DIREKTE: En slaktebåt som er under bygging skal hente laksen direkte fra merdene, slakte den om bord og frakte fisken direkte til markedet.Foto: Anders Furuset/Intrafish
DIREKTE: En slaktebåt som er under bygging skal hente laksen direkte fra merdene, slakte den om bord og frakte fisken direkte til markedet.Foto: Anders Furuset/Intrafish

Arbeid blir mindre viktig. Erstatningen ser ut til å bli ulike former for skatt.

Slaktebåter bør ikke bli et spørsmål om dyrevelferd og trafikksikkerhet. Det er viktigere enn som så.

Kommentar
Skrevet av15. april 2018 18:34Oppdatert:
16. april 2018 09:17

Et spansk verft er i disse dager i full gang med å bygge en slaktebåt for det norske selskapet Sekkingstad og Haugland-gruppen. Båten skal etter planen hente laksen direkte fra merdene i Norge, slakte fisken om bord og levere den til videreforedling i Danmark. 

zoomArne Fenstad, journalist i Fiskeribladet.
Arne Fenstad, journalist i Fiskeribladet.

Operasjonen vil utvilsomt fjerne en del trailere fra norske veier og sånn sett føre til bedre trafikksikkerhet og mindre klimagassutslipp. For laksens del er det sikkert også bedre med en kjapp og smertefri død framfor å bli fraktet og pumpet inn og ut av en brønnbåt. 

Men for folk som bor langs kysten er det enda en operasjon som gjør at oppdrettsnæringa legger igjen mindre penger på kaikanten.

Torsdag ble slaktebåtene tatt opp i Stortinget gjennom en interpellasjon av oppdrettspolitisk talsperson Ruth Grung (Ap). Hun viste til akvakulturloven, som sier at oppdrett skal bidra til verdiskaping, og sa at «dersom vi kommer i den situasjon at disse båtene skal opereres med utenlandsk mannskap, levere direkte på kontinentet og på sikt muligens ha utenlandsk eierskap, er det lite motivasjon for kommuner til å stille sjøareal til disposisjon når det gir så få arbeidsplasser.»

Hitra-ordfører og leder i Nettverk for fjord- og kystkommuner, Ole Haugen, sa det på en annen måte overfor Fiskeribladet: «Hvis det får bre om seg med slaktebåter i framtiden, slik at slaktevirksomheten flyttes fra anlegg på kysten til slakting på båt, er vi i ferd med å bli en bananrepublikk.» 

I tillegg til arbeidsplassene knyttet direkte til oppdrett, skaper næringa rundt 9500 jobber direkte hos teknologi- og serviceleverandørene, mens resten av næringslivet får ringvirkninger som tilsvarer rundt 12000 arbeidsplasser, ifølge Sintef.

For folk som bor langs kysten er det enda en operasjon som gjør at oppdrettsnæringa legger igjen mindre penger på kaikanten

Laksenæringa bidrar ikke bare til verdiskaping gjennom arbeidsplasser. De legger også igjen penger i kommuner og fylkeskommuner via havbruksfondet når det kjøpes nye konsesjoner eller når gamle utvides. Det er også foreslått å innføre en produksjonsavgift per kilo laks i tillegg til havbruksfondet. Det vil eventuelt sikre jevnere inntekter til kommunene fra oppdretterne. Forslaget møter motstand blant oppdretterne, men ordfører Haugen mener at om konseptet slaktebåt brer om seg, vil et viktig argument mot en arealavgift eller produksjonsavgift, at de skaper arbeidsplasser, bli svekket. 

Slaktebåtene er ikke det eneste som trekker i retning av færre arbeidsplasser innen oppdrett. Merder i mer utsatte havområder vil gjøre arbeidet på merdkanten mer risikofylt, og ingeniørene løser problemet med droner og teknologi som har som mål å kunne drive lakseoppdrett helt uten mennesker. 

Trenden går i retning av at direkte arbeid med det som skaper verdier, blir mindre viktig. Erstatningen ser ut til å bli ulike former for skatt. Tendensen er også begynt i fiskerinæringa hvor det diskuteres ressursrentebeskatning.

Det er fortsatt et godt stykke igjen før oppdrett og fiskeri kommer på samme nivå som oljenæringa, der skattesatsen nå er på 78 prosent. Men om hver teknologisk nyvinning som effektiviserer drifta for råstoffnæringene, fører til en ny skatt, er det ikke utenkelig at man en dag kommer dit. 

Spørsmålet er om det er en ønskelig utvikling. Hvis flere skal leve av skatten fra verdiene istedenfor arbeid med verdiene, mister man kanskje noe. På den andre siden er det mye tryggere.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Juks eller krim?

Kronikk
21. juli 2018 16:00

Levendefangst og levendelagring er framtiden

Kommentar
1 kommentar19. juli 2018 12:18

Hva er fiskekriminalitet?

Leserinnlegg
3 kommentarer18. juli 2018 17:00

På grillen: Tilapi...kva?!

Kommentar
1 kommentar18. juli 2018 13:19

Tid for en god prosess

Leserinnlegg
16. juli 2018 11:30

Må vi tenke nytt om bærekraft?

Kommentar
1 kommentar14. juli 2018 10:37

Hvorfor går det så tregt med lukka anlegg?

Leserinnlegg
3 kommentarer13. juli 2018 18:50

- Sjømatrådets arbeid viser resultater

Kommentar
12. juli 2018 20:38

Mr «No Fish» til minne

Kommentar
11. juli 2018 13:38

- Ingen vet egentlig om fiskerinæringen er lovlydig

Leserinnlegg
1 kommentar11. juli 2018 09:49

Slipp kvinnene til i organisasjonsarbeidet

Kommentar
11. juli 2018 07:00

Klippfisk og brassespark

Leserinnlegg
1 kommentar9. juli 2018 21:00

Kamp om penger

Kommentar
8. juli 2018 18:40
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies Fiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...