MER KUNNSKAP; Både forskere og næring trenger mer kunnskap om det som i dag skaper problemer i lukkede anlegg.Illustrasjonsfoto: Frode Oppedal, Havforskningsinstituttet
MER KUNNSKAP; Både forskere og næring trenger mer kunnskap om det som i dag skaper problemer i lukkede anlegg.Illustrasjonsfoto: Frode Oppedal, Havforskningsinstituttet

Lukkede anlegg for lakseoppdrett er ingen kvikk-fiks

«Få fisken på land eller inn i lukkede merder i sjø» hører vi stadig. Men det er en vei å gå før teknologien er tilpasset biologien og menneskene som skal styre teknologien har nødvendig kunnskap for å sikre laksens velferd og helse.

Investeringslysten er stor når det gjelder ny oppdrettsteknologi. Lukkede anlegg fremstår som fremtiden fordi krav til avlusning og sykdommer hemmer veksten. Likevel ser vi som jobber med fiskehelse til daglig stadige problemer som oppstår i de lukkede anleggene, noen av disse områdene blir kort omtalt her.

Resirkuleringsanlegg (RAS) på land

Nye landbaserte anlegg bygges stort sett for gjenbruk av vannet. For å unngå at avfallsstoffene fra fisken hoper seg opp og blir giftige for fisken selv, etableres det i slike anlegg et biofilter med bakterier som er i stand til å bryte ned disse stoffene til ufarlige forbindelser. Utfordringen er at også mange uønskede bakterier vokser godt i dette miljøet. Dersom det kommer sykdomsfremkallende bakterier eller virus inn i et slikt anlegg, blir de også resirkulert og kan gi store helse- og velferdsmessige problemer for fisken.

Skille mellom generasjoner

Å bygge opp en god biofilm i et RAS-anlegg tar opp mot seks uker. Har anlegget først utviklet et godt biofilter er det derfor ønskelig å ta vare på det. Det betyr at det smittehygieniske prinsippet med alt inn - alt ut, må brytes. Vask og desinfeksjon av både kar og biofilter er nødvendig for å hindre smitteoverføring mellom generasjoner. Uten vask av hele anlegget kan sykdomsfremkallende bakterier og virus få tid til å etablere seg. Kanskje kan virus som er betraktet som ufarlige, over tid utvikle seg til å bli sykdomsfremkallende. Vi behøver mer kunnskap om sammenhengene mellom fisk, vannkvalitet, fisketetthet, biofilter og smittestoffer.

zoomArve Nilsen, veterinær og forsker ved Veterinærinstituttet.
Arve Nilsen, veterinær og forsker ved Veterinærinstituttet.
zoomBrit Tørud, veterinær og fiskehelseansvarlig ved Veterinærinstituttet.
Brit Tørud, veterinær og fiskehelseansvarlig ved Veterinærinstituttet.

Ikke helt lukket

Lukkede anlegg i sjø er ikke helt lukket. De har tette vegger, men er likevel anlegg med gjennomstrømning, som regel uten noen rensing av inntaksvannet. Styring av vannsirkulasjon og vannkvalitet stiller store krav til teknologi og personell. Fordelen med disse anleggene er at vannet tas inn fra større dyp enn der luselarvene befinner seg. Det beskytter mot lusa, men gir ikke nødvendigvis beskyttelse mot sykdomsfremkallende virus og bakterier, amøber eller alger. Med kontrollert vannkvalitet og svømmehastighet og effektiv forebygging av lakselus bør lukkede merder kunne bidra til bedre fiskehelse. Men selv om flere av prosjektene har hevdet å ha gode resultater i form av sprekere fisk, lav dødelighet etter utsett og god vekst har vi så langt lite dokumenterbar kunnskap om helsegevinster og utfordringer i slike systemer.

Ekstrem nøyaktighet kreves

Teknologien ved disse nye driftsformene forbedres og tilpasses forhåpentlig etter hvert biologien. Det krever ekstrem nøyaktighet og strenge rutiner for oppfølging av fisk og vannkvalitet. Med høyere fisketetthet og mer teknologi involvert i drifta kreves gode rutiner for å overvåke driften og forebygge uhell eller dårlige miljøforhold. Snarveier er umulig.

Både forskere og næring trenger mer kunnskap om det som i dag skaper problemer i lukkede anlegg. Det må derfor stilles større krav til involvering av kompetanse innen helse og velferd når ny teknologi skal utvikles. Vi må få en systematisk kunnskapsdeling slik at færrest mulig fisk skal lide på grunn av dårlige driftsforhold.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Mulighetene finnes i havet

Kommentar
28. juni 2020 11:02

Debatt: - Hev U-864

Leserinnlegg
27. juni 2020 19:08

Grumsete vann i RAS-produksjon av fisk

Kronikk
27. juni 2020 10:29
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.