MISVISENDE: Det er mye usikkerhet rundt avlusningsmider, hvordan de brukes og hvor brønnbåter tømmer avlusningsvann. Brønnbåten «Seihav» eies 50 prosent av Lerøy seafood Group. Illustrasjonsfoto: Fitjar Mek. Verksted/Stud
MISVISENDE: Det er mye usikkerhet rundt avlusningsmider, hvordan de brukes og hvor brønnbåter tømmer avlusningsvann. Brønnbåten «Seihav» eies 50 prosent av Lerøy seafood Group. Illustrasjonsfoto: Fitjar Mek. Verksted/Stud

Misvisende om lusemidler fra Lerøy Seafood Group

Argumentasjonen fra Lerøy Seafood Group om legemiddelbruk i oppdrettsnæringen er misvisende.

Leserinnlegg
Skrevet av16. oktober 2018 11:06

I en kronikk lagt ut på Fiskeribladets nettside 12.oktober mener samfunnskontakt i Lerøy Seafood Group, Krister Hoaas, at både NRK, TV2 og Fiskeribladet lar være å sjekke fakta når de omtaler sviktende rekefiske i Lyngen. Det vises også til at pressen ikke ettergår fiskernes «påstander» om at lusemidler kan være årsak til dette. Dessverre er argumentasjonen til Lerøy missvinsende.

Mer problematisk enn fryktet

Så godt som alle legemidler mot lakselus har vist seg å være langt mer problematiske for livet i sjøen enn fryktet. Krepsdyr som reke, hummer, krill og raudåte er særlig utsatt. Ny kunnskap indikerer at slike legemidler kan ta livet av reke og andre krepsdyr flere kilometer unna utslippsstedet. Det har også vist seg at kjemikaliene kan være såpass giftige at det ikke er mulig å påvise dødelig dose i laboratoriet.

Også hydrogenperoksid har vist seg å være skadelig. Inntil stoffet blir nøytralisert og/eller tilstrekkelig fortynnet er det svært giftig for reker og andre krepsdyr. Imidlertid fortynnes ikke stoffet så raskt som mange har trodd. I en fortynningsstudie gjennomført i 2016 viste det ene av to feltforsøk at avlusningsvannet sank relativt konsentrert ned mot bunnen, der rekene er. Dette forholdet ble underkommunisert i selve rapporten, og bidro sannsynligvis til at gjeldende lusemiddelregelverk ble mindre strengt enn nødvendig.

Å føre sikre bevis for at kjemikalier mot lakselus fører til alvorlig eller uopprettelig miljøskade er svært krevende. Fiskerne har ingen mulighet til å innfri dette.

Mangelfull rapportering

Lerøys talsperson viser i sin kronikk til at fakta om kjemikalieutslipp i oppdrettsnæringen ligger lett tilgjengelig på Barents Watch. Det er riktig at Barents Watch er lett tilgjengelig. Imidlertid har Barents Watch store mangler, særlig når det gjelder oppdretternes rapportering av egen legemiddelbruk.

Det har vist seg at oppdrettere relativt ofte har latt være å melde inn kjemisk behandling mot lakselus til Lusedata og Barents Watch, slik de er pålagt. I forbindelse med Fiskarlagets undersøkelser av episoder med massedød av krepsdyr ble det gitt innsyn i tilsynsrapporter fra Mattilsynet. Ikke i noen av disse tilfellene hadde oppdretter rapportert legemiddelbruken på riktig måte. Slik manglende rapportering har dessverre også bidratt til at forskningsmiljø og forvaltning lenge undervurderte hvilke effekter legemidler mot lakselus kunne ha på miljøet.

I tillegg vet vi at Barents Watch heller ikke gir oversikt over utslipp av legemidler i årene før 2012, tømming av legemidler fra brønnbåt eller konkret informasjon om dosering og bruk av ulike legemidler. Barents Watch alene gir derfor ingen fullgod oversikt over kjemikalieutslipp fra oppdrettsnæringen, verken i Lyngen eller ellers.

I tillegg vet vi at Barents Watch heller ikke gir oversikt over utslipp av legemidler i årene før 2012, tømming av legemidler fra brønnbåt eller konkret informasjon om dosering og bruk av ulike legemidler

Nøkkelen til bedre kunnskap

Når legemiddelbruk ikke meldes inn til Lusedata og Barents Watch slik det skal, er det nødvendig å få innsyn i oppdrettsselskapenes driftsjournaler for å få god kunnskap om hvordan lusemidler kan påvirke krepsdyrbestandene. I disse driftsjournalene beskrives lusenivå og legemiddelbruk i detalj, og selskapene er pålagt å oppbevare disse på lokaliteten i tre år.

Landsstyret i Norges Fiskarlag gjorde nylig vedtak om at aktuelle driftsjournaler snarest måtte samles inn og gjennomgås, særlig i områder hvor bestandene av reker og andre krepsdyr har blitt svekket. Departementet har ennå ikke signalisert om de ønsker å følge opp Fiskarlagets anmodning i forhold til dette. Dersom en skal kunne få best mulig kunnskap om problematikken bør oppdretterne uansett sørge for sikker oppbevaring av egne driftsjournaler, ut over den tiden som er lovpålagt.

