BADEBEHANDLING: Avlusing av oppdrettslokalitet med brønnbåt i Trøndelag for noen år siden. NFD har hatt på høring et forslag til forskriftsendring om badebehandling med legemidler av laks mot lakselus. Høringsfristen gikk ut i går.Foto: Ole Morten Melgård
BADEBEHANDLING: Avlusing av oppdrettslokalitet med brønnbåt i Trøndelag for noen år siden. NFD har hatt på høring et forslag til forskriftsendring om badebehandling med legemidler av laks mot lakselus. Høringsfristen gikk ut i går.Foto: Ole Morten Melgård

Fiskeriminister Harald Nesvik: Umulig med oppdrett uten lusegift

Det er ikke mulig å drive oppdrett uten bruk av kjemiske lusemidler. Det er et av punktene fiskeriminister Harald T. Nesvik tar opp i et brev til Norges Fiskarlag sendt onsdag.

Havbruk
Agnar Berg
Telefon 75 54 49 21
Mobil 932 56 324
18. november 2018 12:13

Landsstyret i Norges Fiskarlag gjorde en rekke vedtak som har med kjemisk lusebekjempelse å gjøre på sitt møte 19. september i år. Det er disse vedtakene Nesvik i sitt brev datert 14. november kommenterer. 

Landsstyrevedtak

Et av vedtakene til landsstyret er: «Norges Fiskarlags Landsstyre krever umiddelbar stopp i utslipp av giftige avlusningskjemikalier i havet.»

Nesvik kommentere i brevet landsstyret sitt vedtak:

«Det er ikke mulig å drive biologisk produksjon som oppdrett, uten bruk av legemidler. Men bruken må være forsvarlig ut fra hensynet til miljøet, til fiskehelse og -velferd. Behandling mot lus skjer dessuten for å beskytte villaks og sjøørret.»

zoomHarald Nesvik
Harald Nesvik

- Det er vel på en måte en erkjennelse av situasjonen Nesvik beskriver. Men vi må være trygge på at de legemidlene som brukes ikke skader miljøet, sier leder i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen.

- Er legemiddelbruken i dag i lakselusbekjempelsen til skade for miljøet?

- Ja det er den. Det jo derfor vi har den situasjonen vi har i dag med blant annet en høringsprosess på hvor nær et gytefelt eller et rekefelt det skal bli lov å bruke kjemiske avlusingsmidler.

Havmiljøet

- Er svaret til Nesvik om bruk av kjemiske lusemidler som forventet?

- Det er jo slik at Nesvik skal forholde seg til hele sjømatnæringen, og da må han gjøre sine avveininger, sier Ingebrigtsen.

Et annet vedtak landsstyret gjorde gikk på luseregelverket:

«Norges Fiskarlags Landsstyre konstaterer at lusemiddelregelverket, slik det blir praktisert per i dag, ikke ivaretar hensynet til havmiljøet, krepsdyrbestander og fisken.»

zoomKjell Ingebrigtsen
Kjell Ingebrigtsen

Her er kommentaren til Nesvik på dette vedtaket til landsstyret:

«Jeg er enig i at hensynet til havmiljøet, krepsdyrbestander og fiskerne kan ivaretas bedre. Men jeg mener at regelverksendringene som er trådt i kraft sammen med endringene som er på høring, og arbeidet med revidering av forurensingsregelverket, vil styrke miljøhensynet. Dessuten må vi sikre at tilsynene våre gjør en god jobb.»

I går gikk høringsfristen ut for NFDs forsalg til en forskriftsendring som går på å midlertidig forby badebehandling med legemidler mot lakselus i merd som ligger i reke- og/eller gytefelt nærmere enn 500 meter fra gytefelt og rekefelt.

Ønsker rask implementering

Norges Fiskarlag hadde i går før Fiskeribladet gikk i trykken ikke gjort ferdig sitt høringssvar. Det hadde heller ikke Norges Kystfiskarlag og Sjømat Norge.

Sjømatbedriftene, tidligere NSL, skriver i sitt høringssvar at de er positiv til NFDs forslag til tiltak men at de ønsker at det iverksettes raskere enn hva det legges opp til i høringsnotatet fra NFD.

Departementet legger i høringsnotatet opp til å iverksette forskriftsendringen 1. januar.

