FRISTENDE: Uten påfyll av nye silde- og makrellelskere kan krisen bli komplett.Illustrasjonsfoto: Kristian Ridder-Nielsen, DN
FRISTENDE: Uten påfyll av nye silde- og makrellelskere kan krisen bli komplett.Illustrasjonsfoto: Kristian Ridder-Nielsen, DN

Det er i gode tider bransjen bør investere i markedsføring

Leder
13. oktober 2018 06:53

Norges Sildesalgslag har bestemt seg for å spytte ni millioner kroner i potten for å bidra til mer markedsføring av norsk sild- og makrell. Det er et bra initiativ, men også et bevis på at situasjonen i pelagisk næring ikke er slik den burde være. Næringen gjør altfor lite for å selge norske pelagiske varer i utlandet, og konsekvensene kan bli dramatisk for Norges posisjon som pelagisk stormakt. 

Det siste året har det rullet en debatt om nivået på markedsavgiften i pelagisk sektor. Fiskerne har lenge ønsket å heve avgiften, og i vår ba til og med Norges Sildesalgslag om at markedsavgiften for pelagisk fisk måte settes opp igjen fra 0,3 til 0,75 prosent. Hverken industrien eller staten har villet høre på det øret, og har stått steilt på at avgiften fremover skulle være på 0,3 prosent. Bakgrunnen er at selskap har hatt et ønske om å ta seg av markedsføringen selv. 

Eksportutviklingen for sild og makrell har samtidig vært alt annet enn positiv. Det er den eldste generasjonen som spiser slik fisk, og det er få marked som har interesse for makrell og sild. Uten påfyll av nye silde- og makrellelskere kan dermed krisen bli komplett. Dessuten er den pelagiske næringen svært avhengig av noen få enkeltmarkeder, og dermed svært sårbare for endringer.

Nå ser sildefiskerne nye skyer i horisonten. Norges Sildesalgslag har nemlig regnet seg frem til at det knapt er pelagiske penger i 2019-budsjettet til Sjømatrådet. Fiskerne har gjentatt ønsket om å øke avgiften tilbake til 0,75 prosent, men siden de ikke har fått gehør spytter de heller egne penger i kassen.

Flere i pelagiske næring bør se behovet for markedsføring

Fiskerne har blant annet vært opptatt av å bygge nye markeder i Østen. Det har vært viktig etter at Russland stengte for norsk fisk, og næringen har sett store muligheter både i Japan og Sør-Korea. Åpningen i Kina har også gitt muligheter. Samtidig bør bransjen ha midler nok til å selge fisk i de store silde- og makrellmarkedene som Tyskland, Polen og Hviterussland. 

Konkurransen med fisk fra andre nasjoner er stor, og problemet blir fort at norske produkter kan tape kampen om kundene dersom ikke produktene blir markedsført skikkelig. Vi undrer oss over at ikke også industrien ser disse faresignalene. Å tro at et produkt markedsfører seg selv er ganske naivt.

Norsk sjømatnæring går som det suser, og det er få deler av sektoren som ikke gjør gode penger. Det er nettopp i disse gode tidene bransjen bør investere i markedsføring og i nye marked. Slik sett kan de stå bedre rustet når de dårlige tidene kommer. Flere aktører må derfor lytte til dem som mener det må satses mer på markedsføring. 

Vi håper derfor industrien ser behovet for et felles løft, og at de også kan bidra til fellesskapet. Vi håper også regjeringen tar en ny runde på markedsavgiften, og sørger for at Sjømatrådet faktisk får penger til å selge de pelagiske produktene. Å la det gå prestisje i avgiftsstriden er det siste næringen trenger. 

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...