TORSKEPRIS: Nordeas gjennomgang viser at kvotereduksjoner er den viktigste forklaringen på økning i førstehåndsprisen på torsk de siste åreneArkivfoto: Silje Helene Nilsen
TORSKEPRIS: Nordeas gjennomgang viser at kvotereduksjoner er den viktigste forklaringen på økning i førstehåndsprisen på torsk de siste åreneArkivfoto: Silje Helene Nilsen

Når stiger torskeprisen?

Nordeas analyser viser at kvotereduksjon er den viktigste forklaringen på de største prisstigningene på torsk siden 1990.

Leserinnlegg

Torsken er den økonomisk viktigste arten i norsk fiskerinæring. I flere fartøygrupper står torsken for over halvparten av fangstinntektene og fiskeindustribedrifter langs hele kysten foredler torsken til en rekke produkter. Prisøkninger på torsk har derfor stor betydning for lønnsomheten og omsetningen til aktører i hele verdikjeden. Høyere torskepriser vil øke inntektene per kilo fanget torsk, men også for foredlingsbedriftene med torsk på lager vil en prisøkning ha en positiv effekt. For fiskeflåten vil en prisoppgang som følge av kvotereduksjon imidlertid kunne redusere de totale fangstinntektene.

Fire ganger har førstehåndsprisen på torsk økt med 20 prosent eller mer i perioden 1990-2017. Våre analyser antyder at prisøkningene er drevet av kvotereduksjon (eller endringer i tilførsel), en svakere krone, økende råstoffkonkurranse og lengre perioder med lave priser som har stimulert etterspørselen. Prisendringene kommer gjerne når kvoterådene for nordøstarktisk torsk fra det internasjonale havforskningsinstituttet blir kjent på sommeren, men da er gjerne mer enn to tredjedeler av den norske torskekvoten allerede fisket, slik at effekten på gjennomsnittsprisen er begrenset.

Kvotereduksjon

I vår analyse er det kvotereduksjonene i 1990, 1998, 1999 og 2015 som gir den største relative endring i førstehåndsprisen på torsk. Med en gjennomsnittlig kvotereduksjon på 21 prosent, økte prisene i snitt med 35 prosent. Kvotenedgangen gir økt konkurranse om torsken og høyere priser til fisker. Fordi torsken er den viktigste arten i norsk hvitfiskindustri, er nærmest alle foredlingsbedriftene avhengig av torsk. En kvotereduksjon øker dermed konkurransen om råstoffet, samtidig som torsken eksporteres i de produktformatene og til de markedssegmentene med høyest betalingsevne og -vilje. Fordi tilgangen på torsk er begrenset og konkurransen mellom kjøperne er stor, øker førstehåndsprisene.

Valutaeffekter

I 2015 var deler av norsk økonomi betydelig svekket etter det store fallet i oljeprisen. Oljeinvesteringene, som hadde vært vekstmotoren i norsk økonomi, ble kraftig redusert, etterspørselen etter norske kroner falt, og kronen svekket seg 7 prosent mot euro. 

Når kronen svekker seg, skjermes utenlandske forbrukere for prisoppgang i sin lokale valuta. Dermed øker prisen i norske kroner uten at etterspørselen svekkes på grunn av høyere priser i eksportmarkedene. Kombinert med kvotenedgangen på 11 prosent og en svakere krone økte førstehåndsprisen på torsk med hele 36 prosent i 2015, den største prisøkningen siden 1998, da prisene økte med 47 prosent.

Lave priser

I perioden 2004 til 2007 økte gjennomsnittsprisen for rund torsk til fisker jevnt og trutt fra 12,07 kroner til 16,96 kroner. I fjerde kvartal 2007 var førstehåndsprisen på torsk mellom 2,5-5 kilo over 30 kroner per kilo sløyd og hodekappet torsk i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag, eller 20 kroner per kilo rund torsk med hode. En tiårsperiode med betydelig nedgang i torskekvoten hadde sammen med redusert tilgang på uregistrert fisk i Europa ført til mangel på torsk. Dermed gikk prisene til rekordnivåer vinteren 2007/2008, fordi det var selgers og ikke kjøpers marked. Kombinasjonen av redusert etterspørsel på grunn av rekordhøye priser og den internasjonale finanskrisen etter konkursen i Lehman Brothers, førte til et dramatisk prisfall på torsk i 2009.

Siden prisfallet på 20 prosent i 2013 har førstehåndsprisen steget hvert år siden. Det unike med dagens prisnivå er imidlertid ikke prisen per kilo, men den høye prisen på dagens høye kvotenivå. Kombinasjonen av høye kvoter og høye priser har gitt rekordinntekter i torskefiskeriene. Denne utviklingen er drevet av økt etterspørsel, hvor produksjon i lavkostland har redusert produksjonskostnadene, mens produksjon nær markedet har stimulert til produktutvikling. På grunn av råstoffkonkurransen har mye av denne gevinsten tilfalt fisker.

Implikasjoner

Vår gjennomgang viser at kvotereduksjoner er den viktigste forklaringen på økning i førstehåndsprisen på torsk de siste årene. I perioden fram mot 2020 blir det spennende å se hvor høyt førstehåndsprisen kan gå uten at etterspørselen faller, og hvilke produktkategorier som tåler en eventuell prisøkning best.

I perioden fram mot 2020 blir det spennende å se hvor høyt førstehåndsprisen kan gå uten at etterspørselen faller, og hvilke produktkategorier som tåler en eventuell prisøkning best

Hvis vi studerer norsk eksportstatistikk er det saltfisk og klippfisk som i størst grad evner å kompensere for høyere råstoffpriser med høyere salgspriser. Fersk og fryst filet har ikke hatt den samme prisøkningen, med en prisvekst på henholdsvis 0 og 3,6 prosent. Flere forbrukerundersøkelser viser at lav pris er det viktigste kjøpskriteriet for fryst filet. Trolig vil høyere torskepriser bidra til at en større andel av fisken omsettes tint og ikke fryst.

zoomFinn-Arne Egeness, bransjeanalytiker Sjømat, Nordea Bank AB
Finn-Arne Egeness, bransjeanalytiker Sjømat, Nordea Bank AB

Markeds- og produktutvikling har sammen med mer effektive produsenter tatt førstehåndsverdien av torsk til rekordnivåer de siste fire årene og hevet bunnen for førstehåndsprisen på torsk. Havforskerne forventer stabile eller noe lavere torskekvoter framover, samtidig som markedet tror at kronen skal styrke seg noe mot euro. Dermed er det grunn til å tro på relativt stabile torskepriser framover.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Den som er ferdig med å lære er bare ferdig!

Kommentar
20. oktober 2019 09:55

- Et skudd for baugen for sjarkflåten

Leserinnlegg
1 kommentar19. oktober 2019 11:20

- Føringstilskudd og en framtidsrettet sjømatnæring

Leserinnlegg
1 kommentar18. oktober 2019 11:02

Rømt oppdrettslaks er en tragedie for villaksen

Kronikk
5 kommentarer16. oktober 2019 17:06

Villaks, oppdrettslaks og bærekraft

Kronikk
1 kommentar16. oktober 2019 17:06
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...