GRØNLAND: En fiskebåt forsøker å ta seg til havs fra Ilulissa på Grønland. Det er nettopp her i Ilulissa at representanter for de fem kyststatene og andre møtes om noen uker for å markere årene som har gått siden man startet utviklingen av internasjonale samarbeidsordninger i nord.Arkivfoto: Ørjan F. Ellingvåg
GRØNLAND: En fiskebåt forsøker å ta seg til havs fra Ilulissa på Grønland. Det er nettopp her i Ilulissa at representanter for de fem kyststatene og andre møtes om noen uker for å markere årene som har gått siden man startet utviklingen av internasjonale samarbeidsordninger i nord.Arkivfoto: Ørjan F. Ellingvåg

10-årsjubileum for samarbeid om Polhavet

Det har skjedd mye når det gjelder utviklingen av internasjonale samarbeidsordninger i nord.

Kronikk
Skrevet av21. mai 2018 18:09

I mai 2008 møttes kyststatene rundt Polhavet i Ilulissat på Grønland. Økende internasjonal interesse for Arktis, klimaendringer og utsikter til mer næringsvirksomhet, krevde at kyststatene USA, Canada, Danmark/Grønland, Norge og Russland satte dagsordenen for den videre utviklingen i nord. Møtet resulterte i Ilulissat-erklæringen som fastslår kyststatenes særlige ansvar og at havretten ligger til grunn for avgrensning, bruk og forvaltning av disse havområdene.

zoomAlf Håkon Hoel, fiskeriråd ved ambassaden i Washington D.C.
Alf Håkon Hoel, fiskeriråd ved ambassaden i Washington D.C.

De fleste marine grenser mellom land i Arktis er avklart. Grensen mellom Norge og Russland i Barentshavet ble fastlagt i 2010. Av bilaterale grenser av betydning innenfor 200 nautiske mil er det bare USA og Canada sin grense i Beaufortsjøen som er uavklart. Når det gjelder kontinentalsoklene utenfor 200 milsgrensene, gir Kontinentalsokkelkommisjonen i New York anbefalinger om disse basert på informasjon fra kyststatene. Norge fikk sine yttergrenser i Barentshavet og Polhavet godkjent i 2009, mens Russland, Canada og Danmark/Grønland sine krav er til behandling hos kommisjonen. USA er ikke part i Havrettskonvensjonen og omfattes ikke av denne prosessen.

Når det gjelder utviklingen av internasjonale samarbeidsordninger i nord, har det skjedd mye. Innenfor Arktisk Råd er det forhandlet tre avtaler mellom de åtte medlemslandene. Ut fra en forventning om økt trafikk i Polhavet ble en avtale om samarbeid ved søk og redning inngått i 2011. Landene skal arbeide for å etablere, drive og opprettholde en søk- og redningstjeneste innenfor sitt område. Videre ble en avtale om beredskap og respons ved marin oljeforurensning i Arktis inngått i 2013. En tredje avtale om internasjonalt forskningssamarbeid fra 2017 skal bidra til tilrettelegging for forskningssamarbeid. Den foreskriver blant annet enklere tilgang til områder, lettere forflytning av folk, utstyr og materiale over grenser og tilrettelegging for utveksling av data. Arktisk råd har også utviklet en rekke ordninger som ikke er rettslig bindende, blant annet når det gjelder sikkerhet ved olje- og gassoperasjoner (2015).

Det siste tiåret har det også kommet til nye initiativer og avtaler utenfor rammen av Arktisk Råd. I 2010 startet de fem kyststatene drøftelser om fiskerispørsmål som resulterte i Oslo-erklæringen mot uregulert fiske i internasjonalt farvann i Polhavet i 2015. Med utgangspunkt i denne ble man i 2017 enig om en rettslig bindende avtale som også inkluderer Kina, Sør-Korea, Japan, EU og Island. I Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen IMO vedtok man i 2016 en «Polarkode», et regelverk for sikker skipsfart i polare farvann. Det kan også nevnes at kystvaktene i de arktiske landene formalisert et samarbeid fra 2015 av som omfatter blant annet søk og redning og informasjonsutveksling.

Kyststatene har gjort det de i 2008 sa de skulle gjøre. Spillereglene i havretten følges, blant annet når grenser trekkes

Et viktig trekk ved disse ordningene er at Arktis blir større: Eksempelvis setter den nevnte forskningsavtalen sydgrensen helt nede ved 62-graden i Norskehavet, og enda lenger sør i Nord-Amerika. Et annet utviklingstrekk er at flere vil være med. I Arktisk Råd har en hatt en tilstrømning av nye observatørland. USA tok i 2016 initiativ til et forskningsministermøte med et 20-talls stater og EU, en forsamling som skal møtes på nytt senere i år. Et tredje trekk er at fjerntliggende aktører som Kina og Japan gjør seg gjeldende gjennom investeringer i ressursutnyttelse og infrastruktur i nord, mens andre fjerne aktører vil ha mer vern og begrensninger på næringsvirksomhet.

Når representanter for de fem kyststatene og andre møtes i Ilulissat om noen uker for å markere årene som har gått, kan det således konstateres at kyststatene har gjort det de i 2008 sa de skulle gjøre. Spillereglene i havretten følges, blant annet når grenser trekkes. Nye avtaleverk er utviklet og innebærer en vesentlig styrking av det internasjonale samarbeidet i Arktis i på en rekke områder.

Utgangspunktet for Ilulissaterklæringen i 2008 var klimaendringene og virkningene av dem. Denne utviklingen har skutt fart i tiåret som har gått og vi vil i løpet av et par-tre tiår oppleve at Polhavet er isfritt sommerstid. En ny erkjennelse som har vokst frem de siste årene er at virkningene av dette ikke bare gjelder Arktis, men at værsystemer og klimatiske forhold i andre og mer tett befolkede områder blir berørt. Det er også en økende erkjennelse at naturressursene i Arktis er viktige for forsyningssikkerhet ellers i verden. Da er det en nyttig innsikt at de arktiske statene, og kyststatene spesielt, har demonstrert at de kan utvikle nye ordninger for å møte nye utfordringer.

Ilulissaterklæringen finner du her.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

MDG: - Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er uansvarlig

Leserinnlegg
10. august 2018 08:50

Myter om oppdrettsnæringen

Leserinnlegg
9. august 2018 09:00

Seieren i sikte, men motkreftene mobiliserer

Leserinnlegg
8. august 2018 21:00

Stengning av leppefisk-fisket og konsekvensene av dette

Leserinnlegg
2 kommentarer7. august 2018 09:00

Fiskeskrøner og dårlig ledelse

Leserinnlegg
6. august 2018 19:30

- Vår motstandsjobb er ikke avslutta

Leserinnlegg
6. august 2018 09:50

Sviktende  forvaltning av  sjøørretbekkene

Leserinnlegg
5. august 2018 16:58

Snøballen ruller i sommervarmen

Leserinnlegg
4. august 2018 19:50

Sommerbrev til statsministeren

Kommentar
4. august 2018 12:53

Einar Ellingsens historiefortelling

Leserinnlegg
31. juli 2018 17:12

Kom igjen jenter, trø et skritt fram!

Kommentar
31. juli 2018 05:00

Må Sandberg gå?

Kommentar
30. juli 2018 06:00
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies Fiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...