Saltfisk: Torsk saltet i Nord-Norge har historisk vært den viktigste innsatsfaktoren i klippfiskproduksjonen både i Norge og PortugalIllustrasjonsfoto: Jørn Mikael Hagen
Saltfisk: Torsk saltet i Nord-Norge har historisk vært den viktigste innsatsfaktoren i klippfiskproduksjonen både i Norge og PortugalIllustrasjonsfoto: Jørn Mikael Hagen

Klippfisk vinner i norsk hvitfiskindustri

Konkurransen om torsken øker for norsk klippfiskindustri. Likevel er produksjonsvolumet av klippfisk av torsk relativt stabilt. Det forteller om en konkurransedyktig industri med høy betalingsevne i råstoffmarkedet.

Leserinnlegg

Klippfiskindustrien er bærebjelken i norsk hvitfiskindustri. Totalt ble det eksportert 38 156 tonn klippfisk av torsk med en eksportverdi på MNOK 2 442 i fjor. Produsentene bruker først og fremst fryst torsk, fersk torsk og saltfisk som råstoff i produksjonen. Det gjør at klippfiskindustrien skiller seg fra andre deler av hvitfiskindustrien, fordi råvaremulighetene er langt flere. Hvor viktig de ulike kategoriene er, varierer fra år til år, men våre analyser antyder at 50 prosent av råstoffet kommer er fryst sløyd og hodekappet torsk (hg), 27,5 prosent fersk hg, 12,5 prosent importert fryst hg og 5 prosent saltfisk utenfor egen bedrift. Et viktig poeng er at konkurransen i alle de fire råvarekategoriene øker.

Fryst torsk

Fryst torsk er i dag den viktigste innsatsfaktor i produksjon av klippfisk i Norge. I takt med kvoteøkningen har mengden eksportert sløyd og hodekappet torsk økt. I tillegg til klippfiskproduksjon i Norge går den fryste torsken enten til filetproduksjon i lavkostland eller til produsenter nær markedet, hvor den foredles til mer bekvemmelige produkter som «refresh» eller «convenience-produkter». På produktsiden er det særlig «refresh» eller tinte fileter basert på fryst råstoff som har etablert seg som en ny og stor konkurrent for klippfisk.

Flere av rederiene har likeledes opprettet egne eksportselskaper hvor mye av fisken låses inne i etablerte verdikjeder og ikke går via auksjoner. Tall fra SUROFI forteller at 46 prosent av torsken gikk på auksjon i 2013 mot 38 prosent i 2017, mens andelen torsk på kontrakt økte fra 36 prosent til 45 prosent i samme periode.

Fersk torsk

En klar trend de siste årene har vært økt eksport av fersk hel torsk til europeisk filetindustrien. Det har gitt økt konkurranse på første hånd og flere nyetableringer på land fordi det er færre inngangsbarrirer for eksport av fersk torsk enn i andre produktkategorier. 

Trolig har enkelte aktører i Nord-Norge kvittet seg med flekkemaskiner og rendyrket sin satsning på fersk torsk. Konsekvensen er at de har mistet noe av fleksibiliteten i råstoffmarkedet og er mer låst mot fersk torsk enn tidligere og ikke like enkelt kan bytte til for eksempel saltfiskproduksjon.

Saltfisk

Flere av de største klippfiskprodusentene har egen produksjon av saltfisk i Nord-Norge. Saltfisken fraktes fra Finnmark, Troms eller Nordland for tørking til klippfisk i Møre og Romsdal. I våre analyser har vi betraktet dette som produksjon av klippfisk fra ferskt råstoff, fordi hele produksjonsprosessen skjer i samme selskap.

Torsk saltet i Nord-Norge har historisk vært den viktigste innsatsfaktoren i klippfiskproduksjonen både i Norge og Portugal. Økt fleksibilitet har gitt langt flere anvendelser av torsken og mengden saltet torsk til eksport har falt. Parallelt går saltfisken som i dag eksporteres til Portugal først og fremst til utvanning og ikke klippfiskproduksjon.

Import

Et fjerde råstoffalternativ er import av fryst torsk. Tall fra Sjømatrådet viser at det ble importert 12 836 tonn fryst torsk til Norge i fjor mot 15 821 tonn i 2016. De viktigste eksportørene av fryst torsk til Norge er Russland, Grønland, USA, Færøyene og Island. En slik import forteller mye om konkurranseevnen til norsk klippfiskindustrien. Importalternativet er særlig viktig i perioder med lave torskekvoter i Norge.

Implikasjoner

Våre analyser viser at klippfiskindustrien har flere råvarealternativer en annen hvitfiskindustri, fordi de kan bruke både fersk og fryst hg og saltfisk, i tillegg kommer muligheten for å importere fryst hg fra utlandet. Industrien evner å nyttiggjøre seg denne fleksibiliteten fordi man er flink til å allokere riktig råstoff til riktig marked, fordi det ikke er alt råstoffet som passer til alle marked. Det gir grunnlag for industriell produksjon og bedre utnyttelse av eksisterende produksjonskapasitet enn for annen norsk hvitfiskindustri.

