Jack-Robert Møller (t.h.) mener fiskeriministeren og oppdrettsnæringen famler for mye om hvorvidt lusebehandling bør foregå nær rekefelt. Her er han avbildet sammen med Håkon Are Krag hos Lyngen Reker AS.Foto: Jørn Mikael Hagen
Jack-Robert Møller (t.h.) mener fiskeriministeren og oppdrettsnæringen famler for mye om hvorvidt lusebehandling bør foregå nær rekefelt. Her er han avbildet sammen med Håkon Are Krag hos Lyngen Reker AS.Foto: Jørn Mikael Hagen

- Fiskeriministeren famler i lusesaken

- Vi må være på trygg grunn før vi kan slå fast om lusevann er ufarlig å dumpe nær reke- og gytefelt. Her er oppdrettsnæringa og fiskeriministeren altfor passive.

Fiskeri
Jørn Mikael Hagen
Mobil 91805828
25. september 2018 13:25Oppdatert:
28. september 2018 19:11

Det sier Jack Robert Møller som er styreleder i Lyngen Reker AS til Fiskeribladet.

Han har til nå valgt å forholde seg passiv i debatten rundt hvilken påvirkning hydrogenperoksid, som benyttes til lakselusbehandling, har på reker og andre skalldyr. Men da Fiskeribladet ber om en kommentar, tar han bladet fra munnen da han mener det er viktig å gi rekenæringen på industrisiden en stemme. 

- 500 meter! Hva er det?

- Vi ser jo stadig flere forskningsartikler som viser at det er en klar sammenheng mellom lusebehandling og rekedød i omkringliggende områder, noe også Fiskarlaget har påpekt. Men både oppdrettsnæringa og fiskeriminister Harald T. Nesvik unnviker problemstillinga. Det er helt uforståelig, sier han.

Han mener en naturlig reaksjon er å handle etter bedre føre var-prinsippet, og utvide området for å kvitte seg med lusevann til mer enn dagens 500 meter.

- 500 meter! Hva i all verden er det for noe? I en fjord er det ingenting. Det er en svært liten pris å betale for oppdrettsnæringen dersom de kunne foretatt dumpingen utenfor fjordene, sier han.

Lyngenfjorden og andre lokale rekefelt opplever sterk nedgang i tilgang på reker. Mange av disse områdene som tidligere har vært rike på reker er nå nesten tomme. 

zoomRekefangst hos Lyngen reker.
Rekefangst hos Lyngen reker.

Katastrofalt

- Vi er selvsagt klar over at dette også påvirkes av mange andre faktorer som fiske, temperaturer og andre naturgitte forhold, men jeg skjønner ikke hvorfor bruk av lusemidler ikke kan utelukkes ved å gi strengere retningslinjer for blant annet dumping av avlusningsvann, sier Møller.

- For det er rett og slett katastrofalt det som har skjedd med rekefisket i mange fjorder i Nordland og Troms, blant annet Lyngenfjorden, fortsetter han.

Konsekvensen er at Lyngen Rekers fabrikk på Lenangsøyra i Lyngen kommune i Troms i dag må sende sine båter nordover til Finnmark. I Varangerfjorden har de nå seks båter i aktivitet, og fangsten sendes med trailer sørover over fylkesgrensa til fabrikken i Lyngen.

- Vi må gå dit det er reker. Og neste år forsøker vi oss i Barentshavet, sier han.

zoomFiskeriminister Harald Tom Nesvik kaster fôr i laksemerda til Marine Harvest i Fåfjorden ved Måløy.
Fiskeriminister Harald Tom Nesvik kaster fôr i laksemerda til Marine Harvest i Fåfjorden ved Måløy.

Nesvik vil forby utslipp

Like etter praten med Møller kommer det en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet. Der sier fiskeriminister Harald T. Nesvik at han vil forby utslipp av lusemidler nær oppdrettsanlegg inntil det foreligger mer kunnskap om effekten av hydrogenperoksid.

Nærings- og fiskeridepartementet vil om kort tid sende et forslag til midlertidige tiltak på høring i en utvidet føre var-tilnærming. Forslaget innebærer at legemidler mot lakselus til såkalt badebehandling kun kan brukes når behandlingen gjøres i brønnbåt, ikke i merd med presenning.