Sjekket ikke godt nok

I sin kronikk viser Lerøys talsperson til at lusemiddelbruken i/ved Lyngenfjorden de siste årene har vært «enten fraværende eller ytterst beskjeden». Dersom en hadde sjekket saken nærmere, ville det gått fram at dette ikke var riktig. Det er rapportert om en ganske omfattende legemiddelbruk i dette området. Også stoffet deltametrin/Alpha Max, som er såpass giftig at det er forbudt å omsette i land som Canada, er her brukt i betydelig omfang. Anleggene ytterst i Ullsfjorden har også brukt ulike kjemikalier mot lakselus de siste årene.

I tillegg viser det seg nå at et anlegg nordøst i Lyngen har brukt «annet virkestoff» (sannsynligvis hydrogenperoksid) mot lakselus hele 14 uker på rad sommeren 2018. Dette skjedde samtidig som det kom meldinger om at rekebestanden i Lyngen-området var i dårlig forfatning. Vi har naturligvis ikke mulighet til å bevise en eventuell sammenheng, men slik legemiddelbruk kan etter vår oppfatning neppe være forsvarlig.

Føre var?

Inntil nå har det i realiteten vært oppdrettsnæringens forståelse av «føre var-prinsippet», som har vært gjeldende for reguleringen av lusemidler. Næringen mener at «en føre var tilnærming ikke kan legges til grunn for å redusere miljøpåvirkningen, før det er vist at utslippene kan føre til alvorlig eller uopprettelig miljøskade» (jf. Sjømat Norges høringsuttalelse til gjeldende lusemiddelregelverk). Å føre sikre bevis for at kjemikalier mot lakselus fører til alvorlig eller uopprettelig miljøskade er svært krevende. Fiskerne har ingen mulighet til å innfri dette.

Vi er allikevel enig med Lerøy i at det er viktig å undersøke alle mulige forklaringer på svekkede rekebestander og episoder med massedød av krepsdyr. Det er en kjent sak at krill iblant kan dø i store mengder på naturlig vis, og flyte i land på strendene. Allikevel mener vi det er det all grunn til å være bekymret når en ser at rekebestandene i områder med oppdrett har blitt redusert i takt med økt legemiddelbruk fra og med 2007. Også de mange tilfellene der massedød av krepsdyr sammenfaller i tid og rom med utslipp av legemidler bør vekke bekymring. Da kan det ikke være slik at en skal frikjenne utslipp av lusemidler, og kun se etter andre forklaringer, slik Lerøy virker å oppfordre til.

Vi mener det er det all grunn til å være bekymret når en ser at rekebestandene i områder med oppdrett har blitt redusert i takt med økt legemiddelbruk fra og med 2007

Nye grep må tas

Utslipp av legemidler mot lakselus er den største utfordringen for god sameksistens mellom norsk fiskeri og oppdrettsnæring per i dag. Problemstillingen må derfor tas alvorlig. Det bør nå være allment akseptert at utslipp av legemidler utgjør et reelt miljøproblem. Selv om bruken av legemidler gikk betydelig ned i 2016 og 2017, slippes det fortsatt ut 10 ganger mer enn i 2007. Problemet er derfor fortsatt stort.

Oppdrettsnæringas viktigste organisasjon, Sjømat Norge, viser store miljøambisjoner i sitt nye strategidokument «Havbruk 2030.» Her slås det fast at: «norsk havbruk skal stå for verdens mest miljøvennlige produksjon av sunn mat, og havbruksvirksomhet skal ikke redusere potensialet for kystfiske gjennom påvirkning på marine bestander som for eksempel kysttorsk og reke». Kanskje det nå er på tide å gi disse ambisjonene tydeligere innhold, og gå i dialog med fiskerne og andre om kostnadseffektive miljøtiltak?

Vi vet for eksempel at hydrogenperoksid etter en tid spaltes til vann og oksygen. Da blir stoffet ufarlig. Samtidig finnes det kjent teknologi for både lukkede anlegg og reservoarer for ferskvann til lusebehandling. Kanskje denne teknologien også kan brukes til forsøksanlegg for mellomlagring og nøytralisering av «lusevann»? 

Dersom vi kan gå i dialog om forslag som dette, vil vi ha mulighet til å kunne løse noen av de viktigste problemene norsk sjømatnæring står overfor. Dette er noe ikke minst oppdrettsnæringen selv vil ha nytte av.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Åpent brev til Nesvik: Din påstand er feil

Leserinnlegg
3 kommentarer20. november 2018 05:00

- Hvilke konsekvenser vil vern av Lopphavet få for fiskeriene?

Leserinnlegg
2 kommentarer19. november 2018 17:01

- Oppdrett må inn i lukkede anlegg

Leserinnlegg
1 kommentar19. november 2018 12:58

- Jeg beklager, Arnøy Laks

Leserinnlegg
19. november 2018 12:36

- En skremmende livsløgn

Kronikk
19. november 2018 08:49

Vår stolte fortid

Kommentar
18. november 2018 11:30

- Usanne påstander om lusebehandling

Leserinnlegg
17. november 2018 16:09

Prisoppgang på over 40 prosent for ringnot-makrell

Leserinnlegg
1 kommentar17. november 2018 09:00

- Nærings- og fiskeridepartementet tar ikke lusesaken på alvor

Leserinnlegg
1 kommentar16. november 2018 14:01

Vått krutt fra Hoaas

Leserinnlegg
16. november 2018 10:54

- Seismikk og fiskeri går ikkje bra

Leserinnlegg
16. november 2018 05:00
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...