SPØKELSE: En blålange i forråtnelse viser konsekvensene av tapt brukt. Foto: Fiskeridirektoratet
SPØKELSE: En blålange i forråtnelse viser konsekvensene av tapt brukt. Foto: Fiskeridirektoratet

Klare signaler på at redskap er dumpet på havet

Garnlenker med nesten 4000 kilo fisk er et trist syn, fastslår Fiskeridirektoratet. Se bilder og video fra årets ryddetokt.

Miljø
Kjersti Kvile , Torhild M. Martinussen
27. september 2018 10:27Oppdatert:
27. september 2018 14:44

Fiskeridirektoratets årlige opprenskingstokt er avsluttet og dette er resultatet fra toktet: 

  • Om lag 800 garn 
  • 6000 meter vaier
  • 100 kongekrabbeteiner 
  • Cirka 38.000 meter tauverk/line
  • 1 trål
  • 1 snurrevad
  • 2000 meter snurrevadtau
  • Betydelige mengder av komponenter fra trål som lin, bobbins, og tråldører

Toktet startet 20. august og foregikk med «Vendla», fra grensen mot Russland til Runde på Sunnmøre. Under årets tokt er det registrert større mengder dumpet trålvaier og andre komponenter fra trålflåten enn tidligere, melder Fiskeridirektoratet i en pressemelding torsdag.

zoomSPØKELSESFISKE: Tapte redskaper fortsetter å fiske. - Et trist syn, skriver direktoratet i en pressemelding.
SPØKELSESFISKE: Tapte redskaper fortsetter å fiske. - Et trist syn, skriver direktoratet i en pressemelding.

Åpenbart dumpa

Toktleder Gjermund Langedal i Fiskeridirektoratet sier til Fiskeribladet at i fjor hentet de opp 3700 meter trålvaier, mens tallet i år altså var 6000 meter. 

- Dette er en type vaier det er lett å se at er knyttet til tråling, sier han og forteller videre at vaierne var «åpenbart dumpa». 

- Det så vi på vaiersiden. Med måten man gjennomfører trålfisket i dag, er det ikke teknisk mulig å miste en vaier, da mister du trålen. Det er derfor vi er sikre, sier han. 

Tror det er tilfeldigheter

Han legger til at trålvaieren er funnet i områder der både utenlandske og norske fartøy fisker. De siste tre-fire årene har de sett en nedgang i mengden trålvaier de plukker opp på opprenskingstoktet, og derfor var årets resultat urovekkende. Langedal vil ikke spekulere i hvorfor de har sett en økning i år. 

zoom- Det må ikke bli for mye negativt med død fisk og trasigheter, sier Gjermund Langedal, leder for opprenskingstoktet. Han er overbevist om at fiskerne ser gevinsten av å få ryddet opp.
- Det må ikke bli for mye negativt med død fisk og trasigheter, sier Gjermund Langedal, leder for opprenskingstoktet. Han er overbevist om at fiskerne ser gevinsten av å få ryddet opp.

- Jeg håper inderlig at det ikke er slik at det er blitt dumpa mer. Vi velger i det lengste å tro at dette er tilfeldigheter. 

- Stammer det fra kystflåten eller den havgående? 

- Det er umulig å si. Dimensjonen på vaierne er nok fortrinnsvis fra havgående, men det er ikke noe lurt å spekulere. Det er knyttet til trål, det er det åpenbare. 

Opplyser gjennom video

For øke både kunnskap og forståelse rundt tap av fiskeredskap samt opprensking har Fiskeridirektoratet fått laget en film.

Direktoratet opplyser at flere filmer vil bli lagt ut på nettet i slutten av oktober.

Stygt tilfelle

Langedal trekker frem det han mener var det styggeste tilfellet på toktet: Tjukke snurrevadtau, knyttet sammen med tynnere tau med et provisorisk drivanker. 

- Det var alle klare signaler på at noe var kjørt på havet for å dumpes. Det var rett og slett trist å se, sier han. 

Han synes det er sørgelig med et slikt overlegg i en tid man snakker så mye om marin forsøpling og der man har anledning til å levere gammelt bruk på land. 

- Da blir du litt, ikke bare litt, og jeg kan ikke si provosert ... Skuffa er det riktige ordet å bruke. 

Grunnen til at toktdeltakerne fant snurrevadtauene, var en garnfisker som fikk den opp på dreggen sin og ga beskjed. Og slike meldinger er uvurderlige for Fiskeridirektoratet. Nær 90 prosent av redskapene de hentet opp stammer fra innmeldte posisjoner fra fiskerne. Siden forrige tokt har de fått inn cirka 250 meldinger. 

zoomTjukke snurrevadtau, knyttet sammen med tynnere tau med et provisorisk drivanker ryddes opp fra bunnen. 
Tjukke snurrevadtau, knyttet sammen med tynnere tau med et provisorisk drivanker ryddes opp fra bunnen. 

Spøkelsesfiske

Garn og kongekrabbeteiner har høyest prioritet i opprenskingen fordi disse redskapene gir størst risiko for såkalt spøkelsesfiske. Alle tapte eller dumpede redskaper utgjør også en potensiell fare for ytterligere tap om andre fiskere hekter seg fast.

Mengden fisk og skalldyr i garnene varierer med alder og havdyp. «Men garnlenker med nesten 4000 kg fisk eller 1000 skalldyr er et trist syn», skriver direktoratet.

Fiskere får ros

Toktlederen er opptatt av bildet slett ikke bare er negativt og vil gjerne rose fiskerne.

- Vi ser at det går den riktige veien. Det skjer noe veldig positivt i kystflåten, og vi spiller på lag. Tidligere har vi brukt bakveier for å få informasjon om tapte redskaper, men nå melder de inn mer og mer, sier Langedal, som også forteller at fiskerne er flinke til å gi plass til dem når de kommer. 

Fikk tilbakelevert reketrål

Mengden «avfall» som ble losset ved toktslutt var rekordlite. Årsaken er at en stadig større andel av redskapene som tas opp, leveres tilbake til eier underveis på toktet. I år har de nemlig koordinert med fiskerne slik at de får levert utstyr på veien. 

- Vi har sett potensialet, og det er interesse og ønske hos fiskerne. Det potensialet har vi prøvd å utnytte enda bedre i år. Det beste er jo gjenbruk. 

Reketråleren «Njord» fikk blant annet tilbakelevert en reketrål som forsvant i Salangen under fiske i mai.

Langedal understreker at det bare er de som har meldt fra om tapt redskap som får dem tilbake. 

- Har vi en formening om at redskapen er brukt i ulovlig fiske eller det ikke er meldt tapt, får de dem ikke tilbake. Det ville være premiering når de ikke har gjort det som skal gjøres.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...