FRYKTER FOR EIERSKAPET: Er eierskapet til kystfiskeflåten i ferd med å bli overført til andre enn fiskerne? spør Fiskarlaget Nord i et debattinnlegg.Ill.foto: Kjersti Kvile
FRYKTER FOR EIERSKAPET: Er eierskapet til kystfiskeflåten i ferd med å bli overført til andre enn fiskerne? spør Fiskarlaget Nord i et debattinnlegg.Ill.foto: Kjersti Kvile

Fiskerne i nord er bekymret for eierskapsutviklingen i kystflåten

Er overfisket i åpen gruppe det tema som bør overskygge alle andre i diskusjon omkring fiskeflåten om dagen?

Leserinnlegg
Skrevet av20. oktober 2018 14:03

Fiskarlaget Nord har sendt inn sine innspill til høring om Deltakerforskriften for 2019. Høringen konsentrerer seg om adgangen til åpen gruppe, hvor det foregår et veldig overfiske i 2018.

Det er et grunnleggende problem dersom aktiviteten i åpen gruppe blir så stor at gruppen mister sin funksjon. Det konstateres at med gitte grep så vil en antagelig kunne lette trykket på åpen gruppe noe. Dels skal dette oppnås ved å gjøre den åpne gruppen litt mindre åpen. Ett av problemene i åpen gruppe oppfattes å være den aktive og profesjonelle fiskeren, som på sett og vis foreslås å få en mindre adgang til fisket i gruppen enn tilfellet er i dag. 

Når fiskerne kan akseptere og være med på innstramninger i sin egen adgang til fisket i åpen gruppe, så handler det blant annet om forståelse og respekt for at det må være en vei inn og en vei ut av lukket gruppe og det profesjonelle fisket. Man anerkjenner betydningen av at det må være en helhet som fungerer og at den norske modellen for regulering av adgangen til fisket krever den arena som åpen gruppe representerer, og denne arenaen må fungere.

Fungerer helheten?

 Forutsatt at fisket i åpen gruppe de kommende år blir innenfor den respektive gruppekvote, er vi da av den oppfatning at vi har tatt tak i, og løst den hovedsakelige utfordringen kystfiskeflåten står overfor? Styret i Fiskarlaget Nord mener det er grunn til å stille spørsmål ved om helheten fungerer. Det stilles spørsmål ved om overfisket i åpen gruppe er det tema som bør overskygge alle andre i diskusjon omkring fiskeflåten om dagen, eller om det ikke foregår en utvikling innenfor det lukkede fiskeriet som er minst like viktig å adressere og ta tak i. Er eierskapet til kystfiskeflåten i ferd med å bli overført til andre enn fiskerne? 

Fiskarlaget Nord er forberedt på at det er interesser som vil ha innvendinger mot at det settes fokus på om Deltakerlovens krav i praksis utvannes. Der er de som mener det vern fiskerne er gitt gjennom Deltakerloven bør fjernes

Vil kunne true Deltakerloven

Dette er bakteppet for at styret i Fiskarlaget Nord i sitt innspill til Deltakerforskriften for 2019 har adressert følgende spørsmålsstilling til forvaltningen:
«Angående den generelle utvikling på eiersiden i kystfiskeflåten». Styret viser til den utvikling som skjer, der det nå er mer eller mindre er alminnelig å høre om landindustri, som for å sikre seg råstofftilgang, «kjøper seg inn» i kystfiskeflåten.

 Industrien har i dag anledning til å kjøpe seg inn i kystfiskeflåten som minoritetseier, mens det til enhver tid skal være en fisker som innehar mer enn 50 prosent av eierinteressene og faktisk har tilsvarende kontroll over virksomheten. Det stilles spørsmål ved om lovmessige føringer og tillatt praksis fra forvaltningen er i overensstemmelse. 

Dersom inntrykket av den utvikling som tillates stemmer, så kan vi være i en situasjon der det er aksept for en utvikling på eiersiden i kystfiskeflåten som vil kunne true Deltakerloven og den fiskereide flåten. Det kan ikke under noen omstendighet tillates en utvikling som undergraver de grunnleggende verdier og målsetninger som er satt for forvaltningen av kystfiskeflåten. Det bes om at det settes fokus på den nevnte problemstilling, og at forvaltningen gir en betryggende forklaring på hvordan de eierkonstellasjoner som utvikler seg henger sammen med lovens krav om en fiskereid flåte».

Kart og terreng ser ikke ut til å henge sammen 

Angående betydningen av gjeldende lovgivning og at det skal være fiskere som eier og har reell kontroll over kystfiskeflåten, så trekkes det frem:

  • Kravet om at det er fiskere som skal eie og ha reell kontroll over fiskeflåten er lovfestet
  •  Dersom det skal skje en endring mot at andre enn fiskere skal få kontrollere fiskeflåten, så må dette være forankret i Stortinget og en eventuell lovendring. 
  • Dersom gruppen som kan investere i kystfiskeflåten utvides, så vil dette være prisdrivende - som gjerne vil ekskludere «fiskeren» i en kamp om rettighetene. 
  • Ved kravet om en fiskereid flåte bidras det til lokalt eierskap og nærhet til drift, med de fordeler dette genererer.
  • Den fisker-kontrollerte flåten skal legge til rette for at fisken er like tilgjengelig for hele kjøperkorpset på land. 
  • Kravet om at fiskere skal eie kystfiskeflåten bidrar til å sikre norsk eierskap. 

