STOR BETYDNING: Skreien er en gave til kysten fra naturen, skriver Råfisklaget i denne kronikken. Her fra årets skreifiske på Myre.Foto: Silje Helene Nilsen
STOR BETYDNING: Skreien er en gave til kysten fra naturen, skriver Råfisklaget i denne kronikken. Her fra årets skreifiske på Myre.Foto: Silje Helene Nilsen

Skreifisket - vinterens største eventyr!

Skreien er hovedgrunnen til at vi fortsatt har god aktivitet i svært mange fiskevær langs kysten vår.

Hvert år får Norge en fantastisk gave fra naturen. Millioner av gytemoden torsk svømmer fra Barentshavet for å gyte langs kysten av Nord-Norge. Skreien, «fisken som skrider», har skapt grunnlag for liv i mange tusen år langs en kyst som ellers kan være nokså ugjestmild. 

Høyeste verdi noensinne

Vinterens fiske har vært meget vellykket. Det har vært gode driftsforhold og god tilgang på skrei. Fra årsskiftet til og med april måned landet norske fiskebåter 216 millioner kilo (216 000 tonn) torsk i Råfisklagets distrikt.

Hvor mye fisk er egentlig dette? Hvis vi skulle fordele denne fisken i Norge så ville hver nordmann ha tilgang på 40 kg torsk i denne perioden. Imidlertid eksporteres det aller meste av torsken vår til hele verden som nydelig saltfisk, klippfisk, tørrfisk, filet eller hel fersk eller fryst fisk.

Førstehåndsverdien av torsken så langt i år er på 3,8 milliarder kroner. Dette er den høyeste verdien for vinterfisket noensinne! Av dette har kystflåten levert fersk skrei til en verdi av litt over 3 milliarder kroner mens den havgående flåten har levert torsk som er fryst ombord i fartøyene til en verdi av 800 millioner kroner.

Snittprisen fiskerne oppnådde for fersk torsk i vinter var kroner 25,60 per kilo for sløyd og hodekappet fisk. Denne prisen er 12 prosent høyere enn i 2017. Ombordfryst torsk er betalt med cirka 31 kroner det vil si en prisoppgang på 9 prosent. En nedgang på 13 prosent i torskekvoten, gunstig valutasituasjon og markeder som utvikler seg positivt er hovedårsakene til prisoppgangen.

Forskningsinstituttet SINTEF har presentert tall som viser at hvert årsverk i fiskeflåten bidrar til to årsverk i landbasert næring i form av fiskeindustri og leverandører til fiskeflåten.

Gjensidig avhengighet

I alt har 3764 fiskebåter levert disse store mengdene skrei. De foretok nesten 82.000 leveranser i vintermånedene til nesten 200 fiskebruk langs kysten i Råfisklagets distrikt. Leveransene synliggjør den gjensidige avhengigheten mellom fiskeflåten og fiskeindustrien: Båter trenger fiskebruk og fiskebruk trenger båter. 

Tallene viser også at mange hender er i arbeid for å håndtere landingene. Forskningsinstituttet SINTEF har presentert tall som viser at hvert årsverk i fiskeflåten bidrar til to årsverk i landbasert næring i form av fiskeindustri og leverandører til fiskeflåten.

Norges Råfisklag er i år 80 år. Vi har ei historie med store svingninger i takt med fiskeriene. De siste fire årene har vært en stor opptur. Hvordan så disse tallene ut hvis vi går 30 år tilbake? I 1988 førte ressurssvikt og fallende markedspriser mange fiskere opp i et økonomisk uføre som endte opp i en rekke konkurser på kysten. Dette i sterk kontrast til dagens situasjon der vi har en historisk stor torskebestand samtidig som torsken er ettertraktet i markedet.

