UMULIG Å LEVE AV: Sigmund Moe rekefisker i Boknafjorden, trekker inn trålen. Den er tom, bortsett fra noen få kilo på slutten av halet. Foto: Kjersti Sandvik
UMULIG Å LEVE AV: Sigmund Moe rekefisker i Boknafjorden, trekker inn trålen. Den er tom, bortsett fra noen få kilo på slutten av halet. Foto: Kjersti Sandvik

- Reketråling var et godt levebrød. Men så ble det slutt

Rekeflåten i Rogaland har forandret seg de siste ti-20 årene. Fiskerne ser en sammenheng mellom mange år med små rekefangster og store oppdrettsanlegg i fjordene. Oppdretterne på sin side er ikke overbevist om at det er en sammenheng.

Samfunn
Kjersti Sandvik
27. oktober 2018 15:31

Lange, lave, bomullsdotter i fargenyansene rosa og oransje mot en mørkere blåfarge henger over himmelen en tidlig høstmorgen. I midten skimtes en lysåpning, som gradvis blir større.

- Det er typisk østavind når skyene får den rødfargen, konstaterer rekefisker Sigmund Moe (64).

Fiskeribladet har mønstret på reketråleren «Vågan» fra Bokn i Rogaland. Vi skal ut i Karmsundet og tråle reker.

- Vi kommer ikke til å få noe, lover Sigmund.

Går ikke rundt

Det er lenge siden han har vært ute og trålt etter reker. Det samme gjelder yrkesbrødrene Bjørn Oscar Magnussen med reketråleren «Elvira», og Jon Kristian Dale, med tråleren «Waarøy», som vi har avtalt å møte etter at trålhalet er unnagjort.

Sigmund Moe var kystfisker i Kjøllefjord i mange år, men i 2014 solgte han båten med torskerettigheter. Det ble for tøft å drive linefiske. Etter at han ga seg i Finnmark, fortsatte han med reketråling i Rogaland, noe han hadde gjort siden 1993, i tillegg til torskefiske.

- Reketråling var en helårsjobb og et godt levebrød. Men så ble det slutt. Det siste gode året med rekefiske var i 2005, sier han.

Planen var å fiske reker og selge fra båt, så lenge helsa holdt. Det er friheten og spenningen han søker, som så mange andre i hans yrke.

Reketråling var en helårsjobb og et godt levebrød. Men så ble det slutt. Det siste gode året med rekefiske var i 2005

Sigmund Moe

- Bare svart

Bølgene slår mot baugen. Journalisten og fiskeren står i styrehuset. Sigmund byr på kaffe og viser hvor båten befinner seg på sjøkartet.

zoomMÅKENE OVERVÅKER: Det er metervis med tomme garn når rekefisker Sigmund Moe drar inn trålen.
MÅKENE OVERVÅKER: Det er metervis med tomme garn når rekefisker Sigmund Moe drar inn trålen.

Måkene skriker. Fra luften overvåker de fangsten. Heldigvis skiter de ikke. Trålen er blitt kastet ut, og dratt opp igjen. Etter metervis med tomt garn, var det en liten pose med reker og noen andre arter helt på slutten av halet.

Sigmund burde hatt mellom 400.000 og 500.000 i fangstinntekt i året på båten for å få det til å gå rundt. For å ha råd til vedlikehold og dekke andre kostnader.

- Jeg klarer det ikke i år, sier han.

Jeg tror ikke det er mange andre heller som ville gått på jobb i 13-14 timer dersom de måtte betale for det

Jon Kristian Dale

Da over halve året var omme, hadde han fisket for cirka 300.000 kroner og utsiktene for resten av året er ikke gode. Det er bare å fortøye båten og håpe på bedre fangster senere en gang.

- Har du fått noe da? Spørs det over VHF'en. 

- Nei. Ingenting. 

- Har du? 

