LUKKET DRIFT: Arnold Jensen (t.v.), Kristian Klo og Gunnar Jarl Klo mener myndighetene må legge bedre til rette for utviklingen av lukkede anlegg. Foto: Silje Helene Nilsen
LUKKET DRIFT: Arnold Jensen (t.v.), Kristian Klo og Gunnar Jarl Klo mener myndighetene må legge bedre til rette for utviklingen av lukkede anlegg. Foto: Silje Helene Nilsen

Oppdrettsaktører: - Må legge til rette for raskere utvikling av lukkede anlegg

Oppdrettsaktører i Vesterålen mener myndighetene har gjort for lite for å legge til rette for utvikling av lukkede anlegg.

Havbruk
Silje Helene Nilsen
Mobil 45275020
29. november 2018 07:30Oppdatert:
4. desember 2018 12:45

Forrige ukes krav fra kommunestyret i Tromsø om å begrense fremtidig lakseproduksjon i kommunen til lukkede anlegg, sjokkerte næringa.

Mens varaordfører Jarle Aarbrekke (Ap) kalte det en «vennlig pekefinger», mente fiskeriministeren at vedtaket var «trist». I Vesterålen er styreleder Kristian Klo i Øyfisk enig med statsråden i hans uttalelse til NRK om at det er underlig å kreve en type drift fra næringa som ikke er kommersielt i bruk i dag.

- Sterkt signal

- Jeg tror mange har en feil oppfatning av hvor langt næringa har kommet på dette området. Mye utviklingsarbeid gjenstår før vi ser en storstilt produksjon i lukkede anlegg, sier oppdretter Klo til Fiskeribladet. Han får støtte av Arnold Jensen fra Blokken, som har 40 år bak seg i næringa.

- Dette er ikke kommunens avgjørelse å ta, men det sender et sterkt signal. Nettet renner over av tomler ned for oppdrettsnæringa, og nå følger en kommune opp. Hvis flere legger samme føringer som Tromsø, hva slags alternativer har næringa da? spør Jensen.

Må tilrettelegge

Selv har de tro på at noen av næringas miljøutfordringer kan løses med ulike former for lukket og semilukket sjøbasert drift. De kritiserer myndighetene for at de ikke har lagt mer til rette for denne typen utvikling.

- Når presset er så stort utenfra på at mer av produksjonen må inn i lukkede anlegg, må myndighetene bidra til å legge til rette for denne typen teknologiutvikling. Det gjør de i altfor liten grad i dag. Selvsagt skal også oppdretterne være proaktive, men vi må ha departementet og direktoratet i ryggen, sier Jensen. Han merker seg også en stemningsendring i fiskeriorganisasjonene, og mener det er viktig at man nå får fart på utviklinga.

- Oppdrettsnæringa er fremoverlent og vil utvikle ny teknologi, det viser utviklingstillatelsene. Vi på sporet av teknologi som gjør at vi kan drive uten lus og medikamentell behandling. Men Fiskeridirektoratet har vendt mange tomler ned til lukkede konsepter i sjø i sin behandling av utviklingstillatelser. Håpet er at departementet i klagebehandlingen skal være et korrektiv og gi oppdretterne flere alternativer for utvikling, sier Jensen.

zoomJUSTERING: - I utgangspunktet er ordningen med utviklingstillatelser veldig bra, men den må i større grad bidra til en raskere utvikling av lukkede systemer, mener Arnold Jensen, som har 40 år bak seg i oppdrettsnæringa.
JUSTERING: - I utgangspunktet er ordningen med utviklingstillatelser veldig bra, men den må i større grad bidra til en raskere utvikling av lukkede systemer, mener Arnold Jensen, som har 40 år bak seg i oppdrettsnæringa.

Offshore

Fiskeridirektoratet har fått kritikk for å være for strengog ensporet i sin tildeling av utviklingstillatelser. Advokat Thomas Andreassen, som er styreleder i Lovundlaks, sa under Teknas Havbrukskonferanse at direktoratet tolker innovasjonsbegrepet for snevert, og at det kan synes å være en preferanse mot offshore-anlegg. Den oppfatningen støtter oppdrettsaktørene i Vesterålen. Jensen mener for få lukkede konsepter har sluppet gjennom nåløyet. 

- I utgangspunktet er ordningen med utviklingstillatelser veldig bra, men den må i større grad bidra til en raskere utvikling av lukkede systemer. Fiskeridirektoratet har til nå lagt til rette for flere store offshore-anlegg med fokus på arealeffektivitet, som de mener indirekte skal forbedre miljøet. Men luselarver finnes ikke bare i fjorder og sund. Konsepter som går direkte på miljø- og luseproblematikken, som koster næringa milliarder årlig, har ikke fått like stor prioritet, sier Jensen.

Til nå har åtte konsepter fått tilsagn om til sammen 54 utviklingstillatelser, 37 av disse har gått til de tre store offshore-konseptene til Nordlaks, Salmar og Norway Royal Salmon.

Det er avklart at ytterligere syv konsepter er innenfor ordningen for utviklingstillatelser, uten at det er avklart hvor mange tillatelser de får. Blant disse er det flere lukkede konsepter, blant annet fra Marine Harvest og Lerøy Seafood Group. 

Utviklingstillatelser

  • Utviklingstillatelsene er særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer.
  • Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor.
  • Teknologien som blir utviklet i prosjektene skal deles slik at den kommer hele næringen til gode.
  • Det er Fiskeridirektoratet som tildeler tillatelsene til akvakultur av matfisk av laks, ørret og regnbueørret som skal brukes til utviklingsformål. Søknadene behandles kontinuerlig.

Kilde: Fiskeridirektoratet

Risiko

Jensen har selv drevet med smoltproduksjon og røyeoppdrett i Sjøblink Blokken as, og har gode erfaringer med drift i semilukkede anlegg.

- Vi erfarte over flere tiår at det er mulig å drive uten lus ved å bruke ferskvann og strømsetting. Erfaringene vi gjorde i Blokken var også utgangspunktet for det Akva Design har jobbet videre med i Brønnøy. De har med sitt anlegg vært de eneste som over år har vist at de kan drive lusefritt, sier Jensen. Akva Design fikk to utviklingstillatelser etter å ha anket Fiskeridirektoratets vedtak om én tillatelse til departementet.

- Vi må forfølge de sporene som gir oss en reell fremgang, sier Jensen. 

Erfaringene fra Blokken er også brukt i utvikling av et stålanlegg på svai, med lukkede tanker, som Øyfisk og Elvenesstrand Smolt har søkt fire utviklingstillatelser for. Søknaden fikk de avslag på fordi vilkåret om betydelig innovasjon ikke var oppfylt, men også de har anket vedtaket.

- Å gjennomføre prosjektet uten utviklingstillatelser vil være å legge alle eggene i én kurv. Går det galt, er vi ute av gamet, sier Klo.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...