Overføring til utenlandsk eierskap

Fiskarlaget Nord ser ikke at man lengre kan unngå å adressere og stille spørsmål ved den utvikling som tilsynelatende får skje på eiersiden i kystfiskeflåten. Når det snakkes og skrives «åpent» om aktører som kjøper seg inn i kystfiskeflåten, for å sikre råstofftilgang, så krever det en forklaring. Som et eksempel så trekkes det frem i Fiskeribladets oppslag 1. august, der det ble vist til Nergård som kjøper Aksel Hansen - og i tillegg kjøper seg opp i Berg Fiskeriselskap, og dermed sikrer råstoff til det sammenslåtte anlegget. Hvordan henger dette sammen? Det må legges til grunn at det det er en fisker som har kontroll over rettighetene, og at fangstene ikke er låst til Nergård? Dersom råstofftilgangen er sikret, hvem har kontroll? 

Det er for øvrig en kjent sak at Nergård er dels eid av utenlandske interesser, og selskapets interesser i kystfiskeflåten gir således grunn til å tenke over hvor kort vei det kan være mellom en norskeid fiskeflåte og en overføring til utenlandsk eierskap. Det påpekes at når tilfellet som involverer Nergård brukes som eksempel, er det kun fordi saken er godt kjent og omtalt i media. Fiskarlaget Nord har ikke oversikt over om det er en utstrakt praksis for at fisk blir låst til enkelte aktører på landsiden gjennom minoritets-eierskap, eller om det er andre investorer som i realiteten kontrollerer andeler av kystfiskeflåten. Med den betydning slike konstellasjoner kan få for hele næringen så er det grunn til å fokusere på disse.

Deltakerloven undermineres

Det stilles spørsmål ved i hvilken grad forvaltningen har kontroll på når det ikke lengre er fiskeren som kontrollerer rederiene? Det er grunn til å mene at blant annet disse typer konstellasjoner kan ha avgjørende betydning for utviklingen av næringen. 

Oppfatningen er at Deltakerloven i praksis undermineres, forhåpentlig er det ikke slik. Fiskarlaget Nord er forberedt på at det er interesser som vil ha innvendinger mot at det settes fokus på om Deltakerlovens krav i praksis utvannes. Der er de som mener det vern fiskerne er gitt gjennom Deltakerloven bør fjernes. Det er grunn til å påpeke at fiskerens vern mot å bli faset ut av sin næring fremstår mer relevant å ta vare på enn på lenge. 

Motstandere av Deltakerloven og det vern den gir for fiskeren, trekker gjerne frem lovlige tilpasninger som er etablert rundt fiskeren og fangstleddet som argumenter for at loven bør endres og aktivitetskravet avvikles. Fiskarlaget Nord er til enhver tid beredt på å diskutere alle sider ved fiskerinæringen som kan bidra til å styrke næringen som helhet. Dersom der er utviklingstrekk i næringen som skaper ubalanse og reelle problemer for deler av for eksempel landindustrien, så får man ta disse elementene opp til diskusjon, slik at man i fellesskap kan finne de beste løsninger. Om den aktive fiskerens rolle også i fremtidens fiskerinæring vil vi imidlertid være urokkelige. Fiskerne i Nord er bekymret.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Fisk under falskt flagg i frysedisken

Kommentar
16. desember 2018 18:22

Gode ambassadører i sjømatnæringen

Kommentar
16. desember 2018 15:05

Sikkerhet til sjøs - hva virker?

Kommentar
16. desember 2018 10:16

Takk minister, blir dei andre med?

Leserinnlegg
11. desember 2018 17:33

- Kan Repparfjorden reddes?

Leserinnlegg
1 kommentar10. desember 2018 10:43

Ny lov kan true livets opphav

Kommentar
8. desember 2018 10:38

- Vi trenger jevnere loddefiske

Kommentar
3 kommentarer7. desember 2018 19:06

- Fiskarlaget Nord aldri har hevdet at noen har opptrådt uredelig

Leserinnlegg
2 kommentarer6. desember 2018 13:03

Usikret hvalturisme

Kommentar
6. desember 2018 10:56

Europeere har sagt sitt om norsk laks

Leserinnlegg
1 kommentar6. desember 2018 09:59

Ja til ordnede forhold i fiskeflåten

Leserinnlegg
2 kommentarer6. desember 2018 07:44

«Du må ikke sove»

Leserinnlegg
4. desember 2018 08:23
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...