Det midlertidige forbudet vil gjelde behandling i og i tilknytning til oppdrettsanlegg som ligger i reke- eller gytefelt, eller nærmere enn 500 meter fra slike felt. Vannet som er brukt til lusebehandlingen må transporteres bort fra anlegget.

- Vet ikke mer enn forskerne

Overfor Fiskeribladet sier Nesvik at pressemeldingen beviser at han tar utfordringen på alvor.

- Hvilken forklaring har fiskeriministeren til rekedøden vi opplever langs store deler av kysten? Og hvilke tiltak kan iverksettes for å stoppe den negative reketrenden?

- Forskerne vet ikke hva som er årsaken til nedgangen i rekebestandene, og vi vet ikke mer enn forskerne. Derfor er jeg opptatt av at må vi ta en føre-var-tilnærming. Det vil være et behov for å kunne bruke legemidler i oppdrettsnæringen i noen tilfeller, men vi skal ikke ha en bruk som gir uakseptable effekter på miljøet, svarer Nesvik.

- Fiskeriministeren famler

Fiskeribladet tar på ny kontakt med Møller hos Lyngen Reker AS.

- Dette er jo interessant, er Møllers umiddelbare kommentar. 

Men han blir ikke veldig imponert.

- Jeg synes likevel fiskeriministeren famler litt i et føre var-prinsipp. 500 meter er jo ikke en særlig lang avstand. Hvis anlegget ligger utei fjorden og rekefeltet ligger 600 meter innenfor gir jo også dette betydelig risiko. Min holdning er fremdeles at all avlusning skal ut av fjordene og i tillegg langt utenfor kjente reke og gytefelt, sier han.

zoomKetil Rykhus, fagsjef for miljø og helse hos Sjømat Norge.
Ketil Rykhus, fagsjef for miljø og helse hos Sjømat Norge.

Sjømat Norge: - Legemidlene er godkjent

Fiskeribladet tok også kontakt med fagsjef Ketil Rykhus i Sjømat Norge.

- Hvordan vil Sjømat Norge kommentere uttalelsen fra Jack-Robert Møller på vegne av rekeindustrien om at oppdrettsnæringen unnviker problemstillingen om hvorvidt bruken av hydrogenperoksid er skadelig for rekene?

-Vi unnviker ikke problemstillingen, men vi forholder oss til det faktum at legemidlene er godkjent. I det ligger også utstrakte miljøvurderinger forut for godkjennelsene. Vi forholder oss til den vitenskapelige dokumentasjonen som er tilgjengelig, og prøver i den grad er der mulig å ta hensyn til ny forskning og kunnskap. Alle vet imidlertid at det ikke er faglig forsvarlig å forholde seg til foreløpige resultater fra pågående forskningsprosjekter, svarer Rykhus.

- For stor usikkerhet

- Møller sier det er en svært liten pris for oppdrettsnæringen å foreta dumping av lusevann utenfor fjordene. Har Sjømat Norge noen synspunkter om hvorvidt det kan være aktuelt å øke dagens 500-metersgrense?

- Det er ikke prisen det står på, men vi er opptatt av at nye tiltak også skal ha effekt. Vi mener det ligger altfor stor usikkerhet i hva den ekstra effekten vil være og hva vi kan oppnå ved å gå bort fra lokaliteten for å slippe ut behandlingsvannet. Det er åpenbart at forhold som volum, konsentrasjon, tid og strømforhold er elementer som må tas med i vurderingene, svarer Rykhus.

- Innskjerping må vurderes grundig

- I de tidligere rekerike fjordene i Lyngen er mengden reker som er landet redusert til en tiendedel på få år. Rekefiskerne selv skylder på oppdrettsaktiviteten. Hvilken forklaring har Sjømat Norge til rekedøden vi nå opplever langs store deler av kysten, og hvilke tiltak synes dere man eventuelt bør iverksette for å stoppe den negative reketrenden?

- Spørsmål om status og forvalting av rekebestandene kan ikke Sjømat Norge vurdere. Vi konstaterer imidlertid at det er stor usikkerhet når det gjelder vurdering av bestandene, svarer Rykhus.