Fryst torsk vil trolig fortsette å være den viktigste innsatsfaktoren i klippfiskproduksjonen. Det forutsetter imidlertid at råstoffet er tilgjengelig for de som over tid betaler best for torsken og at det må være attraktivt for utenlandske fartøy å levere fryst torsk i Norge. En trussel er at russiske aktører de siste årene har bygd opp egne verdikjeder med transport direkte til havner i blant annet Nederland. Klippfiskbedriftene vil likeledes profitere på at GATT-kvoten som gir tollfrihet på 25 000 tonn klippfisk til EU opprettholdes, en avtale som er særlig fordelaktig for de som anvender fryst torsk med tredjelandsopprinnelse.

Fryst torsk vil trolig fortsette å være den viktigste innsatsfaktoren i klippfiskproduksjonen. Det forutsetter imidlertid at råstoffet er tilgjengelig for de som over tid betaler best for torsken og at det må være attraktivt for utenlandske fartøy å levere fryst torsk i Norge

Fortrinnet til salterne i Nord-Norge er at portugiserne ønsker saltfisk produsert av ferskt råstoff. Prisen som norske eksportører oppnår på saltfisk av torsk til utvanning gjør at det ofte ikke er lønnsomt å tørke fisken til klippfisk i Norge. En må imidlertid stille seg spørsmål om hvorfor portugisiske produsenter velger saltfisk og ikke klippfisk i produksjonen, i et marked hvor «bacalhau» tross alt er saltet og tørket torsk.

Kronikkserie

Bransjeanalytiker Sjømat i Nordea Bank AB, Finn-Arne Egeness, har skrevet en serie kronikker om torsken. 

Dette er del 5 og handler om fellesnevnere for torskesuksesser.

Del 1 handlet om foredling av torsk i de nordiske landene, og sto på trykk mandag 12.mars.

Del 2 handlet om hvor den norske torsken skal foredles i framtiden, og sto på trykk onsdag 14.mars.

Del 3 handlet om konsekvensene av lavere torskekvoter, og sto på trykk 16.mars.

Del 4 handlet om klippfisknæringas posisjon i kampen om torskeråstoffet, og sto på trykk mandag 19. mars.

Prisutvikling

Hittil i år har ikke eksportprisen på fersk torsk økt tilsvarende førstehåndsprisen. Det antyder presset lønnsomhet i produktkategorien. Likeledes er det grunn til å tro at den interne transporten av fersk torsk fra Nord-Norge til Sunnmøre for klippfiskproduksjon er noe høyere i år enn hva tilfellet har vært de siste årene. Den ferske torsken som fraktes med bil gir heller ikke samme mulighet for optimal utnyttelse av produksjonen, fordi kvaliteten på fisken ofte varierer mer enn for fryst og fordi leveransetidspunktet gjør at man ofte må produsere utenom normal arbeidstid eller ikke utnytter produksjonskapasiteten optimalt.

Til tross for økt råstoffkonkurranse er klippfiskindustrien konkurransedyktig og historisk har forbrukerne vært villig til å betale mer for klippfisken i euro enn hva prisen er i dag. Prisutviklingen er for klippfisk er likeledes bedre enn for fersk torsk hittil i år. Dermed er det grunn til å tro at klippfiskindustrien også vil være en av råstoffvinnerne framover.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

- Markedsfør fisk som noe bærekraftig

Kommentar
17. oktober 2018 05:00

Skattesurr på lederplass

Leserinnlegg
16. oktober 2018 20:20

Misvisende om lusemidler fra Lerøy Seafood Group

Leserinnlegg
2 kommentarer16. oktober 2018 11:06

Markedsføring av pelagisk fisk

Leserinnlegg
16. oktober 2018 05:00

Klimasinker i Nordland

Leserinnlegg
15. oktober 2018 20:04

Avgift på grønn skipsfart skader miljøet

Leserinnlegg
15. oktober 2018 17:03

Fedje-ubåten må opp i Stortinget

Leserinnlegg
1 kommentar14. oktober 2018 11:21

SV er ikke på lag med oss

Leserinnlegg
1 kommentar13. oktober 2018 18:54

Hvem vrir på ord, Sandvik?

Leserinnlegg
1 kommentar13. oktober 2018 12:34

Fravær av journalistikk

Leserinnlegg
7 kommentarer12. oktober 2018 14:07

Kysten avlives av laksemilliardærer

Leserinnlegg
3 kommentarer12. oktober 2018 05:00

Takk til våre sjømenn som aldri mønstrar av

Kommentar
7 kommentarer10. oktober 2018 05:00
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...