Bjørn Hersoug ved Norges fiskerihøgskole, UiT, Norges arktiske universitetFoto: Privat
Bjørn Hersoug ved Norges fiskerihøgskole, UiT, Norges arktiske universitetFoto: Privat

Kapasitetsbygging - nøkkelen til bærekraftig havforvaltning

Norge har forpliktet seg tungt til FNs bærekraftsmål. Det er mye som kan gjøres i norsk regi, men i det store bildet er vi avhengig av hva som gjøres for å forbedre vår egen havforvaltning. Men i det store bildet er vi avhengig av hva som gjøres i utviklingsland.

Skal globale initiativ for bærekraftig bruk av havene lykkes, er vi avhengig av at utviklingslandene har både forvaltningskapasitet og -kompetanse. Da er nøkkelen kapasitetsbygging og bistand til dette.

Bistand i fiskeri

Norge har drevet med bistand innen fiskerifeltet siden tidlig på 1950-tallet og gradvis ble oppbygging av kompetanse en viktig del av dette. Til å begynne med var det kompetanse tilknyttet båt, motor, redskap og foredling som gjaldt, men på 2000-tallet har også lovgiving og forvaltningskunnskap stått sentralt. Alt har ikke vært like vellykket, ettersom det tidvis har vært en viss mismatch mellom hva u-landene har etterspurt og hva norsk kompetanse kan tilby. Men det finnes også suksesshistorier, som i Namibia og Vietnam, og ikke minst bruken av forskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» - nå det tredje i rekken, som bistår med miljø- og fiskeridata til en rekke u-land.

Utdanning er en viktig del av kapasitetsbyggingen. Lenge var det opplest og vedtatt i bistandspolitikken at u-landsstudenter burde komme til Norge og få sin utdanning her, og deretter returnere hjem. Så ble det på 1990-tallet et linjeskifte, og mer av utdanningen skulle skje i u-landene. Men noe skulle fortsatt være i Norge, og ved Universitetet i Tromsø fikk Norges fiskerihøgskole (NFH) i 1998 etablert et toårig Master-studium i «International fisheries management», med studenter fra Norges hovedsamarbeidsland og tilnærmet full-finansiert av Norad.

Reduserte Norge-stipend

Allerede tidlig på 1990-tallet hadde NFH sine første kortkurs (3 måneder om sommeren) for fiskeriforvaltere fra utviklingsland. Etter to år ble kurset flyttet til Namibia, hvor lokale lærekrefter gradvis overtok ansvaret. Men også fiskeriforvaltere er opptatt av studiepoeng, diplomer og offisiell anerkjennelse, så beskjeden fra Norad var klar: lag et universitetsstudium etter modell fra det norske fiskerikandidatstudiet, i Tromsø, innrettet mot studenter fra utviklingsland. Studenter fra hovedsamarbeidsland ble prioritert og Norad sørget for stipend så vel som betaling for lærekrefter. Responsen var upåklagelig, og mange kandidater fra land i sør fikk sin Master fra NFH, UiT med spesialisering enten innen biologi, økonomi eller ressursforvaltning.

Så ble det atter et linjeskifte. Norad reduserte dramatisk på antall Norges-stipend, og NFH måtte se seg om etter andre muligheter. Studietilbudet var godt etablert og kandidatene fikk jobb. Løsningen ble å åpne studiet for andre u-land og også for studenter fra Nord-Amerika, Russland og Europa, samt en andel motiverte studenter fra Norge. 20 år har gått og vi har nå utdannet over 300 kandidater på masternivå fra 40 ulike land, på alle kontinenter - et ikke ubetydelig tilbud innenfor kapasitetsbygging. IFM-studiet har vist seg å ha noen kvaliteter som nå er sterkt etterspurt dersom vi skal lykkes med å bedre miljøtilstanden i havet.

Norsk-russisk samarbeid

For det første har kandidatene en grunnleggende kjennskap til hvordan økosystemene i havet fungerer, hvordan fiskeri- og havbruksnæringene fungerer, og hvordan de kan forvaltes på en bærekraftig måte. For det andre er de trent i å arbeide tverrfaglig, med evnen til å kunne kommunisere på tvers av sektorer og disipliner. For det tredje er de vant med å skrive og opptre på engelsk, som er internasjonalt «lingua franca» når det dreier seg om hav- og ressursforvaltning. Endelig har de lært at selv om mange i Norge betrakter seg som verdensmestre i hav- og ressursforvaltning, så er det vanskelig å kopiere den norske forvaltningsmodellen. De fleste utviklingsland har flere mennesker, færre økonomiske ressurser og mindre stabilt styresett enn vi har i Norge, noe som begrenser overføringsverdien av norske erfaringer. Like fullt er det mulig å ta med seg gode ideer og nettverk inn i forvaltningen av hav og ressurser i andre land. En av de viktigste modellene vi kan vise til er samarbeidet innen den norsk-russiske fiskerikommisjonen. Gjennom mer enn 40 år og skiftende konjunkturer har man der sørget for tett samarbeid innen forskning og forvaltning og enighet om hvordan felles ressurser i Barentshavet skal fordeles.

Så ved 20-årsjubileet for IFM-studiet i Tromsø er det tid for igjen å tenke litt større enn jubileet. En kan vanskelig overdrive betydningen av kapasitetsbygging innenfor hav- og marin ressursforvaltning. Utdanning av fremtidens havforvaltere er et godt og kostnadseffektivt bidrag her.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Fisk under falskt flagg i frysedisken

Kommentar
16. desember 2018 18:22

Gode ambassadører i sjømatnæringen

Kommentar
16. desember 2018 15:05

Sikkerhet til sjøs - hva virker?

Kommentar
16. desember 2018 10:16

Takk minister, blir dei andre med?

Leserinnlegg
11. desember 2018 17:33

- Kan Repparfjorden reddes?

Leserinnlegg
1 kommentar10. desember 2018 10:43

Ny lov kan true livets opphav

Kommentar
8. desember 2018 10:38

- Vi trenger jevnere loddefiske

Kommentar
3 kommentarer7. desember 2018 19:06

- Fiskarlaget Nord aldri har hevdet at noen har opptrådt uredelig

Leserinnlegg
2 kommentarer6. desember 2018 13:03

Usikret hvalturisme

Kommentar
6. desember 2018 10:56

Europeere har sagt sitt om norsk laks

Leserinnlegg
1 kommentar6. desember 2018 09:59

Ja til ordnede forhold i fiskeflåten

Leserinnlegg
2 kommentarer6. desember 2018 07:44

«Du må ikke sove»

Leserinnlegg
4. desember 2018 08:23
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...