Fravær av journalistikk

Både Fiskeribladet og NRK forteller om dårlig rekefiske i Lyngenfjorden og Ullsfjorden. Bestandsnedgangen gir så absolutt grunn til bekymring og det er bra at problemet løftes frem.

Mediene bringer frem kilder som mener avlusingsmidler generelt og hydrogenperoksid spesielt, kan forklare nedgangen i rekefisket i disse fjordene. Dette kunne vi lese i Fiskeribladet 1. oktober og ikke minst høre i NRK-programmet «Hva skjer» 6. oktober, hvor enkelte debattanter og intervjuobjekter, og tilsynelatende programlederen, mener avlusing er årsak til rekefiskets sørgelige tilstand i de to fjordene.

Som gammel journalist synes jeg det naturlige ville være å utføre journalistikk på dette, ikke bare gjengi synspunkter, men også undersøke om det er hold i det som formidles. For å bruke et sitat om journalistikk: «Hvis noen sier at det regner, og andre hevder det er tørt, er det ikke din jobb å sitere begge parter. Din jobb er å stikke hodet ut av det fordømte vinduet og sjekke hvem som har rett». 

Arbeidsplasser og ringvirkninger

I TV2-reportasjen hevdes at fisket og faktisk også bosettingen i Kyst-Norge er truet av havbruk. Et enkelt google-søk på «Havbruk ringvirkninger Troms» ville ledet TV2 rett til den siste ringvirkningsanalysen på området utført av Nofima, basert på 2015-tall. Der ville journalisten raskt kunne få frem fakta om sysselsetting og ringvirkninger. Slik kunnskap er grei å ha når man skal lage reportasje som omhandler nettopp disse spørsmålene.

Lerøy alene har over 300 årsverk i Troms innenfor havbrukssegmentet. Lerøy handlet varer og tjenester for 1,3 milliarder kroner fra bedrifter i fylket i 2017. Vi er langt fra eneste aktør i Troms. De andre selskapene skaper selvsagt også arbeidsplasser og ringvirkninger. Det skulle borge for at havbruksnæringen bidrar til det motsatte av fraflytting. 

Som gammel journalist synes jeg det naturlige ville være å utføre journalistikk på dette, ikke bare gjengi synspunkter, men også undersøke om det er hold i det som formidles

Fakta lett tilgjengelig

Hvis det ikke er brukt hydrogenperoksid i Lyngenfjorden eller Ullsfjorden i årene 2012-2017, kan forklaringen til nedgangen i rekebestanden vanskelig være bruk av hydrogenperoksid.

Hvis bruken av andre lusemidler er enten fraværende eller ytterst beskjeden, og eventuelt mange kilometer unna rekefeltene, er vel også naturlig å søke andre forklaringer enn avlusing med badebehandling.

En tredje mulighet er å se om det er brukt kitinhemmere i fôret på lokaliteter i de to fjordene. Hvis heller ikke det er tilfelle, bør vel noen se på både synspunkter som fremmes i offentligheten og på journalistikken utført til nå i saken.

Heldigvis finnes informasjonen som kan gi svar på disse spørsmålene lett tilgjengelig på Barentswatch. Der kan man laste ned datasett med all lusebehandling fra januar 2012 til dags dato. Opplysningene ligger lett tilgjengelig og kan lastes ned i excel, som gjør sorteringsjobben veldig enkel.

Metodeoppskrift, vær så god

Man kan først sortere på produksjonsområde 11, for så å sortere på lokaliteter i Lyngenfjorden og Ullsfjorden. Hvilke disse er og hvor rekefeltene ligger, finner man også på Barentswatch. Deretter kan man sortere på behandlingstype (fôrbehandling eller badebehandling) og på virkestoff. Til slutt kan jobben kompletteres ved å bruke Google Maps til å måle avstand fra lokaliteter til rekefeltene, som også ligger tegnet inn på kartene til Barentswatch.

Som gammel journalist, vet jeg at tiden er knapp. Det fine med research som dette er at det ikke tar mer enn maks en liten time. Dere kan sjekke selv. Oppskriften har dere fått. Vær så god.