HURTIG NEDKJØLING: Riktig håndtering av råstoffet gir en kvalitet som betyr mindre tap i alle ledd av distribusjonskjeden.Foto: Råfisklaget
HURTIG NEDKJØLING: Riktig håndtering av råstoffet gir en kvalitet som betyr mindre tap i alle ledd av distribusjonskjeden.Foto: Råfisklaget

Kjøling må bli det neste

Hvorfor skal norsk fiskerinæring være tilfreds med å produsere for de dårligst betalende markedene?

Fiskeriene som en del av fiskeri- og havbruksnæringa skal sikre verdiskaping og inntekter til Norge nå - og i fremtiden. Målet om økt verdiskaping i fiskerinæringa må nås gjennom å øke verdien for hvert kilo fisk som omsettes. Torskebestanden normaliserer seg litt under toppnivået i 2013/2014, det vil si at en videre økning i totalverdien ikke kan hentes inn fra økte kvantum.

Økt kvalitet på fisken som leveres vil bidra til å oppnå målet om økt verdiskaping. Både Nærings- og fiskeridepartement, Norges sjømatråd, Norges Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag har uttrykt samme vilje. Årsmøtet i Norges Råfisklag har vedtatt en fortsatt satsing på kvalitetsarbeidet i hvitfisknæringa. 

Riktig bløgging og god utblødning, samt hurtig nedkjøling er de viktigste faktorene for å sikre kvalitet og holdbarhet - og det er det fiskerne som kan gjøre noe med

Utsagn som at «det finnes et marked for alle kvaliteter» eller «det er ikke så nøye med det som skal i salt» og «vi blir ikke kompensert for det ekstra arbeidet» høres fortsatt langs kysten. Produsentene er flinke til å finne markeder for det meste - også for dårlig kvalitet til lavere pris. Men hvorfor skal norsk fiskerinæring være tilfreds med å produsere for de dårligst betalende markedene? Bedring av kvalitet kan oppnås dels ved bedre teknologiske løsninger og dels ved større bevissthet om verdien av god kvalitet og hva som skal til for å oppnå det.

«Tradisjonelt har sjømatindustrien hatt større vekt på effektiv råvareproduksjon fremfor markedsorientering og produktutvikling. Skal sjømatindustrien opprettholdes og utvikles må den, med sine høye kostnader, også skape større verdier av sine produkter», heter det i stortingsmeldingen En konkurransekraftig sjømatindustri.

zoomJonette N. Braathen, prosjektleder for ressurs og miljø i Norges Råfisklag.
Jonette N. Braathen, prosjektleder for ressurs og miljø i Norges Råfisklag.

Markedsorientering og produktutvikling krever råstoff av god kvalitet. Kvaliteten som er tapt når råstoffet leveres ved kai er det umulig å hente inn igjen. Forskere ved Nofima i Tromsø har dokumentert at riktig bløgging og god utblødning, samt hurtig nedkjøling er de viktigste faktorene for å sikre kvalitet og holdbarhet - og det er det fiskerne som kan gjøre noe med.

Riktig håndtering av råstoffet gir en kvalitet som betyr mindre tap i alle ledd av distribusjonskjeden. Den som til slutt skal spise fisken vil få en god kvalitet på tallerkenen, og forhåpentligvis kjøpe på nytt om sjømaten ellers faller i smak.

Norges Råfisklag har siden 2015 kartlagt kvalitet gjennom kvalitetstilsynet vi er gitt ansvar for i henhold til kvalitetsforskriften. I fire vintersesonger har vi systematisk registrert informasjon rundt faktorer som har betydning for kvaliteten på den hvitfisk - særlig torsk - som leveres ved anleggene.

zoomCharles Ingebrigtsen, avdelingsdirektør for ressurs og miljø i Norges Råfisklag.
Charles Ingebrigtsen, avdelingsdirektør for ressurs og miljø i Norges Råfisklag.

Flere positive endringer er registrert gjennom tilsynet. Noen skyldes at naturen har spilt på lag, noen at industrien har bygd ut mottakskapasitet og noe følger av teknologiutvikling.

  • Hovedfunnene fra tilsynet er at 95 prosent av fangstene leveres rund og like mye er kverkskjært. Dette er en klar økning siden oppstart av tilsynet.
  • Bortimot halvparten av fisken har redskapsmerker. Noen merker er av kosmetisk art mens andre har betydning for det ferdige produkt.
  • De fleste båtene har utstyr for bløgging og utblødning. Alle har imidlertid ikke tilstrekkelig kapasitet når tilgjengeligheten på fisk er god.
  • Samtlige anlegg kontrollert sist vinter hadde tilstrekkelig mottakskapasitet og mange har nye effektive sløyelinjer.

De fleste båtene har tilstrekkelig oppbevaringskapasitet og unngår løsfisk på dekket eller i lasterommet. Mange har også nok vann i containerne for å forhindre press på fisken, men en stor del fangster mangler kjøling. Til dels skyldtes det at mottaksanleggene ikke tilbød eller krevde is, men også at en del av fiskerne ikke anså is som nødvendig. Flere meldte også at de ikke hadde kapasitet til å utstyre/kreve at båtene brukte is for å kjøle fangstene.

Forklaringene for å ikke ha med is er altså flere. At det tar ekstra tid er også ett argument. Ved noen anlegg blir dette løst ved at båtene får med seg is når de leverer dagens fangst. Isen vil holde seg godt i containerne fram til neste fangst skal tas vare på i sjøvann kjølt med is. Et annet argument er at det er kaldt nok om vinteren. Temperaturen på de dyp i havet der fisken svømmer er imidlertid sjelden under 5-6° C, og det er for varmt for fisk som skal oppbevares med tanke på å sikre best mulig kvalitet og holdbarhet.

Tatt i betraktning den positive utviklingen vi har registrert på bløgging/utblødning, der de fleste har utstyret på plass, er det kjøling som peker seg ut som det neste kvalitetstiltaket som er innen rekkevidde med relativt enkle grep.

Det som er klart, er at fiskeindustrien ikke kan lykkes med sitt og vårt felles oppdrag om økt verdiskaping uten at fiskeflåten bevarer kvaliteten på råstoffet best mulig!

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Juks eller krim?

Kronikk
21. juli 2018 16:00

Levendefangst og levendelagring er framtiden

Kommentar
1 kommentar19. juli 2018 12:18

Hva er fiskekriminalitet?

Leserinnlegg
3 kommentarer18. juli 2018 17:00

På grillen: Tilapi...kva?!

Kommentar
1 kommentar18. juli 2018 13:19

Tid for en god prosess

Leserinnlegg
16. juli 2018 11:30

Må vi tenke nytt om bærekraft?

Kommentar
1 kommentar14. juli 2018 10:37

Hvorfor går det så tregt med lukka anlegg?

Leserinnlegg
3 kommentarer13. juli 2018 18:50

- Sjømatrådets arbeid viser resultater

Kommentar
12. juli 2018 20:38

Mr «No Fish» til minne

Kommentar
11. juli 2018 13:38

- Ingen vet egentlig om fiskerinæringen er lovlydig

Leserinnlegg
1 kommentar11. juli 2018 09:49

Slipp kvinnene til i organisasjonsarbeidet

Kommentar
11. juli 2018 07:00

Klippfisk og brassespark

Leserinnlegg
1 kommentar9. juli 2018 21:00

Kamp om penger

Kommentar
8. juli 2018 18:40
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies Fiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...