Fiskeindustri: Nordeas analyser viser at halvparten av torsken i dag foredles i Norge, en tredjedel nær markedet og resten i lavkostland.Illustrasjonsfoto
Fiskeindustri: Nordeas analyser viser at halvparten av torsken i dag foredles i Norge, en tredjedel nær markedet og resten i lavkostland.Illustrasjonsfoto

Torsken finner nye veier

Nærhet til fiskefeltene er ikke lenger en forutsetning for lokalisering av foredlingsbedrifter. Det øker konkurransen for norsk fiskeindustri. Forbruker og fisker er vinnerne.

Leserinnlegg

Fiskeindustribedriftene har historisk vært lokalisert nær fiskefeltene, fordi tilgang på fisk var et unikt konkurransefortrinn. De siste årene har en større andel av torsken blitt foredlet i lavkostland eller nær markedet. Nordeas analyser viser at halvparten av torsken i dag foredles i Norge, en tredjedel nær markedet og resten i lavkostland.

Historisk

Historisk har torsken blitt foredlet til konvensjonelle produkter som tørrfisk, saltfisk eller klippfisk nær fiskefeltene fordi holdbarhet, logistikk og tilgjengelig teknologi satte begrensninger på mulighetene til fiskeindustrien. 

Etter andre verdenskrig ble det bygd opp en betydelig filetindustri i Nord-Norge som produserte fryste filetprodukter av torsk. På det meste var det over 100 filetfabrikker i Norge. I 1962 ble det første norske fabrikkskipet «Langva» levert. I 1990 telte den norske fabrikkskipsflåten 25 skip. Med en betydelig (over) kapasitet både på land og til sjøs ble det produsert og fryste torskefileter av 175 000 tonn torsk i Norge i 1997.

Endring

Globaliseringen av råvaremarkedet for fryst torsk flyttet produksjonen av arbeidsintensive fryste filetprodukter til lavkostland. I fjor ble det eksportert nesten 36 000 tonn fryst, sløyd og hodekappet torsk til Asia for produksjon og reeksport til Europa og USA. 

De siste årene har også stadig flere foredlingsbedrifter nær markedet kunne tilby et større produktspekter og flere produktvarianter enn bedrifter lokalisert nær ressursen, samtidig som flere av disse aktørene profitterer på lavere lønninger enn i Norge. Denne utviklingen har sammen med kvoteøkningen på torsk medført en kraftig økning i eksporten av sløyd og hodekappet torsk fra Norge.

Funn

Nordeas analyser viser at mens 80 prosent av torsken ble foredlet nær ressursen (Norge) i 2000, er det tilsvarende tallet i dag 50 prosent. Et annet spennende moment er at andelen torsk som foredles nær markedet (Europa), har økt fra 15 prosent i 2000 til 33 prosent i 2017, mens andelen som foredles i lavkostland, har økt fra 5 til 17 prosent fra 2000 til 2017. I 2013 ble 19 prosent av den norske torsken foredlet i land hvor lave lønnskostnader var ett av de viktigste konkurransefortrinnene til den lokale industrien.

Kostnadsøkningen i Norge har gjort det rasjonelt å flytte produksjonen av arbeidsintensive filetprodukter til lavkostland. Mengden av fryst sløyd og hodekappet torsk som har vært tilgjengelig i markedet, har økt i takt med færre fabrikkskip i Norge. Deler av denne råstoffmengden har norsk klippfiskindustri kjøpt, mens resten er blitt kjøpt av norske eksportører og eksportert. Mye av dette råstoffet har gått til lavkostland og blitt foredlet til fryst filet. De siste årene har vi sett en liten dreining fra fryst til tint filet og en større andel av den fryste torsken omsettes tint til forbruker.

Produsenten i lavkostland kan produsere til en lavere kostnad enn bedriftene som er lokalisert i geografiske områder med høyere lønnskostnader. Det betyr at produsentene kan betale mer for råstoffet og dermed få tilgang til fisken. Aktørene nær markedet kan tilby flere produkter enn produsentene nær ressursen. Denne utviklingen har gitt et større produktutvalg og bidratt til å stimulere etterspørselen etter torsk i hele verdikjeden. Fordi konkurransen i foredlingsleddet er stor, har mye av denne gevinsten tilfalt fisker.

Aktørene nær markedet kan tilby flere produkter enn produsentene nær ressursen

Implikasjoner

Endringer i varestrømmen for norsk torsk har økt konkurransen for norsk foredlingsindustri og bidratt til høyere førstehåndspriser. Den økte konkurransen om torsken og mulighetene global arbeidsfordeling gir både i forhold til å redusere produksjonskostnadene og øke produktutvalget, er avgjørende for å forklare den økte førstehåndsverdien av torsk og de høye torskeprisene i perioder med høye torskekvoter.

Framover er det grunn til å tro at foredlingen i lavkostland reduseres som følge av teknologiutvikling og endrede forbrukerpreferanser. Økt konkurranse om torsken stiller stadig større krav til produsentene til å produsere produkter hvor forbruker har høy betalingsvilje. Dette er i liten grad tilfellet for de fryste filetene som produseres i lavkostland og omsettes i fryst tilstand. Lavkostland vil falle bort fordi teknologiutvikling vil redusere effekten av lave lønnskostnader, samtidig som produktfleksibiliteten reduseres når man er langt unna både ressurs og marked.

zoomFinn-Arne Egeness, bransjeanalytiker Sjømat i Nordea Bank
Finn-Arne Egeness, bransjeanalytiker Sjømat i Nordea Bank

Med fortsatt høye torskepriser blir det avgjørende at foredlingsbedriftene har inntekter som matcher høye råstoffpriser. Vi tror derfor at foredlingen av norsk torsk i framtiden vil være lokalisert nær ressursen og nær markedet. Først og fremst fordi foredlingsbedriftene nær ressursen har betydelig råvarefleksibilitet og bedre muligheter enn konkurrentene til å utnytte restråstoffet, mens produsentene nær markedet har større produktfleksibilitet.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Er du smartere enn en bavian?

Kommentar
18. august 2019 18:30

Økt verdiskaping fra restråstoff fra laks

Kommentar
18. august 2019 11:45

Leppefisk-fiskerne gambler på lusa

Kommentar
17. august 2019 14:45
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...