- Bare svart. Jeg blir ikke skuffet lenger når jeg haler opp. Får bare bekreftet mistanken.

zoomTRIVES I YRKET: Fiskerne i Boknafjorden Sigmund Moe (f.v.) Jon Kristian Dal og Bjørn Oscar Magnussen, liker yrket sitt, men er bekymret for framtidsutsiktene.
TRIVES I YRKET: Fiskerne i Boknafjorden Sigmund Moe (f.v.) Jon Kristian Dal og Bjørn Oscar Magnussen, liker yrket sitt, men er bekymret for framtidsutsiktene.

- Ingen vits

Vi nærmer oss land og Jøsang Fiskemottak på Bokn hvor den tragiske ulykken skulle skje bare to dager senere, der de to fiskerne og brødrene Arvid Jøsang og Kurt Jøsang så tragisk mistet livet på havet. Aldri har utsagnet; «Havet tar, havet gir», vært mer på sin plass.

Bjørn Oscar Magnussen (43 år) og Jon Kristian Dale venter på mottaket. Også de har reketråling som hovedfiske. Men det er lenge siden de har trålt. 

- Jeg tror ikke det er mange andre heller som ville gått på jobb i 13-14timer dersom de måtte betale for det. Driftsutgiftene er de samme, enten vi får fangst eller ikke, sier Jon Kristian.

Bjørn Oscar nikker bekreftende. - Det er ingen vits i å gå ut for å få åtte-ni kilo. 

- Gift i fjordene

I mange år var rekefiske i fjordene et godt levebrød. Bjørn Oscar har holdt på i 21 år. Jon Kristian Dale kan plusse på enda noen tiår. Ingen av dem tror nedgangen i fisket skyldes naturlige svingninger. Til det har reka vært borte for lenge.

Fram til begynnelsen av 2000-tallet kunne de fiske 700 kilo reker i Boknasundet på en arbeidsdag. I år har de fått 25-30 kilo siden i sommer.

- Det kommer aldri reker inn igjen i fjorden så lenge oppdrettsnæringen får holde på med å tømme gift i fjordene, sier Jon Kristian.

Selv jobbet han på oppdrettsanlegg på 1990-tallet, og mener at avlusing nå og den gang ikke kan sammenlignes. 

Endret fiskemønster

- Den gang hadde vi presenning rundt merden og hev oppi et par flasker med avlusningsmiddel. Nå har de gigantanlegg og kommer med store brønnbåter når de skal avluse. Vi aner ikke hvor de tømmer lusevannet. Det synker til bunns og dreper alt fra reker til andre krepsdyr. Jeg har aldri sett så lite liv i fjorden.

Oppdretterne må drive på naturens premisser. Ikke imot naturen

Sigmund Moe

Det nikkes rundt bordet. 

- Det er ingen som har kontroll med hvor mye gift det egentlig brukes. 

Fiskerne viser til en kampanje Mattilsynet hadde fra 2015 til 2017 der de avdekket at midlene brukes på en annen måte enn foreskrevet.

- Tidligere, om somrene, var trålen full av det vi kalte «raukam» som var åte, eller dyreplankton. Nå er trålen helt ren og fin. Det skal ikke være sånn. Giftstoffene tar mer enn bare lakselus.

zoomDAGENS FANGST: Det er ikke mye å betale regninger med, konstaterer rekefiskeren etter dagens reketråling.
DAGENS FANGST: Det er ikke mye å betale regninger med, konstaterer rekefiskeren etter dagens reketråling.

- På naturens premisser

Fiskerne mener det burde være mulig å drive miljøvennlig oppdrett, men er lite imponert over hvordan næringen drives i dag. 

- Hvilke andre næringer får lov til å slippe gift rett ut i fjordene? spør Bjørn Oscar.

- Tenk om oljenæringen skulle forholdt seg like uansvarlig til regelverket som oppdretterne gjør, utdyper Jon Kristian.

At regelverket for hvor avlusningsvann skal tømmes, er uklart og at det derfor skjer ulovligheter, blåser de av. 

- Du kan få alt du ikke liker til å bli uklart, slår Jon Kristian fast.   