Historisk høye kvoter

I hele 1988 ble det landet 219.000 tonn torsk det vil si omtrent det samme som er landet hittil i år. Førstehåndsverdien av torsken var 1,3 milliarder kroner i 1988 noe som tilsvarer 2,5 milliarder kroner i 2018. Verdien av torsken hittil i år er altså 1,3 milliarder kroner høyere enn den var i hele 1988. 

Det er to hovedgrunner til dette. For det første har totalkvota for torsk i Barentshavet økt med 72 prosent fra 451.000 tonn i 1988 til 775.000 tonn i 2018. Norge og Russland har i fellesskap forvaltet ressursene i Barentshavet godt og torskekvota har vært historisk høy i perioden 2013 til 2018. For det andre er prisen som fisker får for torsken økt med hele 48 prosent fra kr 17,30 i 1988 (omregnet til 2018-kroner) til kr 25,60 i 2018.

Fiskerinæringen har gjennomgått betydelige endringer i løpet av disse 30 årene. I 1988 var det registrert nesten 21.000 fiskefartøy i Norge mens det i 2018 er registrert noe over 6.000. Antallet registrerte fiskere har i samme periode sunket fra 29.000 til 11.000 mens antallet fiskebruk i Råfisklagets distrikt har falt fra 489 i 1988 til cirka 200 fiskebruk i 2018. Det er med disse tallene man virkelig ser hvordan strukturen på kysten forandrer seg. Fiskerinæringen har med andre ord gått gjennom en betydelig effektivisering for å kunne være konkurransedyktig med andre næringer.

Båter trenger fiskebruk og fiskebruk trenger båter.

Økt eksportverdi

Eksportverdien av torsk var ved utgangen av april i år på totalt 4 milliarder kroner. Omregnet til 2018-tall var eksportverdien i samme periode av 1988 på ca. 1,9 milliarder kroner. Et interessant utviklingstrekk er at mens eksport av hel fersk torsk utgjorde en prosent av eksportverdien for torsk i 1988, så utgjorde dette produktet hele 31 prosent av verdien i 2018.

For fiskeflåten er årets skreisesong utvilsomt meget vellykket. For fiskeindustrien er bildet sannsynligvis noe mer sammensatt. Med den nedgangen i torskekvoten som vi har i 2018, er det uten tvil tøff konkurranse om å få kjøpt nok råstoff. Tall for norsk eksport indikerer at de som har eksportert hel fersk torsk og filet av torsk, har hatt dårligere marginer i 2018 sammenlignet med 2017. Ut fra samme statistikk ser det noe bedre ut for eksportørene av klippfisk og saltfisk.

Skreisesongen er det klart viktigste fiskeriet i Norge, og den skaper stor aktivitet både hos fiskerne, i fiskeindustrien så vel som hos matentusiastene. Skreien gir oss fantastiske måltid, liv og røre i kystsamfunnene og inntekter til nasjonen. Skreien er i sannhet en eventyrlig gave fra naturen!

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

- Er kvotebeholdning ressursrentebeskatning?

Kommentar
1 kommentar20. juli 2019 19:08

- Hakk i plata bygger ikke tillit

Leserinnlegg
20. juli 2019 10:16

- Ran på høylys dag å skrote samfiskeordningen

Leserinnlegg
1 kommentar19. juli 2019 09:28

- Jernbane-nei i nord fra politiske dverger i sør

Kommentar
4 kommentarer19. juli 2019 08:56

- Et skikkelig løft for kystflåten

Leserinnlegg
5 kommentarer17. juli 2019 17:10

Togskammen i nord

Leserinnlegg
15. juli 2019 09:07

Bærekraftig havbruk

Kommentar
14. juli 2019 09:19

Forby turister å ta fisk over grensen

Kommentar
5 kommentarer13. juli 2019 19:52

Levendelagret torsk kan bli en suksess i USA

Kommentar
1 kommentar13. juli 2019 09:15

- Vår grådighet er blitt måkenes sult

Leserinnlegg
2 kommentarer10. juli 2019 12:40

Økt bearbeiding?

Kommentar
7. juli 2019 20:26
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...