Krillfisket representerer potensielt en ytterligere trussel mot livet i Sørishavet, dersom det ikke forvaltes på en forsvarlig måte.Foto: Daniel Beltra
Krillfisket representerer potensielt en ytterligere trussel mot livet i Sørishavet, dersom det ikke forvaltes på en forsvarlig måte.Foto: Daniel Beltra

Føre var i sør

Leder
18. mars 2018 20:35Oppdatert:
19. mars 2018 08:17

Miljøorganisasjonen Greenpeace vil verne større geografiske områder i Antarktis for å beskytte et utsatt dyreliv. Dagens krillfiske truer annet dyreliv i området, og det er på tide næringsinteressene begynner å ta større hensyn, mener miljøvernerne. Innspillene fra miljøorganisasjonen skal vi lytte til, for fiskerinæringen må ikke drive et krillfiske som går ut over av andre arter. Det bør ikke være vanskelig å etterfølge disse miljøønskene. Alternativt slår det bare tilbake på næringen.

I nesten 40 år har det antarktiske krillfisket vært det største fisket i Sørishavet, og både Russland, Japan, Chile, Ukraina, Sør-Korea, Polen og Norge er eller har vært viktige aktører. Helt siden 1991 har det vært satt av en fast årlig kvote på 620.000 tonn krill å fiske i Antarktis. Men de årlige  fangstmengdene har hele tiden være lavere, og i fjor ble det fisket om lag 300.000 tonn. 

Krillfisket i Antarktis blir av mange omtalt som det mest bærekraftige fisket i verden, og forskerne har lenge poengtert at dagens krillfisket foregår innenfor trygge nivåer. Det er ingen fare for at bestanden blir fisket ned, noe som blant annet har ført til at krillfisket er blitt miljøsertifisert (Marine Stewardship Council). Det viser at krillfiskerne har tatt miljøet på alvor.

Norske styresmakter må bringer krill-reguleringene opp på et internasjonalt nivå

Krillen er selve nøkkelen i det Antarktiske økosystemet, og er viktig mat for hvaler, pingviner, blekksprut, sel, sjøfugl og fisk, men er også under press både som følge av klimaendringer og fra en økende fiskeflåte. Krillfisket representerer derfor potensielt en ytterligere trussel mot livet i Sørishavet, dersom det ikke forvaltes på en forsvarlig måte. Dette faktum er på tide blir internasjonalt aktualisert.

Det er nettopp her Greenpeace ønsker å rette søkelyset, og foreslår verneområder på 30 kilometer fra kysten for å verne annet dyreliv. Greenpeace mener at føre var-prinsippet bør stå enda høyere i kurs enn i dag, siden vi ennå ikke vet hvordan krilltrålingen påvirker det allerede utsatte dyrelivet i området. Norske selskaper har bærekraftsperspektivet høyt i bevisstheten, og er ikke nødvendigvis verstingene i dette fiskeriet. Nettopp derfor er det viktig at disse selskapene går foran som gode eksempler - og bidrar til at andre nasjoner følger etter. 

For det første er det viktig å opprettholde det balanserte uttaket av krill i regionen, men det er likevel minst like viktig å sørge for at dagens krillfiskeri ikke slår negative i økosystemet. Derfor bør næringen lytte til Greenpeace sine krav. Det er også på tide at norske styresmakter bringer denne type reguleringssaker opp på et høyere internasjonalt nivå. Dersom Norge kan presse på for at andre krillnasjoner føler opp, kan det være med på å trygge dyrelivet og føre til et enda bedre bærekraftig fiskeri. Det bør vi ha som mål.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...