Også Sjømat Norge mottok tirsdag pressemeldingen fra Nærings- og fiskeridepartementet. Ketil Rykhus kommenterer den slik:

- Pressemeldingen fra NFD har også vi mottatt, og vi skal se nærmere på hva som står i meldingen. Departementet har allerede tatt i bruk føre var-prinsippet gjennom gjeldende regelverk for bruk av hydrogenperoksid mot lakselus. Ytterligere innskjerping av kravene må vurderes meget grundig, spesielt i lys av kvaliteten på og usikkerheten som ligger i dagens overvåkning og forvaltning av rekebestandene. Uavhengig av eventuelle ekstra tiltak, er vi opptatt av at disse faktisk får den effekten man forventer.

zoomI GODE GAMLE DAGER: Rekefangst tas i land hos Lyngen reker. Avbildet i en tid da rekelandingene var store i området.
I GODE GAMLE DAGER: Rekefangst tas i land hos Lyngen reker. Avbildet i en tid da rekelandingene var store i området.

En tiendedel av tidligere rekefangst

Like fullt er tallenes tale tydelige når det gjelder rekefangst i Lyngen.

I den tidligere rekerike Lyngenfjorden ble det i 2012 tatt over 537 tonn reker. I fjor var volumet redusert til cirka en tiendedel, bare 55 tonn.

I nabofjorden Ullsfjorden er tendensen den samme. I 2012 nådde man nær 105 tonn rekefangst. I år har man ikke engang nådd 8 tonn.

Avdelingsdirektør for omsetning i Norges Råfisklag, Charles Aas, sier de overlater til forskerne å finne forklaringer på hvorfor fjorder tømmes for reker.

- Men vi registrerer med bekymring den store nedgangen, sier han.

Elendig forfatning

Tidligere i høst beskrev rekefisker Arne Jensen de dramatiske forholdene i Lyngen-fjordene

- Når man legger rekene i kokeren flyter skallet til overflaten. Og de er i så dårlig forfatning at de knapt er i live når de tas over ripa. De er blaute i konsistensen og hodet ramler lett av, forklarte han til Fiskeribladet. 

Han uttalte at det så ut som rekene var i konstant skallskifte, noe de normalt skal være kun om våren.

Den elendige forfatninga på rekene vakte uro blant havforskerne, og forsker Guldborg Søvik fra Havforskningsinstituttet tok umiddelbart kontakt med Jensen for at deres forskere kunne bli med på fiske og ta prøver av rekene.

Søvik sier til Fiskeribladet at prøver er innhentet, men at resultat vil foreligge senere på året.

- For dårlige

Også ordfører i Lyngen, Dan Håvard Johnsen, fra Lyngen tverrpolitiske liste, ser med bekymring på at rekene forsvinner fra fjordene i Lyngen. I august uttalte han til Fiskeribladet at både forskere og ikke minst beslutningstakerne måtte tydeligere på banen.

- Dette må ses på i et større tidsperspektiv. Lyngen er og skal være kjent for sine reker, men sesongsvingninger vil det alltid være. Så skal det letes etter årsaker, må vi på forskerstadiet, og der er vi for dårlige. Beslutningstakerne må legge bedre til rette for havforskerne som kan gi oss forklaringer på nedgangen av både reker og fisk i Lyngen, uttalte ordføreren til Fiskeribladet. 

zoomSilje Ask Lundberg, leder Naturvernforbundet
Silje Ask Lundberg, leder Naturvernforbundet

Skritt i riktig retning

Pressemeldingen fra fiskeriministeren har og nådd Naturvernforbundet. I en mail til Fiskeribladet kommenterer leder Silje Ask Lundberg følgende:

- Dette er et skritt i riktig retning. Det er positivt at fiskeriministeren tar skadevirkningene til lusemiddelet hydrogenperoksid mer alvorlig og foreslår forbud mot utslipp av vann med lusemidler i nærheten av reke- og gytefelt. Fiskeriministeren vil imidlertid ikke stanse dumping av lusemidler andre steder, og det er dårlig nytt for livet i berørte havområder. Å skåne rekefelt for giftutslipp er bra, men det lever mange andre reker i havet, og disse er ofte nøkkelarter i økosystemet. Vi vet at lusemidlene kan drepe andre reker, krepsdyr og skalldyr. Derfor krever vi et generelt forbud mot utslipp av hydrogenperoksid og andre lusemidler. I tillegg ber Naturvernforbundet om en grundig undersøkelse av effektene av hydrogenperoksid og andre lusemidler på alle berørte økosystemer og artsmangfoldet generelt, sier Ask Lundberg.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...