BESKATNING: Grunnrenten kan ikke begrunnes med at oppdretteren tjener penger på å høste en felles ressurs, skriver dagens gjest.Arkivfoto: Per Thrana
BESKATNING: Grunnrenten kan ikke begrunnes med at oppdretteren tjener penger på å høste en felles ressurs, skriver dagens gjest.Arkivfoto: Per Thrana

Grunnrente i havbruk

Diskusjonen om grunnrentebeskatning i havbruksnæringen viser etter mitt syn at norske politikere og myndigheter har et feilaktig syn på næringens funksjon i samfunnet.

Kommentar

Grunnrentebeskatning lar seg kun forsvare dersom man mener det er riktig å legge en ekstra skatt på næringer som tjener mye penger. Noen annen begrunnelse er det ikke mulig å finne.

Havbruksnæringen tjener ikke penger på å høste av en ressurs som tilhører fellesskapet, slik tilfellet er med oljeutvinning og tradisjonelle fiskerier. Oppdrettsfisken er husdyr. De er avlet frem fordi havbruksnæringen etterspør dem, og fisken er kjøpt og betalt av oppdretterne. Dersom det ikke var et marked for fisken ville den ikke eksistert. Grunnrenten kan ikke begrunnes med at oppdretteren tjener penger på å høste en felles ressurs.

Havbruksnæringen tjener ikke penger på å høste av en ressurs som tilhører fellesskapet, slik tilfellet er med oljeutvinning og tradisjonelle fiskerier

Havbruksnæringen disponerer sjøarealer som tilhører samfunnet i fellesskap. Arealbruken må oppdretterne finne seg i å betale rimelig leie for, på samme måte som den som gis rett til å benytte offentlig eid grunn på landjorden. Noen leie ut over det som er rimelig er det imidlertid ikke noen grunn til at næringen skal betale.

Matfiskoppdrett av laks og ørret kjennetegnes i tillegg ved at de krever oppdrettstillatelse som i dag har en verdi på inntil 100 millioner kroner per tillatelse. Dette kan heller ikke begrunne grunnrente. Det er en konsekvens av en bevisst offentlig regulering der man har valgt å begrense næringen ved å tildele et begrenset antall produksjonstillatelser. Det er adgangen til den begrensede næringen man her betaler for. 

Fra myndighetenes side har det helt siden 1980-tallet vært en bevisst holdning til at denne begrensningen er en verdi for oppdretteren, og verdien er benyttet som et reguleringsverktøy. Det er blant annet benyttet for å sikre en ønsket rekruttering til næringen, for å sikre geografisk spredning slik at næringen kan bidra til distriktsutvikling langs hele kysten og for å bidra til gjennomføring av ønskede oppdrettsprosjekter. I tillegg er det benyttet for å sikre staten inntekter, og det er helt siden 1980-tallet akseptert at tillatelsene blir omsatt privat til markedspris. Det innebærer at selskapene som eier tillatelser i dag enten har betalt markedspris, eller fått tillatelsene til redusert pris ut fra et bevisst politisk ønske. Å kreve ekstra skatt fordi tillatelsene i dag er verdifulle er nettopp å skattlegge en næring ekstra mye fordi den er lønnsom.

Grunnrenten er i tillegg søkt forklart med at havbruksnæringen må betale samfunnet for de miljøbelastninger næringen påfører samfunnet. Dette mener jeg er den største feilslutningen av alle. Samfunnets forventning til havbruksnæringen er todelt. For det første skal næringen produsere fisk i store mengder fordi dette er noe verdens befolkning etterspør og trenger. En slik produksjon vil selvsagt skape miljøutfordringer, og næringens andre samfunnsforpliktelse er å bruke nødvendige ressurser for å håndtere de miljøutfordringene som skapes. Sagt med andre ord: Havbruksnæringen skal ikke betale for å få lov til å skade miljøet - de skal bruke pengene de tjener til å investere slik at de unngår å skade miljøet. Og det skal de gjøre samtidig som de produserer store mengder fisk.

zoomHalfdan Mellbye, advokat i SANDS
Halfdan Mellbye, advokat i SANDS

Den overordnede målsettingen for forvaltningen av næringen er for øvrig den samme. Myndighetene skal arbeide for å bidra til en miljømessig bærekraftig og samtidig stor produksjon i havbruksnæringen. Det gjøres blant annet ved å etablere ordninger som motiverer oppdretterne til å investere i prosjekter som kan løse næringens miljøutfordringer. Utviklingstillatelsene er et eksempel på dette. Som jeg skrev i mitt forrige innlegg i denne spalten, kan man imidlertid reise spørsmål ved om fiskerimyndighetene har tilstrekkelig fokus på å velge ut de prosjektene med det største positive miljøpotensialet ved valg av prosjekter som skal tildeles utviklingstillatelser. Dette ville vært i tråd med både myndighetenes samfunnsoppgave og samfunnets forventning til havbruksnæringen.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

- Overgrep mot kystfolket

Leserinnlegg
4 kommentarer18. november 2019 12:09

- Støtter særskatt på havbruk

Leserinnlegg
17. november 2019 17:13

- Politisk galskap vil ødelegge fiskeressursene

Leserinnlegg
10 kommentarer16. november 2019 19:25

Kommentar: - Pinlig retrett for Nesvik

Kommentar
8 kommentarer12. november 2019 17:30

Krav fra Fiskarlaget Nord: - Dagens kvotesystem må forenkles

Leserinnlegg
1 kommentar12. november 2019 08:17

Senterpartiets ansvarlige politikk

Leserinnlegg
10. november 2019 20:02

Nye trefninger i «krabbekrigen»

Kronikk
10. november 2019 19:19

Trafikklys og offentlighet

Kommentar
10. november 2019 10:48
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...