I sitt høringssvar skriver Sjømatbedriftene

«Sjømatbedriftene ser ingen grunn til å vente til 1. januar 2019, og ber departementet iverksette forskriftsendringen så raskt som mulig og senest innen den 1. desember 2018.»

Riktig grep

Sjømatbedriftene er positiv til at departementet ønsker å gjøre grep når det gjelder bruk av kjemiske lusemidler og skriver i sitt høringssvar:

«Med stadig økende fokus fra media, og negativ omtale rundt miljøeffekter av medikamentell behandling, er det riktig og viktig at det gjøres grep, i påvente av nyere forskning og kunnskap som vil være med å gi et bedre helhetsbilde og faktakunnskap rundt hvilke effekter medikamentell behandling har.»

Forskriftsendringen til NFD har ikke noe evighetsperspektiv. NFD skriver om dette høringsbrevet til forskriftsendringen:

«Dersom kunnskap som genereres i årene som kommer, tilsier at de tiltak som her foreslås er overflødige, er det departementets intensjon å oppheve disse, eventuelt innføre andre tiltak, for å tilpasse risikohåndteringen til ny kunnskap.»

Lakselusbehandling

FKD sitt endringsforslag for badebehandling av laks med legemidler mot lakselus innebærer at en slik type lusebehandling må gjøres i brønnbåt i oppdrettsanlegg som ligger i rekefelt og /eller nærmere enn 500 meter fra disse.

«Badevannet» i brønnbåten med legemidler som ha blitt brukt til lusebehandling skal transporteres bort fra anlegget.

NFD foreslår å implementere forskriftsendringen 1. januar neste år.

De legemidlene mot lakselus som er godkjent til badebehandling er: Hydrogenperoksid, cypermethrin, deltametrin og azametifo.

Hovedformålet med forslaget til forskriftsendring er å forhindre uakseptable miljøeffekter ved medikamentell behandling mot lakselus.

Høringsfristen for forskriftsendringen gikk ut i går.

Kilde: NFD

Vil ha sanksjonsmuligheter

Naturvernforbundet er positivt til at regelverket for badebehandling mot lakselus strammes inn, sier fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

Naturvernforbundet har levert sitt høringssvar på NFD sitt forslag til regelendring.

zoomArnodd Håpnes
Arnodd Håpnes

- Vi får bare håpe at denne høringsprosessen ikke fører til at NFDs forlag til endring av regelverket svekkes på bakgrunn av innspill fra noen av høringspartene, sier han.

Håpnes sier at han ikke tror at hverken myndighetene eller havbruksnæringen har en god oversikt over hvor gytefeltene faktisk er slik at en er sikker på at vann som inneholder lusemidler ikke blir dumpet i et gytefeldt.

- Jeg tror nok det er en rimelig god oversikt over feltene for de kommersielle artene, som gytefelt for kysttorsk og rekekefelt. Men for ikke-kommersielle arter har en ikke denne oversikten. Det kan være arter som er svært viktig for det biologisk mangfoldet, som for eksempel fôrfisk for torsk. Det vil være en tragedie om «badevann» blir dumpe i gytefeltene til disse artene, sier Håpnes.

Håpnes sier videre at det etter Naturvernforbundets syn er en svakhet med forslaget til NFK at det ikke står noe om hvordan det skal sanksjoneres hvis noen bryter regelverket.

-Det må kunne sanksjoneres, ellers så åpner det for juksing uten at det få konsekvenser.

I høringsnotatet fra departementet blir høringsinstansene bedt om å vurdere hvorvidt Mattilsynet skal kunne gi adgang til å dispensere fra forbudet.

-Å gi dispensasjon vil klart svekke intensjonen med regelverket, for her snakker vi om gift på avveier og da må det være strengt.

Håpnes ser at han håper at regelverket kan bli utvidet slik at det samme som gjelder for gytefelt og rekefelt også vil gjelde for vernede områder til sjøs og andre viktige områder.

Naturvernforbundet skriver dette i sin konklusjon i sitt høringssvar til NFDs forslag til forskriftsendring:

«Naturvernforbundet mener mangel på sanksjonsmuligheter er en alvorlig brist. Manglende sanksjonsmuligheter vil i stor grad nøytraliserer miljøkrav og uten offensive sanksjoneringer har strengere krav og retningslinjer liten virkning. Vi mener derfor at det må innføres ambisiøse sanksjoneringer som har reell preventiv virkning, om miljøintensjonene som legges til grunn for høringen skal kunne få ønsket effekt.»

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.