LAKSEKOMMUNEN ALTA: En lakselokalitet til Cermaq i Alta kommune. Alta, som er en av landets største laksekommuner, fikk i høst 46,4 millioner kroner fra havbruksfondet.Foto: Agnar Berg
LAKSEKOMMUNEN ALTA: En lakselokalitet til Cermaq i Alta kommune. Alta, som er en av landets største laksekommuner, fikk i høst 46,4 millioner kroner fra havbruksfondet.Foto: Agnar Berg

Går hardt ut mot at laksekommunene får mest penger

Kautokeino-ordfører Johan Vasara (Ap) mener at også innlandskommunene må få penger fra havbruksfondet som er fylt opp med penger fra laksevekst.

Politikk
Agnar Berg
Telefon 75 54 49 21
Mobil 932 56 324
8. november 2018 16:55Oppdatert:
9. november 2018 11:00

Havbruksfondet ble fylt opp med 2,7 milliarder kroner fra den siste vekstrunden. Pengene er nå fordelt til kystkommunene med lakseoppdrett og fylkeskommunene på kysten hvor det er lakseoppdrett. Kommunene har fått 87,5 prosent av fondsmidlene, mens fylkeskommunene har fått 12,5 prosent.

A og B-lag

Vasara mener at det nå nærmest blir et A-lag av kommuner på kysten og et B-lag med kommuner på innlandet når det gjelder kommuneøkonomi.

Det er om lag 100 innlandskommuner. Innlandskommunen Kautokeino grenser mot kystkommunen Alta som også er en stor lakseoppdrettskommune.

zoomJohan Vasara
Johan Vasara

Alta fikk 46,4 millioner kroner inn på konto nå i høst fra Havbruksfondet.

Vasare sier at han har fått med seg hva havbruksfondet er selv om ikke hans kommunen har rett på fem øre fra fondet.

- Dette blir skeivt. Vi skal tilby de samme tjenestene til innbyggerne som kystkommunene. Men vi får helt andre forutsetninger til å gjøre det. En laksekommune kan jo for eksempel bygge en ny barnehage uten å ta opp lån. De forskjellige økonomiske forutsetningene for kommunene «laksepengene» har skapt rokker ved fordelingspolitikken, sier Kautokeino-ordføreren.

12,5 prosent til fylkeskommunene

Vasare sier at han ikke krever en del av pengene fra havbruksfondet som går til kystkommunene.

- Laksekommunene gjør en jobb med å tilrettelegge for lakseoppdrett og det bør de få kompensert for. Men fylkeskommunene får jo 12,5 prosent av fondsmidlene. Det ville være naturlig at penger fra Havbruksfondet som går til fylkeskommunene fordeles til innlandskommunene, sier Vasara.

Lenger sør, men helt nord i det nye storfylket Trøndelag, ligger Høylandet kommune.

Kommunen er en innlandskommune selv om den har noe kilometer med strandlinje i en fjordtarm. Det er ingen lakseoppdrett i Høylandet.

Høylandet grenser til Nærøy kommune. Her er det betydelig lakseoppdrett og Nærøy fikk i høst inn 67,1 millioner kroner på konto fra Havbruksfondet.

Penger til trafikksikring

Trøndelag fylke fikk i oktober 76,9 millioner kroner fra Havbruksfondet.

- Vi er ikke ute etter fondspenger som går til kystkommunene. Men fordi laks som oppdrettes i Ytre Namdal, blant annet laksekommunene Nærøy og Vikna, går med trailer gjennom vår kommune, så synes vi det er rimelig at Trøndelag fylkeskommunen kan bidra fra sin andel av havbruksfondet med penger til trafikksikringstiltak i kommunen på grunn av de mange laksetrailerne, sier ordfører i Høylandet, Hege Nordheim-Viken (Sp).

zoomHege Nordheim-Viken
Hege Nordheim-Viken

Høylandet-ordføreren sitter selv på fylkestinget i Trøndelag. Hun har tatt opp saken, men har ikke fått gehør for at fylkeskommunen kan bruke penger som kommer fra havbruksfondet til trafikksikringstiltak i Høylandet.

- Jeg har fått tilbakemelding fra Hovedutvalget for næring i fylkeskommunen at det allerede er vedtatt hva pengene skal brukes til. Men dette er en sak vi skal jobbe videre med, sier hun.

Pengen er budet opp

Leder for Hovedutvalget for næring i Trøndelag, Terje Sørvik (Ap), sier at det er vedtatt at penger fra Havbruksondet skal gå til næringsutvikling og at Høylandet må søke samferdselsmidler fra fylket til bedring av trafikksikkerheten på hovedveien i kommunen.

Vasara sier at han skjønner godt kravet fra ordføreren i Høylandet kommune om å få «laksepenger» til trafikksikkerhetstiltak siden det går mange laksetrailere gjennom kommunen.

