlige for sin etat, kan Fiskeridirektøren svare på hvorfor fiskernes argumenter og dokumentasjoner ikke tas alvorlig, og hvorfor ikke direktoratets avdeling i dette tilfelle igangsatte selvstendige undersøkelser? Det virker meget betenkelig av våre dokumenterte argumenter skal avfeies, mens søkers kommentarer skal vektlegges som om den er nøytral. Norges Kystfiskarlag har også vist til oseanografiske forhold som gjør at straumforholdene på Værøyflaget er langt mer komplisert enn de målingene som søkeren har fått foretatt i meget gunstige perioder. Dette er ikke berørt av fagetatene. 

Få klarhet

Vårt spørsmål er da: Hvorfor har ikke fylkeskommunens, fylkesmannens og Fiskeridirektoratets fagfolk foretatt egne undersøkelser for å få klarhet i dette? Til orientering har vi oseanografiske fagmiljøer som kan være behjelpelig med slike spørsmål.

 Til slutt vil vi spille inn et forhold vi ikke har gjort tidligere, og det er følgende: Det ble for noen tiår siden forsøkt å sette sei i steng på Værøyflaget, blant annet helt i nordenden av området som er søkt om til oppdrett. Etter et kraftig uvær viste det seg at all fisken i stenget var død, og at årsaken var at uværet hadde pisket opp skjellsand i en slik mengde at fiskens gjellerblei tettet av sand. 

Før en etablering bør man sjekke dette, og det bør gjøres på en slik måte at det er myndighetene som er bestiller av oppdraget, og ikke søker. Man bør også tenke nøye over hva som eventuelt vil skje dersom et eventuelt oppdrettsanlegg blir utsatt for en slik hendelse.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Takk minister, blir dei andre med?

Leserinnlegg
11. desember 2018 17:33

- Kan Repparfjorden reddes?

Leserinnlegg
1 kommentar10. desember 2018 10:43

Ny lov kan true livets opphav

Kommentar
8. desember 2018 10:38

- Vi trenger jevnere loddefiske

Kommentar
3 kommentarer7. desember 2018 19:06

- Fiskarlaget Nord aldri har hevdet at noen har opptrådt uredelig

Leserinnlegg
2 kommentarer6. desember 2018 13:03

Usikret hvalturisme

Kommentar
6. desember 2018 10:56

Europeere har sagt sitt om norsk laks

Leserinnlegg
1 kommentar6. desember 2018 09:59

Ja til ordnede forhold i fiskeflåten

Leserinnlegg
2 kommentarer6. desember 2018 07:44

«Du må ikke sove»

Leserinnlegg
4. desember 2018 08:23

Standal svarer Meløysund

Leserinnlegg
3. desember 2018 15:49

Fôr og lus koster penger

Kommentar
1 kommentar3. desember 2018 13:37

- Den norske fiskerstatusen undergraves

Kommentar
2 kommentarer1. desember 2018 14:06
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...