- Oppdretterne må drive på naturens premisser. Ikke imot naturen, sier Sigmund.

- Alt avlusnings- og medisinvann burde vært renset før det var lov å slippe det ut. At ikke myndighetene forstår det, sukker Bjørn Oscar.

- Fiskemottak og fiskebåter får ikke lov til å kaste avskjær på sjøen, og det er bra. Men det er tross alt organisk materiale. Oppdretterne får lov til å kaste tonnevis med gift på sjøen. Det henger ikke på greip.

Men hvorfor fiske på de få rekene som finnes i fjorden. Er ikke det også uansvarlig? Fiskerne er enig i at når det er så lite reker, er det lite klokt å fiske på de få som er igjen. 

- Men hva skal vi betale regningene med? Spør Bjørn Oscar. 

- Våre båter er kun utstyrt med trål. Vi kan ikke gå over til garnfiske og andre fiskeslag uten å gjøre investeringer.

zoomTOMT FOR REKER: Sigmund Moe kaster ut trålen. Han driver et yrket han trives med, men uten fiskerpensjon kunne han ikke lenger levd av yrket sitt.
TOMT FOR REKER: Sigmund Moe kaster ut trålen. Han driver et yrket han trives med, men uten fiskerpensjon kunne han ikke lenger levd av yrket sitt.

Fra små til større båter

Tidligere, om somrene, var trålen full av det vi kalte «raukam» som var åte, eller dyreplankton. Nå er trålen helt ren og fin. Det skal ikke være sånn. Giftstoffene tar mer enn bare lakselus

Jon Kristian Dale

En telefon til Rogaland Fiskesalgslag bekrefter at fiskemønsteret etter reker i Rogaland har endret seg. 

Daglig leder Gunnar Frogner Dahl, sier det ikke er mulig å få detaljer på hvor de forskjellige fangstene er tatt, men at det er åpenbart at fiskerne unngår tomme rekefelt. Dermed sier ikke innmeldt fangst til salgslaget noe om tilstanden på rekebestanden i fjordene. 

- Vi har bare totaltallene for de ulike sonene, og det er ganske store områder, men at flåten går et annet sted når fangstene blir dårlige, er opplagt, sier han. 

Det fører også til en endring bort fra de minste enmanns-trålerne og til større båter med flere mannskap.

zoomRekefisker Sigmund Moe Boknafjorden Reketråler Vågan.
Rekefisker Sigmund Moe Boknafjorden Reketråler Vågan.

Tomt for reker 

Rekefisker Sigmund Moe har ført fangstdagbok i over 20 år og har følgende beskrivelser av rekefisket i nærheten av oppdrettslokaliteter der det tidligere var rikt med reker.

zoom
81 LOKALITETER: Det er registrert 81 lokaliteter i Boknafjorden. Bildet viser kartutsnitt fra Barentswatch.
  • Tollaksholmen

Anlegget ligger tett opp til rekefeltet Austjupet. Dette feltet var et godt vinterfelt og ble delvis brukt hele året. Nå er feltet tomt for reke selv om der ikke har vært fisk der det siste året.

  • Lauplandsholmen

Anlegget ligger rett nord for Arsvågen. Det finnes ikke reke i feltet Boknasund - Vågsholmen.

  • Rennaren

Anlegget ligger uti rekefeltet. Den reka som var der forsvant etter avlusing juni 2016. Det fantes heller ikke yngel i fangstene da jeg begynte å bruke feltet igjen etter 15 års fravær, men det hadde vært andre båter der.

Legemiddelbruk i oppdrettsnæringen

Statens legemiddelverk godkjenner legemidler til fisk

Mattilsynet og Fiskeridirektoratet er tilsynsmyndigheter for bruken av legemidler til fisk.

I en tilsynsaksjon for perioden 2015-2017 konkluderte Mattilsynet blant annet med at:

Mange fiskehelsepersonell hadde avvik i forskrivningspraksisen. De fleste av forskrivningene gikk

utover anbefalt bruk i de godkjente pakningsvedleggene til legemidlene (såkalt «off label»). Dette er

ikke ulovlig, men utløser et særlig ansvar for forskriver.

