SVEKKET REKEBESTAND: - Dreper man ned reka utafor rekefeltene vil jo dette selvfølgelig medføre en svekket rekebestand og dermed mindre tilgang på reker til rekefeltene, skriver fisker Arnold Jensen i et leserinnlegg.Illustrasjonsfoto: Kjersti Kvile
SVEKKET REKEBESTAND: - Dreper man ned reka utafor rekefeltene vil jo dette selvfølgelig medføre en svekket rekebestand og dermed mindre tilgang på reker til rekefeltene, skriver fisker Arnold Jensen i et leserinnlegg.Illustrasjonsfoto: Kjersti Kvile

- Dumpingen av lusekjemikalier må umiddelbart stanses

Liv Holmefjord nevner sameksistens i kystsonen. Må bare si at eg ikke har merket noe til sameksistens fra verken oppdrettere eller folkevalgte.

Leserinnlegg
Skrevet av15. november 2018 11:07Oppdatert:
15. november 2018 11:42

I et leserinnlegg nevner Liv Holmefjord sameksistens i kystsonen. Må bare si at jeg ikke har merket noe til sameksistens fra verken oppdrettere eller folkevalgte.

Rekedøden har vi også her i Nord-Troms merket godt de siste årene. Må vel kunne gå ut fra at det er brukt betydelige mengder lusekjemikalier også her i området.

Liv Holmefjord skriver: «Brønnbåter får søkelyset på seg etter ulovlig dumping. Fiskerne rapporterer om nedgang i rekefangstene». Sitat slutt.

Har brønnbåtene dumpet ulovlig? Meg bekjent var det brønnbåter som ble anmeldt, men saken ble henlagt.

Dumping av lusegift skal foregå med en avstand til gytefelt og rekefelt på minst 500 meter. I praksis har det ingenting å si om det er 500 eller 1000 meter fra nevnte felt dumpingen skjer.

Strømmen kan ofte gå med tre nautiske mils fart. Det vil si at vannmassene på en time har forflyttet seg over 5,5 kilometer. Det er strømforholdene og vær og vind som avgjør hvor gifta havner.

Hva er så et rekefelt? Et rekefelt er ikke noe annet enn et fiskefelt hvor det er lov å fiske reker etter de regler som til en vær tid gjelder for reketråling. Det kan være dybdebegrensninger eller andre begrensninger. Men også et område hvor en trål går rimelig greit.

Reka er et krepsdyr som lever pelagisk i havet. Det vil si at den kan være i varierende høyder og hvor som helst i havet. Vi må heller ikke glemme andre krepsdyr.

Når det da er en regel at det ikke må dumpes lusekjemikalier nærmere enn 500 meter fra rekefelt må jo alle se hvor meningsløs denne regelen er.

Et rekefelt er ikke et felt der reka er inngjerdet. Den svømmer fritt omkring i varierende dybder. Dreper man ned reka utafor rekefeltene, vil jo dette selvfølgelig medføre en svekket rekebestand og dermed mindre tilgang på reker til rekefeltene.

Når man da ser på mengden lusemidler som blir brukt, så må jo dette få konsekvenser for alle krepsdyr langs Norskekysten.

Et annet spørsmål jeg må stille, er hvor viktig er Norskekysten er som oppvekst område for reka i større sammenheng? Kan vi komme til å oppleve at denne dumpingen av lusekjemikalier vil få langt større konsekvenser enn de vi ser i dag?

Når det er en regel at det ikke må dumpes lusekjemikalier nærmere enn 500 meter fra rekefelt må jo alle se hvor meningsløs denne regelen er.

Hva så med gytefeltene til kysttorsken? Kysttorsken må inn på lune, og ofte grunne, bukter og viker for å få en vellykket gyting. Slipper man kjemikalier i et slikt område vil det måtte få konsekvenser. Men reka og alle de øvrige krepsdyrene er også en veldig viktig brikke i næringskjeden til kysttorsken og andre fiskearter langs kysten.

Det brukes i dag store mengder lusekjemikalier langs kysten. Vi har sett et årsforbruk på 45000 tonn hydrogenperoksid, andre lusekjemikalier som brukes er ikke med i tallet. Dette kan bare ikke fortsette.

Da industrien i Vest-Europa dumpet restkjemikalier startet de i Nordsjøen. Da protestene økte, flyttet de dumpingen ut i Atlanteren. De brukte til og med lange rør under lektere eller tankbåter dypere ned i havet for at dumpingen ikke skulle ses fra fly som prøvde å synliggjøre kjemikaliedumpingen. Norge kalte den gang dumpingen for galskap. Hva gjør Norge i dag med sin egen galskap?

Det er et klart krav fra oss fiskere at dumpingen av lusekjemikalier umiddelbart stanses.

Liv Holmefjord skriver også at: «I Kvænangen i Nord-Troms er det rapportert om amper stemning mellom de lokale fiskerne og oppdretterne. Vi er ikke tjent med økende konfliktnivå og konfrontasjoner mellom næringsaktører. Når følelsene får råde, mister vi mulighetene til å sette premissene basert på fakta». Sitat slutt.

 Hva er så fakta i dette tilfellet? Her handler det ikke om følelser - det handler om fiskerne sin erfaringsbaserte kunnskap.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Fisk under falskt flagg i frysedisken

Kommentar
16. desember 2018 18:22

Gode ambassadører i sjømatnæringen

Kommentar
16. desember 2018 15:05

Sikkerhet til sjøs - hva virker?

Kommentar
16. desember 2018 10:16

Takk minister, blir dei andre med?

Leserinnlegg
11. desember 2018 17:33

- Kan Repparfjorden reddes?

Leserinnlegg
1 kommentar10. desember 2018 10:43

Ny lov kan true livets opphav

Kommentar
8. desember 2018 10:38

- Vi trenger jevnere loddefiske

Kommentar
3 kommentarer7. desember 2018 19:06

- Fiskarlaget Nord aldri har hevdet at noen har opptrådt uredelig

Leserinnlegg
2 kommentarer6. desember 2018 13:03

Usikret hvalturisme

Kommentar
6. desember 2018 10:56

Europeere har sagt sitt om norsk laks

Leserinnlegg
1 kommentar6. desember 2018 09:59

Ja til ordnede forhold i fiskeflåten

Leserinnlegg
2 kommentarer6. desember 2018 07:44

«Du må ikke sove»

Leserinnlegg
4. desember 2018 08:23
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...