Årets statsbudsjett er blitt mottatt med et skuldertrekk

Årets statsbudsjett hadde få overraskelser og lite å komme med til sjømatnæringen. Det legges ikke opp til videre vekst i oppdrett, og tilskuddene til ulike næringsformål i tradisjonell fiskerinæring barberes. Det er heller ikke klart om støtten til Sett Sjøbein eller selfangsten videreføres. For deler av fiskeflåten vil kuttene til velferdsstasjonene bli merkbare. 

Det er alltid stor forventninger til fremleggingen av statsbudsjettet, men årets budsjett er blitt mottatt med et skuldertrekk. Det som skaper størst reaksjoner i fiskerinæringen er at regjeringen ikke lenger vil bevilge penger til å drifte velferdsstasjonene langs kysten. I 2018 ble det bevilget 2,2 millioner kroner til velferdsstasjoner, fordelt med 1,2 millioner kroner til Fiskarlaget, og én million kroner til Den Indre Sjømannsmisjon som driftet 25 velferdsstasjoner langs kysten. I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen å kutte ut hele tilskuddet. 

Dette går spesielt utover fiskerne i den minste flåten, men spørsmålet er samtidig om det er statens oppgave å betale for disse velferdsstasjonene. Bør ikke næringen eller brukerne selv ta mesteparten av kostnadene? Men kuttene burde kanskje vært tatt over flere år, slik at brukerne og driverne av ordningen var oppmerksom på de endringene som ville komme. 

Fremover blir det spennende å se hva som skjer med refusjonsordningen for fiskeflåten og ny lakseskatt

Foruten kuttet til velferdsstasjoner, vil regjeringen også kutte kraftig i såkalte «næringstiltak» i fiskeriene. Regjeringen har foreslått en samlet bevilgning på 16,8 millioner kroner til disse tiltakene. Dette er en reduksjon på 12,5 millioner kroner. Det er ikke øremerket hvor mye som skal settes av til de ulike postene. Dette dreier seg om tilskudd til selfangst, føringstilskudd, tilskudd i det frie fisket etter kongekrabbe og garantilott. Disse endringen vil trolig ha langt større konsekvenser enn velferdskuttet.

 Eksempelvis vil det nok bli slutt på selfangsten uten offentlig støtte. Og hva vil skje med mottaksstrukturen i nord dersom føringstilskuddet kuttes eller forsvinner Det kan trolig få langt større distriktspolitiske konsekvenser, enn bare reduksjonene i overføringene. Ringvirkningene vil bli dramatiske, og bli svært uheldige for mange mindre kystsamfunn.

Det er også helt uklart hva som vil skje med tilskuddene til Sett Sjøbein. I fjor ble denne budsjettposten kuttet, og ble først tilbakeført i budsjettet etter iherdig budsjettkamp. Organisasjonen i Ålesund er svært viktig for rekruttering til næringen, og håpet er at regjeringen også ser dette. 

Fremover blir det også spennende å se hva som skjer med refusjonsordningen for fiskeflåten samt mulig ny lakseskatt. Begge disse spørsmålene vil bli behandlet i offentlige utvalg, og kan fort komme som økonomiske smeller for næringen i budsjettet om ett år. Inntil det foreligger, tror vi de fleste gjesper høyt med tanke på hva regjeringen klarte å få ut av årets forslag til budsjett.  

• - Erna holder foreløpig ord om Senja-vegen
• Stramt kystbudsjett - få nye havneprosjekter
• Regjeringa vil dekke til Fedje-ubåten
• Nye penger til forskningstokt i Antarktis