Rognkjeks: Oppdrett av rognkjeks startet opp i 2011, og det har siden vært en stadig etablering av nye produksjonsanlegg for å dekke etterspørselen.Arkivfoto: Anders Furuset
Rognkjeks: Oppdrett av rognkjeks startet opp i 2011, og det har siden vært en stadig etablering av nye produksjonsanlegg for å dekke etterspørselen.Arkivfoto: Anders Furuset

Fra ufesk til rensefisk

Rognkjeks er nå er den tredje viktigste oppdrettsarten her til lands.

Kronikk
Skrevet av24. mars 2018 08:31

Cyclopterus lumpus er det latinske navnet på fiskearten rognkjeks. Det er egentlig bare hunnen som kalles rognkjeks, mens hannen heter rognkall. Fisken finnes langs hele norskekysten. Rognkjeks brukes som matfisk i enkelte land men i Norge har fisken hovedsakelig blitt fangstet på grunn av rognen som er blitt foredlet til kaviar. I og med at den har vært lite attraktiv som matfisk har den blitt omtalt som ufesk». 

I dag har rognkjeksen fått ny anvendelse som såkalt rensefisk som spiser lakselus av oppdrettsfisk. Interessen for å bruke rognkjeks som rensefisk for laks i oppdrett har økt sterkt de siste par årene. Bakgrunnen for dette er at produksjonen er enklere enn for andre arter rensefisk, den vokser raskere enn leppefisk og at de første livsstadiene hos rognkjeks er enklere å kontrollere. I tillegg er rognkjeksen aktiv som lusespiser ved lavere temperaturer enn leppefisk og egner seg derfor som rensefisk i nordlige deler av Norge.»

Oppdrett av rognkjeks startet opp i 2011, og det har siden vært en stadig etablering av nye produksjonsanlegg for å dekke etterspørselen. I dag antas det at om lag 20 kommersielle aktører produserer rognkjeks for salg. I kjølvannet av lakselusas økte resistens mot legemidler og såkalte grønne oppdrettskonsesjoner har etterspørselen etter rensefisk vokst formidabelt. Rognkjeks er nå er den tredje viktigste oppdrettsarten her til lands. I 2017 ble det produsert rundt 33 millioner rognkjeks i Norge, til en omsetningsverdi på rundt 700 millioner kroner.

Akvaplan-niva’s rolle

Allerede i 2002 ble det i en rapport fra Gildeskål Forskningsstasjon (GIFAS) fremhevet at det så ut til at rognkjeks spiste lakselus. Det var imidlertid ikke før Akvaplan-niva (APN) fulgte opp med den første forskningssøknad på rognkjeks i 2010 at det ble fart på sakene. Siden da har APN og GIFAS arbeidet tett med flere store oppdrettsselskaper om å utvikle bruken av arten på en bærekraftig og lønnsom måte. Også Norsk Oppdrettsservice var tidlig ute med sitt rognkjeksarbeid. I 2015 mottok Norsk Oppdrettsservice og Akvaplan-niva sammen Fiskeridirektoratets Miljøpris for arbeidet med å utvikle rognkjeks som oppdrettsart. I dag bidrar forskere og rådgivere ved Akvaplan-niva både til utvikling av produksjonen av rognkjeks og til å løse utfordringer knyttet til bruk av rognkjeks i laksemerd. Vi har bistått flere av de selskapene som i dag driver kommersiell rognkjeksproduksjon og sammen med våre samarbeidspartnere holder vi også stadig kurs knyttet til artens oppdrettsbiologi og velferd.