Fylkesmannen er forurensningsmyndighet og gir tillatelse til oppdrettsanlegg etter forurensningsloven og fører tilsyn med at krav i tillatelsen i tillegg til krav i annet regelverk de er myndighet for (avfallsforskriften m.m.).

Utslipp fra legemiddelbehandling av fisken er kun tillatt dersom behandlingen er foreskrevet av autorisert dyrehelsepersonell og behandling skjer som foreskrevet.

Det ble i 2017 gjennomført en tilsynsaksjon der fylkesmennene kontrollerte 44 selskap som omfattet 89 ulike oppdrettsanlegg. Legemidler var ett av flere tema.

Det er tre hovedfunn som går igjen i bransjen. 

De er knyttet til 1) mangelfull oversikt over type utslipp og mengder, 

2) risikovurderingens omfang der for eksempel utslipp av miljøgifter i fôr og legemidler ikke er vurdert, 

3) kvalitetssikring av miljøundersøkelser og substitusjonsplikten (dokumentert vurdering av kjemikalier og forebyggende metoder som reduserer risiko for lakselus og dermed legemiddelutslipp).

Utover aksjoner i regi av Miljødirektoratet er det opp til fylkesmannen å gjennomføre aktuelle tilsyn med virksomheter de er myndighet for.

Kilde: Miljødirektoratet

  • Det ligger også et felt ute ved Mortavika. Dette var et meget godt rekefelt som ble brukt hele året. Nå får jeg kanskje ett kilo på en runde som tar to timer. Det er masse svarthå og calandus (hoppekreps) pluss en porsjon med dårlig humør.
  • Finnøyfjorden og Talgjefjorden er nesten et sammenhengende rekefelt. Nå finnes det ikke reker der.
  • Videre innover Garsundet mellom Ombo og Randøy er det en terskelfjord som var en god rekefjord frem til cirka 1990. Etter det kom det anlegg innover fjorden og rekene forsvant gradvis. Jeg prøvde i Garsundet i 1999, men det var ikke reker, bare svarthå og slam som luktet forferdelig. Jeg vet om en båt som har prøvetrålt der etter meg med samme resultat. Gytetorskens vandring forsvant også. De som prøver med torskegarn på vinteren, får bare svarthå og garn som lukter vondt.
  • Går vi sørover med utgangspunkt Finnøy kommer vi til Hidlekjerringa hvor det er et anlegg. Da det ble etablert, forsvant rekene i Hidlefjorden som var et felt mye brukt av båter med tilhørighet i Stavanger.
  • Høgsfjorden, Frafjorden og Dirdalfjorden var gode rekefjorder med helårsdrift. Rekene forsvant etter hvert som oppdrett vokste. Nå finnes det nesten ikke reker på de fjordene heller. Lysefjorden ble også brukt til reketrål perioder av året. 
  • Det var en fantastisk flott reke i Lysefjorden. Nordover fra Hidlekjerringa er det tre anlegg i Mastrafjorden, men det har det vært litt reker på feltet i Mastrafjorden. 
  • På anlegget som kalles Hesbygrunnen er det et rekefelt som kalles Gullhålå på folkemunne. Her har vi fisket store mengder. Når jeg har vært der og prøvd, er det ingenting. Bare svarthå og elendighet.
  • I Mastrafjorden har vi to anlegg, Dalen ll og Rossholmen som ligger i kanten av rekefeltet. 
zoomKARTUSTNITT FRA BOKNAFJORDEN: Tidligere foregikk reketråling inne i fjordene. Nå skjer det mer i åpne havområder, lenger bort fra oppdrettsanleggene.
KARTUSTNITT FRA BOKNAFJORDEN: Tidligere foregikk reketråling inne i fjordene. Nå skjer det mer i åpne havområder, lenger bort fra oppdrettsanleggene.
( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.