- Vi har akkurat samme problemstilling her i Kautokeino med veien inn til Finland. I fjor tror jeg det gikk 4000 laksetrailere gjennom bygda. Vi har både skoler og barnehager her og det burde absolutt være gjort tiltak for å bedre trafikksikkerheten, sier Vasara.

Vasara sier at han vil ta opp saken politisk med mål om at noe av laksepengene skal tilfalle innlandskommunene.

Skjønner Kautokeino

- Jeg skal ta saken opp først på kommunalt nivå. Deretter vil jeg gå til Kommunenes Sentralforbund, KS, med dette, sier han.

Fylkesordfører Ragnhild Vassvik (Ap) i Finnmark sier at hun skjønner bekymringen til Kautokeino-ordføreren.

Vassvik sier at fylkeskommunen har romslige retningslinjer for anvendelse av «laksepengene» fylket har fått fra havbruksfondet.

- Det er ikke aktuelt for oss på generell basis å overføre midler til innlandskommune. Men de kan søke på konkrete prosjekter så vil det bli behandlet av fondsstyret som er det samme som fylkesutvalget, sier Vassvik.

Havbruksfondet

  • Havbruksfondet ble opprettet i 2016.
  • Fondet fylles opp med vederlagspenger oppdrettsselskapene betalere får å øke sin kapasitet.
  • Kapasitetsøkninger gjelder både kjøp av nye laksekonsesjoner og vekst på eksisterende konsesjoner.
  • Av vederlagspengene går 20 prosent til staten og 80 prosent går inn på havbruksfondet.
  • Pengene på havbruksfondet fordels med 87,5 prosent til kystkommuner som ha oppdrettsvirksomhet og 12,5 prosent til fylkene hvor det drives lakse- og ørretoppdrett.
  • Ved den siste kapasitetsøkningen kom det inn 2,7 milliarder kroner på havbruksfondet. Pengene er nå fordelt.
  • Regjeringen har lover laksevekst annethvert år framover forutsatt at veksten kan bli miljømessig bærekraftig.

«Tvinges» til å tappe havbruksfondet

Trøndelag fylkeskommune vil bruke 20 millioner kroner fra havbruksfondet for å kompensere for mindre penger fra staten.

Det var ikke slik Trøndelag fylkeskommune ønsket å bruke «laksevekstpengene» fra Havbruksfondet. I oktober i år kom det inn 76,9 millioner på kontoen til Trøndelag fylkeskommune fra havbruksfondet.

Fylkestinget gjorde et vedtak i juni i år om at pengene fra havbruksfondet skal settes inn i et fylkeskommunalt næringsfond, Marint utviklingsfond. Det skulle brukes årlig syv millioner kroner av dette fondet til marine utviklingsprosjekter på kysten.

Trøndelag er etter sammenslåingen mellom Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag et gigantisk laksefylke.

zoomTerje Sørvik
Terje Sørvik

I Trøndelag ligger seks av de ti største laksekommunene i Norge.

Nå kan penger fra havbruksfondet som er generert fra laksevekst også bli brukt til næringsutvikling i innlandskommuner i Trøndelag hvis fylkesrådmannens innstilling i saken blir fulgt.

Opp neste uke

Saken om å bruke penger fra havbruksfondet til andre næringsformål i Trøndelag skal opp i hovedutvalget for næring neste uke.

Fylkesrådmannen har gjort en innstilling i saken:

«Hovedutvalget slutter seg til at inntil kr 20 millioner mottatt fra Havbruksfondet benyttes til styrking av de regionale utviklingsmidlene 2019 og gjøres tilgjengelig også for andre satsingsområder i Strategi for innovasjon og verdiskaping i Trøndelag, utover marin sektor. Resterende midler mottatt fra Havbruksfondet foreslås tillagt kapitalen i Marint utviklingsfond.»

- Må hente penger

- Årsaken til dette er at i forslag til statsbudsjett for 2019 så kommer det betydelig mindre midler til fylkeskommunene i form av penger til regionale utviklingsmidler. Derfor «må» vi hente penger fra havbruksfondet til næringsutvikling i Trøndelag som ikke har noe med marin sektor å gjøre, sier leder for hovedutvalget for næring i Trøndelag, Terje Sørvik (Ap).

Fylkesrådmannen skriver i sin innstilling i sammendraget at den største andelen av utviklingsmidler til Trøndelag fylkeskommunen kommer fra Kommunal - og moderniseringsdepartementet, KMD, og at i 2018 ble bevilgningene til utviklingsmidler redusert med 32,7 millioner kroner.

I forslag til statsbudsjett for 2019 er det forslag om en ytterlig reduksjon på 27 millioner kroner.

Etter reduksjonene er det i forslag til statsbudsjett foreslått at Trøndelag «får» til sammen 73,4 millioner kroner i regionale utviklingsmidler fra KMD.

Denne reduksjon i bevilgninger er altså grunnen til at fylkestingspolitikerne kan komme til å bruke 20 millioner kroner til andre næringsutvikling enn å sette pengene i Marint utviklingsfond.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...