Kontroll på biologien

Det er store kunnskapshull når det gjelder biologien til rognkjeks og om sykdommene som kan ramme disse fiskene Akvaplan-niva deltar derfor i en rekke forskningsprosjekter på rognkjeks. Våre merd-forsøk med laks og rognkjeks har vist at rognkjeks har et stort potensial som lusespiser og at man kan oppnå opp mot 97 % fjerning av hunnlus på laksen. Det har imidlertid vist seg at det knytter seg noen utfordringer til stamfiskhold og produksjon av rogn og melke fra rognkjeks. Det er derfor et behov for økt kunnskap om de grunnleggende mekanismene rundt artens kjønnsmodning. Dette er i fokus i vårt forskningsprosjekt STAMINA som skal kartlegge de biologiske mekanismene som styrer rognkjeksens reproduksjonssyklus. Det overordnede målet for prosjektet er å etablere en årstidsuavhengig produksjon av rognkjeks. Ved å kontrollere reproduksjonssyklusen til rognkjeks kan man oppnå en helårlig egg og yngel produksjon og dermed produsere rognkjeks som er tilpasset utsett av laksesmolten i merd. Slike utsett skjer i dag i 11 av årets 12 måneder.

Jakten på superluse-spiserne

Ikke all rognkjeks er like glad i å spise lakselus. I en tidligere studie ved Akvaplan-niva i samarbeid Gildeskål Forskningsstasjon, fant forskerne at tilbøyeligheten til å spise lakselus hos rognkjeks i større grad arves fra mor. Lakselus bidrar ikke særlig til rognkjeksens ernæring og vi vet lite om hvorfor rognkjeks egentlig spiser lakselus. Vi antar at det er å anse som relativt lett tilgjengelig ekstra mat dvs. en slags «fast-food» eller «snacks» som gir variasjon i kosten. Rognkjeks ser ut til å leve i en slags symbiose med laksen, laksen står nemlig helt i ro for at rognkjeksen lettere skal kunne spist lusa. Rognkjeksen har størst preferanse for ho-lakselusa og dette er fordelaktig fordi det jo er denne som formerer seg og bidrar til spredning av lus. At lusespising hos rognkjeks er et arvelig trekk, bidrar til at vi sannsynligvis kan avle frem rognkjeks som har større preferanse for lusespising. Akvaplan-niva jobber derfor målrettet for å avle frem fremtidens «superlusespisere» i samarbeid med oppdrettsnæringen.

Uutnyttet ressurs

Fiskevelferdsproblematikk og rognkjeks er et hett tema for tiden da mye av rognkjeksen dør under produksjon, spesielt i sjøfasen. APN har også pågående forskningsprosjekter på denne tematikken. Det er også problematisk at rognkjeksen er en uutnyttet ressurs etter at den er ferdig som lusespiser. Det er nemlig den unge rognkjeksen som er mest glad i å spise lakselus og etter at fisken har nådd en størrelse på 400-600 gram så er den ikke så interessert i lakselus lenger. Derfor har forskere ved Akvaplan-niva studert mulig gjenbruk av rognkjeksen. Gjennom dette fant de at utvinning av biprodukt av rognkjeksen er utfordrende pga. høyt vanninnhold og fiskens noe spesielle fasong. Forutsatt teknologiutvikling finnes det imidlertid muligheter for utvikling av verdifulle produkter til nærings- og legemiddelindustri. Rognkjeksen er rik på flerumettede fettsyrer men utbyttet av fiskemel og -olje er for lavt til at en slik produksjon skal være kostnadseffektiv med dagens metoder.

zoomTrude Borch, seniorforsker Akvaplan-niva
Trude Borch, seniorforsker Akvaplan-niva

Prosjektet konkluderte med at det vil være ressurskrevende å utvinne biprodukter fra rognkjeks og at man derfor bør fokusere på tilpassing til eksisterende markeder i Kina. Islandsk rognkjeks er allerede i ferd med å få et fotfeste i Kina og kinesernes preferanser for usløyd porsjonsfisk passer godt med størrelsen på rognkjeks etter ett år i laksemerd. Godt at Kina har andre matpreferanser enn oss!

Islandsk rognkjeks er allerede i ferd med å få et fotfeste i Kina

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Mulighetene finnes i havet

Kommentar
28. juni 2020 11:02

Debatt: - Hev U-864

Leserinnlegg
27. juni 2020 19:08

Grumsete vann i RAS-produksjon av fisk

Kronikk
27. juni 2020 10:29
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.